– Når tilsynelatende friske oppegående mennesker, med hus, hjem, båt, bil , kone og barn, går til det forferdelige skrittet å ta livet av sine egne barn- hva skjer egentlig? Er det en akutt black out? Er det bunnløs fortvilelse som får foreldre (oftest fedre?) til å gjøre noe så grusomt?
– Normale friske foreldre har en ting felles, frykten for at barna sine skal forulykke, havne i trøbbel, en ulykke e.l Derfor er det så veldig vanskelig å forstå, hva driver mennesker til en sånn utvei? Hvorfor ta med seg uskyldige liv inn i døden på en så rå og brutal måte? Her er det mange spørsmål som det helt sikkert ikke er noe fasit svar på. Men at psykisk helsevern i Norge ligger med brukket rygg er hevet over en vær tvil. Det er et skrikende behov etter dyktige psykiatere i Norge, regjeringen i dette land må få opp øynene for at dette er et problem som nesten har eksplodert de siste årene.
I perioden fra år 2000 og fram til i dag har 23 barn er drept eller mishandlet til døde av sine biologiske fedre. Stefedre har tatt livet av to barn. Mens i 2002 i Bergen ble både mor og far dømt til fire års fengsel for å ha mishandlet deres 3 måneder gamle datter til døde. På Kalbakken i 2006 drepte storebroren sin 13 år gamle lillesøster og to andre søstre på 27 og 24 år. Storebroren ble dømt til 21 års fengsel.
Våre barn er vår framtid og verdens viktigste. De har krav på omsorg og beskyttelse, ikke minst fra egne foreldre.
– Familier går i oppløsning, barn får to hjem, det er en vanskelig situasjon for alle involverte, men fra det til å drepe, og drepe sine barn er så hinsides all mulig rasjonell tankegang… uskyldige som de er oppe i det hele. Dette er et problem som de som styrer dette landet må ta på alvor. Vi kan IKKE akseptere at folk skal bli så psykisk syke at det ender med at barn blir dratt i døden av de som står dem nærmest, og det som skal være det tryggeste de har …
Uansett hvor det skjer så er det et psykisk sykt menneske som forårsaker tragedien.
Det må brukes enorme beløp til å styrke psykisk helsvern i Norge, og det raskt! Vi har ikke et barn til å miste …
Vargas
Flott post!! Jeg skjønner heller ikke ha som går gjennom hodet til disse menneskene.. “Får ikke jeg, så skal ingen ande få heller”-mentalitet kan vi ikke godta! Det er alt for mange idag som trenger oppfølging og psykisk hjelp.. Mange fler enn de vi hører om…
Vanskelig tema.Grusomt og skremmende.Men utrolig viktig å snakke om.
Ja hva er det som får noen til å drepe sine egne barn det kan du si.
Bunnløs sorg og fortvilelse som går over i ren galskap? tenk å komme til seg selv og huske at man har man selv er årsaken til at man har mistet det viktigste i livet. Og ja det finnes mennesker som tenker det Glaskår sier:får ikke jeg skal ingen andre heller..vet ikke hva man skal gjøre med slike jeg.Mer ressurser til psykiatrien er en start.
Jeg bruker medias fokusering når dette hender, som min kilde. Uten at det gir noe fasitsvar. Jeg har enda ikke hørt om en mor som har gått til det grusomme skritt å drepe sitt eget barn, ikke i Norge. Men ikke alle tragedier blir kjent heller. Jeg ville bruke min mulighet på min blogg til å belyse behovet for å øke støtten til Psyskisk helsevern, som jeg ser på som alt for dårlig!
Takk for ditt innlegg Archana:)
Det er ikke “flest fedre” som dreper sine barn. Etter fødselen sliter mange kvinner med fødselsdepresjon, som i ekstreme tilfeller kan føre til at liv går tapt. Og det er da mange flere historier om mødre som dreper sine barn i media? Jeg tenker da på de kvinnene som føder et barn for så å etterlate det ute for å dø, som i Stavanger i høst da en kvinne la sin nyfødte baby i en plastpose. Eller hun jenta i USA som fødte på fest, og kastet barnet sitt i søppelkassen utenfor!
Men ser poenget ditt. Og det er helt grusomt og ufattelig at et helt uskyldig barn dør på denne måten… Tanker går til moren og familien som sitter igjen.
Jeg sikter til de mange saker den siste tiden- i media- der det er fedre i Norge som velger å ta med sine barn i døden. Du har helt rett i at det nylig har skjedd i Norge også, så der har jeg nok vært litt snar i mine påstander. Men jeg mener det er langt fler fedre som tar med seg et av sine barn i døden. Og det kan vi ikke akseptere. I ett av verdens rikeste land bør vi bruke penger på et bedre utbygd psykisk helsevern med nok kyndig kompetanse, og det har vi ikke gjort pr. i dag desverre.
Takk for ditt innlegg Emma:)
Du skriver bra!