I BUTIKKEN SER DU GJENNOMSNITTSMENNESKET

I butikken møter du mennesker fra alle samfunnslag, i alle aldre og fra forskjellig nasjoner.

– Du møter den somaliske kvinnen med tre barn på slep, som mistet sin mann før hun klarte å komme seg til Norge. Hun kjøper to kg bananer og to liter hel melk. Pose har hun allerede lært seg å ta med hjemmefra. Et hjem med to rom og kjøkken, foreløpig uten gardiner. Naboene strirrer mer enn de snakker.

I butikken møter du mennesker som alle har sine egne selvstendige liv, utenfor butikken. Alle er på samme sted i samme ærend for å få tak i det daglige brød. Noen møter kjente og slår av en prat. Andre er sent ut og vet det er flere som venter sultent der hjemme.

– I møte med andre mennesker ser man ofte om det er en bra eller dårlig dag. Noen skjuler bunnløs sorg etter tapet ev et nært familiemedlem, andre er så forelsker at de ikke klarer å holde seg adskilt og kysser seg mellom reolene og husker knapt hva det skal bli til middag når de endelig er hjemme.

I butikken er det ikke bare kassadamen som jobber, det er representanter fra næringslivet som hjelper til å få ute sine varer i hyllene. Freia-damen lemper “sjokk-selgeren” full av Dajm og Twist. TINE-mannen sørger for at det er yoghurt og meieriprodukter til alle.

Og en representant for “Sequritas” er på jobb i sivil, for å avdekke butikktyveri m.m. Det stjeles for milliarder av kroner i Norge hver eneste år.

I butikken møtes mennesker i alle aldre. Fru Hansen har fått trygd, men ikke vært ute på over en måned, det er tomt i kjøleskapet, men er ikke så sikker på om hun greier å bære all maten hun trenger- helt hjem. Til tross for at hun har med trillebagen.

Det er mennesker som må tilfredsstille sulten i lunsjen. På 30 minutter skal tre rundstykker med pålegg, et skolebrød og en “Troika” fortæres av elektrikeren som er kjapt innom, og det hele skylles ned med 0,5 liter Cola.

I møte med andre mennesker så lukter det fra stram svette, til alt for mye parfyme. Noen lukter ingenting. Ikke en gang seg selv.

Man hører barnegråt, latter og hektisk aktivitet fra butikkmedarbeidernes forklaring i hvilken retning sukkerbitene er plassert. Og “pip-“pip”-“pip” fra de grådige kasseapparatene.

Når butikk-besøket er over går noen hjem til sitt, andre tilbake til jobb.

I møte med andre mennesker så ser man gjennomsnittet av handlende mennesker som raser gjennom livet. Sine egne liv.

For de fleste er det bare en tilfeldig dag i livet …

Vargas