Stikkordarkiv: kjærligheten

Bro, bro brille …

Bronnie Ware, en australsk sykepleier som fikk jobbe med døende pasienter som bare hadde få uker igjen av livet, og som ble pleiet i sine hjem på dødsleiet; fortalte Bronnie om sine liv og ikke minst hva de angret på – og hva de ikke hadde fått utrette i livet.

Svarene var ikke like, men de hadde en rød tråd som gikk igjen hos mange.

Menn angret på at de jobbet for mye, at de ikke brukte mer tid på familien. Kvinner angret også på arbeidsmengden, at de ikke tok vare på de nærmeste vennene og at de ikke tok grep i sitt eget liv langt tidligere. Mange av de spurte døende, mente de hadde levd sine liv slik andre ville det skulle leves, ikke først og fremst slik man selv ville leve livet.

Lest? Higer du? Eller setter du pris på livet? 

De fleste angret på at man ikke fikk flere gode venner gjennom livet, gode venner man kunne dele alderdommen med, og mange angret også at de ikke tok vare på de vennene man allerede hadde fått i ung alder.

Når livet går mot slutten etter å ha opplevd masse gjennom mange år, er det lett å sette fokus på minnene, men også det man så gjerne skulle ha gjort annerledes. På dødsleiet, når man ser tilbake på hva livet har gitt av gode og dårlige erfaringer, er det kanskje lett å se for seg mennesker man har møtt på livets landevei. Mennesker man er glade for å ha blitt kjent med, mennesker man skulle ha vært foruten å ha møtt, og mennesker som har endret livet, nettopp pga det første møtet, den gangen for lenge siden.

Fortsett å lese Bro, bro brille …

Vanskelig å få deg til å føle kjærligheten min

Har du kjent på det noen gang? Å ikke nå fram med følelsene dine, verken med ord eller handling? Vanskeligst er det kanskje når man er ung, forelsket og naiv. Både å vise og fortelle. 

Men også når man opplever som en mor eller er far til utakknemlige barn, som aldri er fornøyde med hva man gjør for dem, eller til ungdom som ikke ser deg, eller har tid til deg. Når du føler å ikke få noe tilbake, fordi du elsker så inderlig og ubetinget.

Kanskje er det det å være en forelder, å gi av seg selv. Ubønnhørlig og alltid.

Les også: Vargas12.com skriver om det du snakker om!

Mangelen på respons eller redselen for at din sønn eller datter skal tro du ikke bryr deg, fordi de selv ikke har åpnet for å kjenne på kjærligheten du ødsler av? Hvordan kan man dyrke det viktigste av alt i verden så full av rå og brutal ondskap at man verner seg selv, rent mentalt, fra galskapen.

Bildene som ruller over skjermen, om sønderknuste boliger i Syria, bilder av livredde barn som ikke har verken, mat, seng eller foreldre, kan man egentlig klage da? Som nordmann i trygge Norge? Burde ikke hver og én av oss heller bryte sammen i krampegråt og sorg for alle de uskyldige ofrene i Aleppo?

sweet sweets love

milomingo via Compfight

 

Fortsett å lese Vanskelig å få deg til å føle kjærligheten min

Livet, døden og kjærligheten …

For alle disse dager som kommer og går, kalt selve livet. Kan noen ganger være tunge, vanskelige og sørgelige. Av og til eventyrlige vakre, stemningsfylte og lekende lette.  Livet er for mange fylt med kontraster. 

Du har kanskje hørt begrepet; ‘livet fortner seg som en kommode’, skuff på skuff, så langt øye kan se.

Hadde det vært bare enkelt å leve, ville man kanskje ikke satt i like stor grad på oppturene, gledene kjærligheten og gavene man opplever å gi og å få – gjennom livet.

Dessverre så kommer de fleste til et punkt i sine liv som oppfattes som uoverkommelige.

– Bare tanken på at vi alle skal dø en dag, er for mange nok til at det skyer over. Døden er for mange et tabubelagt tema som det er vanskelig å snakke om. Mange går gjennom hele livet  med en grusom dødsangst. Det bør man prøve å gjøre noe med.

En klok mann jeg kjenner sa en gang, “Det er liten vits i å bekymre seg to ganger for en og samme utfordring, som man ikke kan gjøre noe med”. Man vet at døden før eller siden innhenter oss mennesker. Det er et faktum, men døden er også en betydelig del av livet.

