Takk, Per!

Per Fugelli har lenge visst han ska dø. Nå når nyhet kom, ble det allikevel en trist nyhet som kom som et sjokk på meg og kanskje på andre. Heldigvis var professoren, doktoren og samfunnsviterens familie godt forberedt. Per har skrevet bok om døden, snakket om døden og kanskje til og med gitt døden et ansikt, i hvert fall gjort den mer gangbar og mindre tabubelagt i sin tid som kreftpasient.

Per Fugelli 1943 – 2017

Per Fugelli er en mann som har vært god å lytte til, han har alltid hatt noe viktig å si, ofte til det beste for noen andre, men også advarsler om å velge hat framfor forståelse og åpenhet mot alt som er nytt.   Forfatteren, legen og professoren i sosialmedisin har lenge hatt denne evnen å sette ord på livet – hvordan vi på best mulig måte skal ta vare på oss selv, våre nærmeste og flokken vår, uten å bli kun et ett tall på jorda. Per har reist pekefingeren mot mangt og mange, men særlig fremmedfientlige krefter og FRP har fått passet sitt påskrevet av den kunnskapsrike mannen, som fikk dødsdommen rett før jul i 2016.

Per_Fugelli Foto: Wikipedia.org

Per Fugelli fikk også noe motvillig en bok skrevet om seg, av sin egen sønn, Aksel. “Glimt av min far” er en gavepakke til alle som har en far. Eller en sønn. Skjønt boken ble til under reiser mellom de to, alene og sammen igjen, uten å snakke sammen. Per har selv uttalt at han kunne være en faen som slett ikke alltid var like lett å leve med.

Per Fugelli får like fullt et ettermæle som en mann, som ikke har gjort annet enn godt for alle han har møtt på sin vei. Enten de var gule, brune, hvite eller av annen farge eller religion. De svakeste i samfunnet, minoritetsgrupper, romfolket, samene og andre som trengte noen å snakke for seg – Per tok ordet og snakket. Ofte som en foss.

Per Fugelli hadde mange favorittsteder han reiste tilbake til, både i jobben som distriktslege, som far og som en dyktig skriver – reiste land og strand, til fjells og storbyer. Barcelona var et av disse, Røst og  store deler av Nord-Norge en del av Pers liv og laden. Per Fugelli ble tildelt pris som Æresborger på Røst hvor han bodde så ofte han kunne, særlig etter han ble syk.

Per Fugelli hører offentligheten til, han hører til oss alle som kjente Per, eller som trodde vi kjente mannen med de markante meningene, som ofte var ment som en leveregler, og ett godt råd, som noe annet. Halve Norge mener de kjente Per, uten engang å ha møtt ham. Det karakteristiske runde ansiktet med det ubarberte skjegget, sløyfa som han var så stolt over, brunbarket, med det sjarmerende smilet. Alle som møtte Per, kunne ikke la være å bli glad i denne gode mannen – for det er det han vil bli husket for, sin innsats for de svakeste, arbeide som lege, senere som forfatter og den samfunnsengasjerte foredragsholderen og foreleseren. Til og med FRP, ble til slutt venner med hele Norges, Per Fugelli.

Takk, Per – for at du gjorde en forskjell, du var langt mer enn et ett tall på jorda. Og du ble kjent for å ta godt vare på flokken din. Alltid.

Per Fugelli ble nær 74 år gammel og døde onsdag 13. september, med sine nærmeste rundt seg.

 

Øyvind Teige

for Vargas

Legg inn en kommentar