Stikkordarkiv: Døden

Mett av dage og uten håp?

Når man kommer over middelhøyden, passerer førtifem, femtifem og så sekstifem år, er det mange som mister gnisten når de går fra arbeide for aller siste gang. Slik må det selvsagt ikke være. 

Mange eldre har det bedre sent i livet enn noen ganger ellers.

Om de har helsen i behold, en god partner og kanskje mer penger enn når de selv var unge – finnes det strengt tatt ingen begrensninger for de som går inn i livets siste fase. De som er alene, uten god helse og med liten familie kan det åpenbart bli lange, tunge og ensomme dager.

Selv da er det håp.

Fortsett å lese Mett av dage og uten håp?

Drømmer du om god helse?

God helse er viktig. Drømmer om å leve lenge i kongeriket er for mange essensielt med det gode liv, men hva er det gode liv for deg?

Mange vil svare at lykken er å kunne leve med de man er glade i rundt seg så lenge som mulig, unngå sykdom og skranten helse. Du kan høre det knirker i leddene og du sliter kanskje med trebenet? Fra kneet og opp du også?

Lykken kan være kort, sykdommene blir både fler og lumskere for hver dag som går, flere og flere får kreft og det rammer like godt barn som kvinner og menn. Ingen blir spart – og de beste går først sies det.

 

Fortsett å lese Drømmer du om god helse?

Organdonasjon – hva er det egentlig?

Kort fortalt, redder du liv ved å si ja til organdonasjon.

Dine friske organer, som du selv ikke har bruk for lengre, om du skulle bli alvorlig syk og være i ferd med å dø, eller har vært i en ulykke der du har blitt hardt skadd – eller om du allerede har omkommet, kan andre få bruk for. Din tid er over, men du kan faktisk være med å redde mange liv ved å si ja til livet. Si JA til organdonasjon.

Se for deg at du er på den andre siden av behovet. Du har en kjæreste eller kanskje en datter som trenger ett nytt organ, la oss si en ny nyre. Det kan være direkte livsviktig og hun kan dø av å ikke få operert inn en ny nyre. Da er det kun en nyre fra en donor som kan hjelpe henne. Jo flere donorer – jo større sjanse for å bli frisk og redde livet.

Å si ja til organdonasjon er enkelt. Man må hverken registrere seg, sende inn sitt utfylte donorkort, eller møte opp på sykehuset i egen person. Alt som skal til, er at du sier til dine nærmeste at du er organdonor. Da er det gjort. Du må si det for å bli det!

Stiftelsen organdonasjon

Fortsett å lese Organdonasjon – hva er det egentlig?

Hva er du redd for, hva frykter du mest?

Hva frykter du i livet ditt? Hva er du mest redd for? At livet som har gått på skinner skal endre seg? Eller at du eller dine barn skal bli syke, bli utsatt for ulykker, vold eller mobbing?

Det finnes mye å bekymre seg for. Til og med for oss i trygge, stabile og fredelige Norge.

Terror, krig og ulykker. At liv skal gå tapt hos dine nære og kjære. Det er naturlig for alle foreldre å være engstelige for barna, fra de er nyfødte til de er tenåringer og på russefest for første gang. Men, det finnes også en annen og langt mer sårbar frykt. En angst som kryper under hunden din og blir der.

Å være redd for å stå opp og gå ut av huset, er en reel frykt for tusenvis av nordmenn. De fortjener selvsagt å få hjelp mot sine lidelser, men det er lettere sagt enn gjort for noen. Noen tør å søke profesjonell hjelp, andre klarer det ikke. Og det er da det kan gå galt.

CLG_0804

kiwinky via Compfight

Fortsett å lese Hva er du redd for, hva frykter du mest?

“Memento Mori,” Husk, du skal dø!

Vi må ikke på veien i våre rike liv våge å tro at vi har evig liv. Husk, du skal dø en dag. “Memento Mori.” Latin for menneskenes minne om vår dødelighet.

-Alle er litt redde for å dø, men siden det er noe som gjelder oss alle burde det ha vært langt mer normalt, liberalisert og akseptert å snakke om døden. Vi har litt lett for å gå rundt å få andre til å tro at alt er så jævlig perfekt hele tiden.  Nesten litt udødelig.

Om vi ikke døde, men hadde evig liv her på jorda, ville vi før eller siden fått problemer. Tenk det kaoset. Kloden hadde ikke hatt plass til alle, og vi måtte ha fått i gang det Mars-prosjektet litt brennkvikt. Vi dør selvsagt også for å gi bedre plass til slekters gang.

Jeg er klar til å møte min skaper. Om han er klar til å møte meg, er en helt annen sak.

– Noen går gjennom hele livet og frykter døden. Det er ikke noe galt i det, bare masse bortkastet bekymring og energi. Bruk heller tiden på noe som du kan endre på eller påvirke i noen grad.

