Tåler du ikke kritikk?

Av | 17. april 2017

Saklig kritikk, bør mottas med takk, men ender ofte med en krangel. Kjenner du deg igjen? Usaklig kritikk og frekke slengbemerkninger bør du ikke ta seriøst, men du gjør det likevel.

Spør en blogger, om hva som legges merke til i kommentarfeltet. De kritiske kommentarene blir husket, langt foran de positive og hyggelige. Hvorfor det?

Fordi vi mennesker er sårbare for å bli tatt på feil, sårbare for å ikke strekke til, bli satt i bås som fordummende eller få kjeft for egne meninger. Å blogge er å mene, å skrive og ytre seg – som om å legge hodet på blokka.

Toppbloggere som Sophie Elise og Anna Rasmussen har måtte stenge kommentarfeltet fordi kommentarene har vært for voldsomme. Noen saklige, kritiske kommentarer, men alt for mange ondskapsfulle meldinger med trusler i innholdet, gjør noe med skriverne. Det er ikke slik det bør være.

lampverbal-abuse--most-interesting-and-creative-ads

The LAMP via Compfight 

Kvinner er dog verre enn menn, til å takle kritiske kommentarer, sånn generelt, tør vi påstå. Det kan også være én av årsakene til at det er for få gode ledere i politikken og i næringslivet – at kvinner generelt tar saklig og usaklig kritikk, personlig.

I ett eksempel der en mannlig kollega kritiserte, saklig, en kvinnelig avdelingsleder, svarte vedkommende kvinne på kritikken med følgende: “Vet du hva, nå legger jeg på!”

For å forstå kritikken, den saklige delen av den, må man velge å lytte til hva som blir sagt. Alt for mange kvinner setter opp en forsvarsmur idet øyeblikket de forstår at det som sies, ikke nødvendigvis er positivt ladet. Og da forberedes et motangrep mentalt, som ofte er mye mer usaklig enn den kritikken som kom.

Kommunikasjon mellom mennesker kan føre til så mangt. Det er langt lettere å misforstå det som skrives, enn det som formuleres verbalt og direkte. Man mister tonefall, ansiktsuttrykk og øyekontakten ved å lese en kommentar eller melding.

“Heng ham, ikke vent til jeg kommer.” Eller: “Heng ham ikke, vent til jeg kommer.” Se bare hva et feilplassert komma kan gjøre med en fattig stakkar.

Vi som skriver litteratur, har ofte med forlag og redaktører å gjøre. Tåler man da ikke kritikk, får man det vondt i skriveprosessen. Takler man derimot å tåle kritikken, i hvert fall den saklige delen, og snur denne til sin fordel – kan det komme masse positivt ut av det hele.

Hva du sier, hvordan du mener det og hvordan det tas i mot, er selve essensen i en samtale. Du krangler ofte med samboeren din, fordi dere ikke liker eller ikke takler særlig godt, å gjøre huslige sysler sammen.

Da bør du kanskje tenke over hvordan du snakker, hvordan du spør om hjelp, eller om du kommer med direkte befalinger. Det er stor forskjell på ordvalgene i følgende eksempel:

“Jeg er litt sliten i dag jeg kjæresten min, orker du å støvsuge om jeg vasker badet? Så blir vi raskere ferdig og kan ha det hyggelig etterpå?” Eller:

“Jeg er så lei av å måtte gjøre alt her i huset! Du kan vel støvsuge du også for én gangs skyld? Jeg er ikke hushjelpen din. Nå kan du støvsuge mens jeg tar badet – din latsabb!”

Sjansen er større for at begge deler blir utført og at det i tillegg blir langt hyggeligere etterpå, i det første eksemplet. Det er forskjell på å spørre pent og å gi en befaling.

Om du er kvinne eller mann, tenk over hvordan du snakker til folk du omgås, med en liten tvist, et smil og en hyggeligere tone, vil du se merkbar forskjell. Skal du først kritisere noen, så sett deg inn i tema – slik at du avslutter med noe positivt, etter saklig kritikk.

Har du planer om å slenge dritt i ett kommentarfelt, finn deg noe annet å gjøre.

 

Vargas

Legg inn en kommentar