Sekstiåtterne blir femti i år! Med sekstiåtterne, mener vi ikke de som var studenter på den tiden, for femti år siden. Den radikale generasjon som røkte hasj og det som sterkere var, og som sto på barrikadene og var imot det meste, og for kjærligheten. Og blomster og slikt.
Jenny, kjæresten til Forest Gump, var en slik, blomsterpike.
Nei, vi skriver om sekstiåtterne, som ble født dette magiske året; 1968 og som har levd et ubekymret liv i kongeriket, basert på velferdssamfunnets rap. Er man alt født året 1968, blir man, eller er man allerede fylt 50 i år. Det er som kjent ikke bare enkelt, enda vi fram til dette året – slett ikke har hatt mye å klage over.
Det meste begynner å forfalle. Alt som kan henge, henger. Noen rynker kan raskt minne om digre juv, og håret, det som er igjen av det begynner å bli veldig … gammelt og grått. Dessverre. De aller fleste som ser tegn til aldring hos seg selv, trøster seg med at alternative er hakket verre. Døden innhenter oss tidsnok. Vi skal jo være døde en stund, så vi har med å leve som helvete disse årene vi har igjen.
Heldigvis kan det være håp for noen tiår, for de fleste av oss.
Sekstiåtterne blir femti i år!
Disse studentene som vi var inne på, helt innledningsvis, var kanskje mer frigjort enn dagens femtiåringer, de var ikke så oppdaterte rundt kunnskapen om helse og klok livsførsel som det vi er, men tok det igjen på å fordømme krig og sånt. Kanskje var det like viktig det.
Det skjedde mye på den verdenspolitiske scenen i 1968. Martin Luther King og Robert F. Kennedy ble drept, det var «Prahavår» i Tsjekkoslovakia, opptøyer i Paris og verden så en bølge av studentdemonstrasjoner som blant annet endte i Tlatelolcomassakren i Mexico.
Wikipedia.org
Den teknologiske utviklingen har eksplodert på femti år, og vi har tillagt oss mye kunnskap om kropp, helse, trening og det å få et meningsfullt liv, med kunnskap om de mest elementære ting. Noe mer viktig enn det andre.
At vi bør bruke bilbelte i bil og la være å røke innendørs eller utendørs har mange av oss lært. For noen gir det mening å reise jorden rundt med seilbåt, og la verdens utfordringer fare. Andre vil jobbe med å finne Higgs Boson (guds partikkel) eller være første mann eller kvinne på planeten Mars. Vi er kommet så langt i menneskets utvikling – på svært kort tid. Likevel er vi mer sårbar enn noen gang.
Hva framtiden vil gi for mennesker som fyller femti, som er over middagshøyden, er ofte både usikkert og spennende. Heldigvis har de fleste flere mange gode år igjen, mens noen av oss faller fra, én etter én.
For noen var det viktige år, når man nervøs og uvel trappet inn på barneskolen for aller første gang. For noen var det kanskje de aller viktigste årene, fordi man fikk venner for livet, læring som fortsatt består, og nok kunnskap som man bruker daglig, den dag i dag.
Alle i 1C, på Allan Engen i Kristiansund glemmer aldri Nora, andre har gode minner om sin egen favorittlærer. Skolen var med å forme oss gamlinger til de vi er i dag, på godt og vondt.
Å bli femti er flott, samtidig et signal om at ungdomstiden er ugjenkallelig slutt. I hvert fall den aller første.
Fra å være ung, forelsket naiv og kåt, er man blitt voksen-pluss, forelder og noen sikkert til og med besteforelder på et blunk. Tiden har økt i takt med pulsen på livet. Fra å ha all tid i verden, fra barneskole, ungdomsskole, militæret, jobb og atter jobb, til å bli mor eller far – har man brått forstått at man har det travlere enn på lenge.
Skjønt, det å bli femti, kan jo være kun halve livet for noen.
Hundreåringene florerer jo langs hele vårt langstrakte land. Men med dårlige blodårer, overvekt og et visst antall stent strategisk plassert i hjerteregionen – må forfatteren av denne teksten minne om at det som skjer, det skjer. Er det virkelig gufset fra krematoriet-døra som slamrer i det fjerne, allerede, tenker man kanskje.
Sekstiåtterne blir femti i år! Med sekstiåtterne, mener vi ikke de som var studenter på den tiden, for femti år siden. Den radikale generasjon.
Det er nettopp da man skal begynne å reflektere over hva man har gjort og opplevd, og fått med seg på sine femti år. Vi, som er født i dette helt spesielle året, 1968 – kan huske riktig langt tilbake. Selv er minnet om VM-finalen i Argentina i 78´ mellom Argentina og Nederland, som gikk til ekstraomganger etter 1-1 i ordinærspilletid, et kjært minne. Siden har det åpenbart blitt en rekke VM-finaler man husker godt.
Apropos sport, OL på TV er alltid stor stas for oss sportsidioter. Med all kunnskap til tross, har vi altså ikke blitt klokere enn at man sitter foran TV, med chipsposen og sixpacken, og heier fram norske helter. Når man mye heller burde tatt på seg skiene selv, ikke minst for helsens skyld.
Å bli femti er en begivenhet, må vite, vi benytter anledningen til å gratulere, enhver sekstiåtter, med dagen. La minnene om en svunnen tid fare, se opp og fram – de årene du har igjen.
Gratulerer med 50 årsdagen, kjære jubilant.
Øyvind Teige
for Vargas12.com
Siste kommentarer