Foto: Copyright Morten Pettersen

Fortsett å lese “Memento Mori,” Husk, du skal dø!

Lev livet skikkelig før du dør!

Vi som blir født i Norge har tilfeldigvis vunnet vinnerloddet til livet da Norge er et langt bedre land å leve i enn de fleste andre. Ikke mer tilfeldig enn at du er et produkt av dine foreldre. 

Har du noen gang tenkt over hvor mystisk livet er?

– Livet er en gave. En gave som vi burde være svært lykkelig for å ha, hele livet, men som vi tar som en selvfølge. Et menneske lever i ca 80 år i Norge i gjennomsnitt. De aller fleste andre land er det noe mindre. I Afghanistan og Sierra Leone kanskje bare 45 år.

– De aller fleste har det bra i Norge. Men ikke alle. Noen er fysisk eller psykisk syke. Andre har barn eller andre man er glad i som venter på døden så alt for tidlig. Noen blir mobbet, mishandlet og truet. Andre sliter med rus, økonomiske problemer eller ensomhet.

Tenker du på døden? Er du redd?

– Mange finner en livs-trygghet i en eller annen form for religion. Der man finner en base i den tiden man er i live, for så å kunne overlate sitt legeme, sin kropp og sjel i hendene på sin herre.

Foto: Flickr/  -dubliner-

Fortsett å lese Lev livet skikkelig før du dør!

Det siste døgnet…

“Til døden skiller oss ad.” Alle kjenner den siste strofe i ekteskapsløftet. Døden er for noen det mest tabu man kan snakke om, det er i grunnen litt rart da den rammer oss alle, før eller siden. Ihvertfall så vidt man vet. Døden skiller deg fra din kjære, og fra selve livet.

Hvis livet er mye omtalt og skrevet om, så bør jo døden- som er en meget viktig del av livet, også omtales, diskuteres og skrives om.

– I filmens verden løses “døden” på forskjellige måter, noen svært så brutale andre langt mer “barnevennlig”, allikevel sørgelig.

Du husker kanskje scenen i “The return of the King” i fra Ringenes Herre, filmverdens beste trilogi ifølge mange,  da “Frodo” reiser med de udødelig alvene og sin onkel “Bilbo Baggins”, som endelig hadde fått “Frodo” til å fjerne den mye omtalte ringen, og at det umiddelbart førte til onkelens aldring.

Jeg heiser mine slitne seil, jeg kaster loss og drar
Nå er jeg faktisk klar, min venn, sees vi igjen?

Odd Børretzen

– Mange mennesker er redd for å dø, muligens fordi man ikke vet helt sikkert hva som skjer med oss. Vi vet at kroppen visner sakte, men sikkert. Vi blir hvite, kalde og etterhvert helt stive. Noen hevder at sjelen lever videre.

Mange kristne mener å vite at man kommer til himmelen, til paradis, der det er butikker med vin-servering uten stengetider. Vel, kanskje ikke det da, men et fantastisk sted der man møter igjen sine, venner og kjære som har gått bort tidligere.

Hvor alle de man ikke liker er, sier imidlertid bibelen ikke noe om.

Foto: Copyright Morten Pettersen

– Siden ingen vet med sikkerhet hva som faktisk skjer med oss, er døden et tema som kommer til alle som blir alvorlig syke, eller man har flyttet til siste stoppested som ofte er en institusjon av noe slag. Aldershjem, sykehjem eller aldersbolig med tilsyn. Dessverre har ikke alle gamle det like godt i Norge.  Noen har det riktig fint, men ikke alle.

Noen har mistet minnet, og husker ikke engang ansiktet til egne barn eller barnebarn. Andre vil ikke huske, og er slemme mot alle som kommer innom på besøk. De er ofte minst like syke. Noen er ikke syke, bare gamle, og mett av dage. De vil gjerne helst bare dø.

Hva gjør mennesker som får beskjed om at de har kort tid igjen å leve?

De er sammen med sin nærmeste så lenge som mulig og ønsker ofte å dø hjemme i sin egen seng. Noen ganger dør de ikke allikevel fordi legene har gjort en feil. Leger gjør ofte feil, det tyder bare på at de er mennesker. Leger kan også dø. Enda de er leger.

– Den verste måten døden rammer på, er når den kommer i feil rekkefølge. Foreldre burde slippe å måtte bære sine barn til graven, enda om barna ikke er barn lengre, men voksen. De eldste bør dø først, ikke fordi de er gamle, eller ikke noe mer verdt, men fordi det er så mye verre at yngre mennesker går bort først.

Eldre mennesker er ofte svært betydelig for den yngre generasjon, og de fleste har hatt en bestemor eller morfar som har betydd svært mye. Da er det selvsagt svært tungt når disse går bort, men som sagt det er i riktig rekkefølge.