– Se heller på døden som et punktum, en endestasjon for et levd liv, som alle skal oppleve. Ikke bruk energi, frykt og smerte på noe som du faktisk ikke får gjort noe med. Lev heller livet ditt med et smil om munnen. Hver dag. Vær der for dine egne, gjør godt for de som trenger det. Ha et fint og meningsfylt liv.

Quale Amore

Rita M. via Compfight

Fortsett å lese Livet, døden og kjærligheten …

Døden, et endelig punktum eller bare et steg videre?

Vi mennesker frykt døden mer enn noe annet. Men mange frykter andres død mer enn sin egen. Foreldre som mister sine barn i brå og uventet død får ofte livene sine sporet av for en lang periode, ofte resten av sine liv. 

Døden er et punktum, en endestasjon for et levd liv.

– Noen mener døden slett ikke er slutten, men starten på en ny fase. På “andre siden” der de døde samles etter å vært et menneske av kjøtt, blod, en sjel og en hjerne. Mennesker som tror på det evige liv har ofte en et kristent livssyn og tro. Der GUD, Jesus og Bibelens ord er viktige kapitler i livet.

Den som tror skal jo som kjent ha evig liv.

– Hvilket liv ville det ha blitt i så fall? Evigheten er jo drit lenge, mulig det vil drøye på litt om noen og tusen år. Eller er det bare det sjelelige livet som får en evig reise sammen med GUD, Jesus og de andre som milliarder av mennesker tror fullt og helt på?

Livet er ikke det verste man har…

Ikke vet jeg, men faktum er at mange mennesker på kloden frykter døden hver eneste dag, og bruker mye tid, energi og tanker om døden som vil ramme oss alle.

– Den kloke legen Jørgen Skavlan sa en gang på besøk hos Bjørn Eidsvaag i et program på TV2. At døden var en knotete og uheldig måte å måtte forlate livet på. Det burde ha vært en annerledes ordning på å slutte å leve, og en annen utgang på livet enn døden.

– Så vidt man vet, så skal vi alle dø. Men siden det er noe man rett og slett ikke kommer bort i fra, det er like sikkert som at du er født og lever et liv, så skal du etter all sannsynlighet også en dag langt der framme dø.

– Hva som faktisk skjer med din sjel– om det finnes noe slikt som en sjel, vites jo ikke.  Jeg har ikke sett en. Har du? Hvordan ser en sjel ut nå for tiden? Kan man ha flere eller får man bare utdelt en ved livets begynnelse? Kan den kjøpes eller byttes?

– Et annet klokt menneske jeg kjenner sa det så treffende. “Hvorfor bekymre seg for ting to ganger, og ting man ikke får gjort så mye med?” Det er ganske godt sagt. Man trenger ikke å bekymre seg før bekymringen er der.

-Man skal ikke allerede nå, i sin pure ungdomstid- som for mange, spesielt menn- varer til godt over femtiårs alder, begynne å tenke på og ihvertfall ikke bekymre seg for døden før man kjenner at det begynner å røyne kraftig på, når man blir skikkelig gammel.

Livet er veldig kort, og døden evigvarende.

– Derfor er det viktig å bruke tiden godt. Ikke la ting du ikke liker, ikke er interessert i, eller ikke har tid til- ta for mye tid i livet ditt. Fyll det heller med positive gode opplevelser, inntrykk og kjærlighet med de som betyr mest for deg.

– Livet har opp- og ned turer, du opplever kjærligheten, sorg, glede og nedstemthet i en berg og dalbane gjennom årenes løp. Det er det som ER livet. Nettopp derfor er det viktig å legge lange planer, sørg for å være godt rustet fysisk og mentalt på alle av livets faser. Både de gode og de onde opplevelsene.

De omgivelsene, hvem du er sammen med, hvor du tar din utdanning og hvor du bor er viktige knagger du henger igjen spor etter deg selv og ditt liv.

– Du kan på mage måter styre det meste av hvordan du skal leve livet og også døden. Tar du lav risiko og tenker gjennom konsekvensene for hvordan du lever i din hverdag, minsker også risikoen for at du blir utsatt for en ulykke. Men det gir selvsagt ingen garanti.

– Klisjeen “Grip Dagen” er faktisk en god idé. Bruk hver eneste dag til noe fornuftig og berikende. For noen kan det bare å være hjemme i sofaen alene med en god bok. For andre så kan det være å gå en tur på ski, der andre finner det svært meningsfylt å ha en heidundrende fest med gode venner.

