Bro, bro brille. Bronnie Ware, en australsk sykepleier som fikk jobbe med døende pasienter som bare hadde få uker igjen av livet, og som ble pleiet i sine hjem på dødsleiet; fortalte Bronnie om sine liv og ikke minst hva de angret på – og hva de ikke hadde fått utrette i livet.
Svarene var ikke like, men de hadde en rød tråd som gikk igjen hos mange.
Menn angret på at de jobbet for mye, at de ikke brukte mer tid på familien. Kvinner angret også på arbeidsmengden, at de ikke tok vare på de nærmeste vennene og at de ikke tok grep i sitt eget liv langt tidligere. Mange av de spurte døende, mente de hadde levd sine liv slik andre ville det skulle leves, ikke først og fremst slik man selv ville leve livet.
Lest? Higer du? Eller setter du pris på livet?
De fleste angret på at man ikke fikk flere gode venner gjennom livet, gode venner man kunne dele alderdommen med, og mange angret også at de ikke tok vare på de vennene man allerede hadde fått i ung alder.
Når livet går mot slutten etter å ha opplevd masse gjennom mange år, er det lett å sette fokus på minnene, men også det man så gjerne skulle ha gjort annerledes. På dødsleiet, når man ser tilbake på hva livet har gitt av gode og dårlige erfaringer, er det kanskje lett å se for seg mennesker man har møtt på livets landevei.
Mennesker man er glade for å ha blitt kjent med, mennesker man skulle ha vært foruten å ha møtt, og mennesker som har endret livet, nettopp pga det første møtet, den gangen for lenge siden.
Bronnie Ware
Bronnie Ware la også merke til et fellestrekk hos mange døende, som hun mener er verdt å nevne.
Drømmer som forble drømmer. Det var anger å spore hos mange som skulle ha fått mer ut av livet, som skulle heller ha fulgt drømmene sine i stedet for å fortsette å drømme. For flere av Bronnies pasienter gikk tiden for fort mot slutten, de rakk rett og slett ikke å leve, slik de så gjerne skulle.
Tanken på å ha god helse, var også et tema hos de som snart skulle dø.
En tanke vi bør legge på minne og sette pris på, uansett alder. De som gikk gjennom livet og glemte å leve, glemte å sette pris på sin gode helse, de glemte helt å strekke seg etter drømmene. De tenkte ikke på hvor viktig det var å ha god helse og hvilken frihet det innebærer, før det var for sent.
Lest? Disse dager som kommer og går …
Alle skal jo dø engang, men å ha best mulig helse, så lenge som mulig er det kanskje ikke så lett å ha på minne.
Bro, bro brille …
Så til det siste tema mange snakket om som det viktigste de skulle ha ville gjort annerledes. Å ta kampen, diskusjonen og krangelen, alt for mange lot være å si sannheten for å unngå ubehaget med en debatt.
Man holdt heller kjeft for å unngå å komme i konflikt, man gikk så alt for lenge inne med ting som burde ha vært sagt. Mange undertrykte sine egne holdninger, meninger og tanker utelukkende i frykt for å ikke bli satt i bås eller bli upopulær hos andre.
Å tie ihjel sine meninger gagner ingen, man må tørre å kalle en spade for en spade og stå for sine meninger i alle perioder av livet, og i så tidlig alder som mulig.
Bare på den måten kan man være et lykkelig menneske som står for egne ord og handlinger.
Moralen må være – lev livet, hver av disse dager som kommer og går som er ditt liv. I dag og i morgen er det du som kan påvirke ditt liv. Lev det!
Vargas
Siste kommentarer