Det siste døgnet vet ingen noe om, heldigvis, men det kommer til oss alle. Da kan du jo bruke tiden fram til den dagen med å gjøre verden et bedre sted for alle som du møter på din vei. Bare ikke gå gjennom livet å frykt døden, bruk heller energien på å skaffe deg et rikt liv med masse kjærlighet.

Vargas

Kan du stole på alt du ser og opplever?

Om du kjører tre venner til flyplassen og vinker de farvel, og er vitne til at de går ombord. Så kjører du hjem til deg selv, i det du går ut av bilen så ser du tre personer som går vekk i fra din nabos bolig. Det er de tre vennene du nettopp har kjørt til flyplassen, og som du med sikkerhet så gå ombord.

Har du opplevd unaturlige og uforklarlige ting du ikke kan forklare? Begynner du kanskje å bli gal, eller må man stole på det man faktisk ser med egne øyne.

– Man kan selvsagt bli skremt av mindre. Du mistet din bestemor for 12 år siden, du var veldig knyttet til henne. Hun var syk lenge, og døde av kreft. Så går du på bussen, slik du gjør hver eneste morgen på vei til jobb. Du setter deg og blir sittende i 4 seters sete, der man sitter to og to.

– Da bussen stopper for å ta på nye passasjerer, er det din kjære bestemor, som plutselig setter seg rett ovenfor deg.  Du sier, “bestemor, er det deg?” Kvinnen som sitter rett ovenfor deg ser rart på deg og sier bare “Unnskyld, kjenner vi hverandre?” Skremmende og uvirkelig, selvsagt. Bestemor har jo vært død i mange år, eller har hun egentlig det?

_Paranormale opplevelser er et vidt begrep som omfatter blant annet telepati, klarsynthet, synlige og ikke-synlige effekter, spøkelser og poltergeist. I følge Jan Guttulsrud fra “Norsk Parapsykologisk Selskap” kan begrepet kort forklares som interaksjon mellom menneskesinnet og omgivelsene i en svært bred forstand. Og derunder finner vi altså mange fasetter.

– Hunden må luftes, men det er så kalt, det snør og blåser veldig, så du setter hunden din ute i lenken rett utenfor huset. Etter 20 minutter går du for å se etter hunden, den er borte, og halslenken ligger igjen i snøen. Du blir bekymret, går inn for å kle på deg for å gå ut å lete. I det du kommer ut, står hunden der- med halslenken rundt halsen, og det er ingen andre spor enn hundens i snøen…

 

Noen ganger må man klype seg i armen når uventede, skremmende og uforklarlige ting skjer.

Se for deg denne situasjon.

Du våkner i det du mener er din egen seng, men ved din side ligger den en gammel mann, en mann du aldri har sett før, ha ligger å ser på deg med streng mine, som om han er svært sint på deg, han er skrukkete og ikke noe hyggelig syn. Du blir skremt og forlater soverommet- du går ut i gangen, der møter du din egen far. Han kjenner deg ikke igjen, men han har en baby i armene, et pike barn. Det er deg…

Når mennesker dør, men ikke dør nok- hører man ofte om utrolige syn vedkommende hadde i det de kom tilbake til livet. Sterkt lys, en god indre følelse uten smerte, livet passerte i sakte film, uten frykt. Dette er ofte ting dom blir nevnt med mennesker som berget i siste liten.

– Hva som skjer mellom himmel og jord er det ikke lett å sette fingeren på. Det som er sikkert er at vi mennesker ikke kan forklare alt som skjer rundt oss, enten det er menneske skapt, naturlig eller uovernaturlig. Menneskehjernen er som kjent et flott instrument, men det kan hende den er skapt til ikke forstå absolutt alt.

Mange klarsynt kan påstå å si at det er energier som ikke har forlatt denne verden vi lever i. Noen er skapt til å se disse energiene, blant annet barn har ofte disse evnene, nettopp fordi barn og unge har et åpent sinn for det meste, også det vi andre dødelige ikke klarer å se.

Det jeg påstår nå er 100% sant. Da jeg ringte min kjæreste første gang, så stod navnet mitt i hennes telefonregister, så det var navnet mitt som vistes i displayet, før vi hadde møttes noen gang. Nifst!

– Om du har sett eller opplevd ting som ikke kan forklares, eller som du tror du vet forklaringen på, men allikevel ønsker å dele med mange andre- så vil jeg og mine lesere høre din historie. ikke nøl med å skrive, alt kommer på trykk i kommentarfeltet. Er historien god nok, kan den bli til et helt blogginnelgg.

Kilde Radionova.no

 

Vargas

 

Døden, et endelig punktum eller bare et steg videre?