– For den som velger å tro på at det er flere steg videre etter at døden inntreffer, vil vedkommende ha et helt annet syn på døden enn vi som tror at døden er et endelig punktum.

Forskjellige livssyn er det viktig å respektere og å lære av og dele med de som ikke har det samme synet som deg selv.

– Det jeg prøver å formidle er at du skal slutte å tenke på at livet ikke verdt å leve fordi vi skal jo bare dø allikevel. Det er negative og destruktive tanker som gir deg en dårlig livskvalitet.

-Tenk heller på alle de fantastisk mulighetene du har i livet. Du kan bli neste hva du vil, reise hvor du vil og leve livet ditt etter ditt eget velbefinnende. Det er faktisk het opp til deg selv hvordan du lever ditt liv.

Bare ikke la tanken på døden ødelegge det for deg.

Bruk dagen. Lev livet!

God Sommer.

Vargas

Det magiske øyeblikket da du vet at du har funnet den rette

Forelskelse er en av de beste følelsene vi mennesker kan ha. Det er noen få øyeblikk, noen magiske dager der hjerte banker ekstra fort, tankene er nesten utelukkende på den utvalgte. Du tenker kun på en ting. Du har ikke matlyst, pulsen slår raskere du venter besøk, det er viktigere enn noen gang å gi et godt innrykk uten å virke desperat. Du er forelsket!

De aller fleste har vært borti den eventyrlige perioden da alt handler om den du ser på som den utkårede. Din utkårede.

Man har ikke levd nok etter min mening, før man har kjent på en uforbeholden kjærlighet til et annet menneske.

Hva er egentlig kjærlighet?

Er det når du tenker mer på noe annet enn det mennesket du elsker, du er bekymret når vedkommende ikke kommer til avtalt tid, savnet er dypt og inderlig når dere ikke er sammen? Når du gråter av glede når dere endelig sees igjen?

Da er det nok kjærlighet av beste merke.

Selvsagt kan det være foreldre til venner, foreldre og i aller høyeste grad egne barn. Alle foreldre elsker sine barn av hele sitt hjerte, ubetinget og grenseløst.

Du merker at du lever når din femåring ser deg inn i øynene og sier at han er glad i deg for første gang, og du ser vedkommende mener det.

– Selvsagt går følelsene over etter hvert, noen er forelsket i flere år, men for de fleste så går det over til kjærlighet som gir grunnlag for samboerskap, ekteskap og etter hvert felles barn. Det er da utfordringene starter for alvor. Det er da det er viktig å hente fram de viktige minnene, de øyeblikkene dere kjente for første gang på forelskelsens rus.

Noen ganger kan en gryende forelskelse mellom to mennesker være starten på et langt og varig ekteskap som gir dere felles gleder gjennom et langt liv, med barn og barnebarn, med de gleder og sorger livet ellers byr på.

Noen forhold varer livet ut, det er dessverre de færreste som får oppleve det, men det skjer. Det er beundringsverdig å holde ut med en og samme person i tykt og tynt gjennom et langt liv.

Kjærligheten er hovedingrediensene i et hvert forhold. Uten kjærligheten varer ingen forhold.

Bare det å oppleve å få bli gammel sammen, slippe å være ensom, å ha noen som elsker deg betingelsesløst og varig, med hud og hår, med mangler og rynker. Det er en gave som ingen kan vite på forhånd om man får oppleve eller ikke. Livet er uransakelig.

Ingen mennesker, ei heller i Norge kan leve uten at man møter glede, nytelse, sorg og sinne, kanskje hat og kjærlighet. Det er det som er så fascinerende med alle disse dager kalt livet. Man vet aldri hva morgendagen bringer. Heldigvis.

Bruk livet ditt til å ta vare på kjærligheten til dine nærmeste, de du har rundt deg og din familie. Noen kloke hoder mener at kjærligheten er meningen med livet.

Livet henger i en tynn tråd, siden vi vet så lite om morgendagen så er det disse dager vi lever vi velger å kalle livet.  Det skjer uforutsette ting vi ikke kan kontrollere. Vi kan komme ut for sykdom, ulykker, eller vi kan få problemer på andre måter som gjør livet vanskelig.

Det er når man er på det mest sårbare at man trenger sine kjære.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

 

Vargas