Vanskelig å få deg til å føle kjærligheten min. Har du kjent på det noen gang? Å ikke nå fram med følelsene dine, verken med ord eller handling?

Vanskeligst er det kanskje når man er ung, forelsket og naiv. Både å vise og fortelle. 

Men også når man opplever som en mor eller er far til utakknemlige barn, som aldri er fornøyde med hva man gjør for dem, eller til ungdom som ikke ser deg, eller har tid til deg. Når du føler å ikke få noe tilbake, fordi du elsker så inderlig og ubetinget.

Kanskje er det det å være en forelder, å gi av seg selv. Ubønnhørlig og alltid.

Les også: Vargas12.com skriver om det du snakker om!

Mangelen på respons eller redselen for at din sønn eller datter skal tro du ikke bryr deg, fordi de selv ikke har åpnet for å kjenne på kjærligheten du ødsler av?

Hvordan kan man dyrke det viktigste av alt i verden så full av rå og brutal ondskap at man verner seg selv, rent mentalt, fra galskapen.

Bildene som ruller over skjermen, om sønderknuste boliger i Syria, bilder av livredde barn som ikke har verken, mat, seng eller foreldre, kan man egentlig klage da? Som nordmann i trygge Norge? Burde ikke hver og én av oss heller bryte sammen i krampegråt og sorg for alle de uskyldige ofrene i Aleppo?

Vanskelig å få deg til å føle kjærligheten min.

Hvor er troen på kjærlighet, hvordan kan vi tro på en bedre verden? Når vi hører skrekk-historien fra politiets rapport om overgrep mot norske barn, i pedofil-opprullingen i Bergen. Der angrep og voldtekt på ufødte barn var planlagt. Som om ondskapen har tatt over, kan vi la det skje? Hvordan er det mulig?

Og hvordan fortelle egne barn om krigens uvirkelige råskap? Hvordan svare på spørsmål som: “Er det ingen som er glade i barna i krigen i Syria, mamma?”

Troen på fred i Syria, troen på at kjærligheten, troen på at du skal få tilbake med renter, når egne barn ser deg, klemmer deg og sier de elsker deg, troen på at kjærligheten skal seire, er det som får oss opp av sengen, hver eneste dag. Det burde i hvert fall være nok. Noen blir liggende.

Fantastiske Adele er stor trøst til verdens borgere, hun har makt, troverdighet og blir hørt gjennom sine magiske tekster. Verdens største og viktigste artist, en mester på å formidle kjærlighet, kjærlighetssorg og kanskje viktigst, troen på ekte kjærlighet mellom mennesker. Adeles musikk, gir oss håp for framtiden.

Make You Feel My Love” en av artisten mange suksess-låter fra albumet “21”. “Få deg til å føle min kjærlighet”. Å si at jeg elsker deg, er kanskje ikke lett for alle, men å vise at du ‘elsker’ kan gjøres på en rekke forskjellige måter. Og det er ikke alltid så viktig at mottakeren vet, så lenge du er sikker i din sak.

Det er nok at du er tilgjengelig.

De fleste foreldre har mye kjærlighet, og det er barnet eller barna som med rette får mesteparten. Faktisk er det nok, å bare være fysisk og psykisk tilstede for barnet, uansett alder.

Har du spedbarn, bør barnet få nok mat, fysisk nærhet og ren bleie ved behov. Når barnet blir eldre krever det også din fulle oppmerksomhet, men på en annen måte. Du kan blant annet kommunisere med vedkommende.

Ja da, det er tøft å leve, langt verre for alle som opplever krigen på nært hold enn for oss i trygge i Norge, naturligvis. Men setter vi livet i perspektiv, har vi de samme ønskene og håpene.

Barn i Aleppo håper at de skal overleve, komme videre med sine liv og et ønske og håp om fred. Slik vi håper å få oppleve kjærligheten på nært hold med våre nærmeste. Også i fred og fordragelighet.

Livet er som en boks med sjokolade som “Forrest Gump” i Tom Hanks skikkelse sa det. Å spise sjokolade alene, er aldri det samme som å dele den med andre.

Mennesket, er og blir menneskets glede, derfor skal du tørre å vise din kjærlighet til de som trenger det, og de som fortjener å høre det. Enten det er dine barn eller dine foreldre.

Tenk deg selv, hvor lykkelig du blir den dagen du vet du blir elsket, og lykkes med å få den du elsker til føle det. På ordentlig. Måtte alle uskyldige sivile i krig, snart få fred nå.

Størst av alt er kjærligheten.

Vargas

Pin It on Pinterest