Vi mennesker frykt døden mer enn noe annet. Men mange frykter andres død mer enn sin egen. Foreldre som mister sine barn i brå og uventet død får ofte livene sine sporet av for en lang periode, ofte resten av sine liv. 

Døden er et punktum, en endestasjon for et levd liv.

– Noen mener døden slett ikke er slutten, men starten på en ny fase. På “andre siden” der de døde samles etter å vært et menneske av kjøtt, blod, en sjel og en hjerne. Mennesker som tror på det evige liv har ofte en et kristent livssyn og tro. Der GUD, Jesus og Bibelens ord er viktige kapitler i livet.

Den som tror skal jo som kjent ha evig liv.

– Hvilket liv ville det ha blitt i så fall? Evigheten er jo drit lenge, mulig det vil drøye på litt om noen og tusen år. Eller er det bare det sjelelige livet som får en evig reise sammen med GUD, Jesus og de andre som milliarder av mennesker tror fullt og helt på?

Livet er ikke det verste man har…

Ikke vet jeg, men faktum er at mange mennesker på kloden frykter døden hver eneste dag, og bruker mye tid, energi og tanker om døden som vil ramme oss alle.

– Den kloke legen Jørgen Skavlan sa en gang på besøk hos Bjørn Eidsvaag i et program på TV2. At døden var en knotete og uheldig måte å måtte forlate livet på. Det burde ha vært en annerledes ordning på å slutte å leve, og en annen utgang på livet enn døden.

– Så vidt man vet, så skal vi alle dø. Men siden det er noe man rett og slett ikke kommer bort i fra, det er like sikkert som at du er født og lever et liv, så skal du etter all sannsynlighet også en dag langt der framme dø.

– Hva som faktisk skjer med din sjel– om det finnes noe slikt som en sjel, vites jo ikke.  Jeg har ikke sett en. Har du? Hvordan ser en sjel ut nå for tiden? Kan man ha flere eller får man bare utdelt en ved livets begynnelse? Kan den kjøpes eller byttes?

– Et annet klokt menneske jeg kjenner sa det så treffende. “Hvorfor bekymre seg for ting to ganger, og ting man ikke får gjort så mye med?” Det er ganske godt sagt. Man trenger ikke å bekymre seg før bekymringen er der.

-Man skal ikke allerede nå, i sin pure ungdomstid- som for mange, spesielt menn- varer til godt over femtiårs alder, begynne å tenke på og ihvertfall ikke bekymre seg for døden før man kjenner at det begynner å røyne kraftig på, når man blir skikkelig gammel.

Livet er veldig kort, og døden evigvarende.

– Derfor er det viktig å bruke tiden godt. Ikke la ting du ikke liker, ikke er interessert i, eller ikke har tid til- ta for mye tid i livet ditt. Fyll det heller med positive gode opplevelser, inntrykk og kjærlighet med de som betyr mest for deg.

– Livet har opp- og ned turer, du opplever kjærligheten, sorg, glede og nedstemthet i en berg og dalbane gjennom årenes løp. Det er det som ER livet. Nettopp derfor er det viktig å legge lange planer, sørg for å være godt rustet fysisk og mentalt på alle av livets faser. Både de gode og de onde opplevelsene.

De omgivelsene, hvem du er sammen med, hvor du tar din utdanning og hvor du bor er viktige knagger du henger igjen spor etter deg selv og ditt liv.

– Du kan på mage måter styre det meste av hvordan du skal leve livet og også døden. Tar du lav risiko og tenker gjennom konsekvensene for hvordan du lever i din hverdag, minsker også risikoen for at du blir utsatt for en ulykke. Men det gir selvsagt ingen garanti.

– Klisjeen “Grip Dagen” er faktisk en god idé. Bruk hver eneste dag til noe fornuftig og berikende. For noen kan det bare å være hjemme i sofaen alene med en god bok. For andre så kan det være å gå en tur på ski, der andre finner det svært meningsfylt å ha en heidundrende fest med gode venner.

– For den som velger å tro på at det er flere steg videre etter at døden inntreffer, vil vedkommende ha et helt annet syn på døden enn vi som tror at døden er et endelig punktum.

Forskjellige livssyn er det viktig å respektere og å lære av og dele med de som ikke har det samme synet som deg selv.

– Det jeg prøver å formidle er at du skal slutte å tenke på at livet ikke verdt å leve fordi vi skal jo bare dø allikevel. Det er negative og destruktive tanker som gir deg en dårlig livskvalitet.

-Tenk heller på alle de fantastisk mulighetene du har i livet. Du kan bli neste hva du vil, reise hvor du vil og leve livet ditt etter ditt eget velbefinnende. Det er faktisk het opp til deg selv hvordan du lever ditt liv.

Bare ikke la tanken på døden ødelegge det for deg.

Bruk dagen. Lev livet!

God Sommer.

Vargas