Stikkordarkiv: tårer

Etter svik – kan du finne kjærligheten på ny?

De fleste husker det med et smil rundt munnen, den aller første kjærligheten. Smilet forsvinner brått da tankene rundt det smertefulle bruddet kommer opp.

Hva er vel verre enn mislykket og ufullkommen kjærlighet?

Er det vits å prøve igjen, når den du elsket så inderlig – plutselig forsvant med en annen? Kan du bli lykkelig med en ny? De første ukene og månedene vil du synke i jorden og ikke møte noen. Bare være alene med smertene, tårene og sorgen over tapet av din umistelige kjæreste. Uansett hvordan bruddet kommer, er det ofte forbundet med smerte om man ville bli værende i forholdet.

Hva er kjærlighet? Er det når du får hjertebank når kjæresten ringer? Eller er det å gjøre alt man kan for et annet menneske, uten å tenke på konsekvenser? Er kjærligheten lett å bytte ut, slik man bytter partner? Ikke lett å svare på, siden den aldri er konkret, men faktisk bare en følelse. Man får ofte forskjellige svar på det spørsmålet, fordi kjærlighet er så mye.

Lest? Vanskelig å få deg til å føle kjærligheten min 

 

Fortsett å lese Etter svik – kan du finne kjærligheten på ny?

Forfatterdrømmen – fra ide til roman

Nordmenn er blant de aller mest bok-elskende folkeslag i verden, men blant oss er det også mange skrivere. Heldigvis. Noen går med drømmen, men tør ikke fullføre, andre lykkes på førte forsøk og forblir forfatter på heltid. Andre igjen er oppfordrer av noen som mener man bør skrive om seg selv av ulike årsaker. Som f.eks Bloggeren Sophie Elise Isachsen – med selvbiografien “Forbilde” som er trykket i 40.000 eksemplarer, fra forlaget Cappelen Damm. Et imponerende antall bøker for debutant å være.

Ære være Sophie Elise for å lykkes. Gratulerer til deg.

Du kan selvsagt også bli forfatter, du må bare sette mange nok bokstaver etter hverandre i et manus, så vips er det en roman til slutt. Fra idé tok bok er selvsagt mer enn bare ord. Du skal gi leserne en reise som de ønsker å fortsette på, fra start til slutt. Om det er skjønnlitterært, fagbøker, noveller, dikt eller barnebøker. Fellesnevneren er at du må fenge leseren. Skriver du for andre enn deg selv, på godt og vondt, er sjansen stor for å mislykkes. Du bør ha selvdisiplin, tålmodighet, masse mot, skrivelyst og være deg bevisst at det er forferdelig mye arbeide, å skrive ferdig en roman som blir publisert. Mer arbeide enn mange tror på forhånd. En ting er å skrive en troverdig historie, men f.eks en krimroman skal ha både en troverdig hovedperson, et plott, en spennende avslutting, flyt og en troverdig historie, men også en uforutsigbar endring underveis.

En forfatter skriver ikke på grunn av sin nevrose, men til tross for den

Karen Horney

Creative Commons License

Anders.Bachmann via Compfight

bouquiner une peinture

Patrick Marioné – thanks for > 2M via Compfight

Fortsett å lese Forfatterdrømmen – fra ide til roman

Den første forelskelsen…

Du husker det kanskje selv. Den gangen du merket hjertet slå litt raskere, på grunn av et blikk, et smil eller en liten berøring. De første grepene på hverandres kropp. Famlende. Usikker, varm og fomlende. Kysset som ble med tunge fordi du ble for ivrig. Men så ble det dere to allikevel, etterhvert. En stund.

Eller kanskje du er sammen med din barndoms kjæreste fortsatt, at kjærligheten er så sterk at det forblir dere to. For alltid?

Vi mennesker er konstruert for å like andre, vi formerer oss og lever tett med andre. I total ensomhet visner vi og dør, de fleste av oss. Er det derfor det sitter så godt i minnet? Det første kysset, den første forelskelsen og den første gangen to blir til en, i het elskov? Mennesker er og blir menneskers glede. På godt og vondt – livet gjennom.

Du gråter dine salte tårer, du kjenner lukten på puta, minnene strømmer på. Hvorfor gikk det så galt?

Den aller første forelskelsen kommer aldri til å bli den samme senere.

Den blir husket og gjemt i sjel og hjerte, fordi den er så spesiell. Mange kan forelske seg en rekke ganger gjennom et langt liv. Enda er den aller første gangen som huskes best, fordi det er så spesielt – og viktig.

Mister du derimot din store kjærlighet, den aller første, av en eller annen grunn. Er du redd for å dø. Av kjærlighetssorg. Kan man dø av å miste den aller viktigste? Den første gangen?

Kiss In SOS Racisme (27) - 14Feb10, Paris (France)

philippe leroyer via Compfight

Fortsett å lese Den første forelskelsen…

Bruddet- det er slutt, du er redd og alene…

Bruddet, det smertefulle bruddet. Dere hadde planlagt alt, han hadde fridd og du hadde svart ja, alt var så fint. Helt til en vill og dum krangel endret ALT.

Du sitter alene og kjenner på savnet. Savnet etter det som skulle bli din for alltid. Du kjenner lukten hennes i pleddet, du tror kanskje du aldri kommer over henne, du er redd og alene og tror du skal dø.

– Han hadde det smilet og de øynene som smeltet hjertet ditt. Du tørker de salte tårene, du vet ikke om han kanskje har funnet en annen. Du savner han så inderlig, du ser han for deg i det du på ny prøver å sovne. Alene og redd.

– Dere hadde aldri hatt noen skikkelig kjæreste før. Dere var den første for hverandre. Kurt Nilsen  “My Street” var deres felles favoritt låt. “I will be right here” synger Kurt. Akkurat slik dere hadde bestemt dere for å være der for hverandre. Alltid for hverandre.

Dere var så forelsket, og det skulle bli dere for evig. Så kom Bruddet. Tungt og vanskelig- en vegg forsvant plutselig i livet. Hvordan kan man takle å ikke få se den viktigste personen i livet ditt?

Eller enda verre, se ditt livs kjærlighet lykkelig med en annen.

Fortsett å lese Bruddet- det er slutt, du er redd og alene…

Sårene har blitt til arr, tårene kommer fortsatt…

To år har gått siden Norge ble rammet av terror. To år har gått siden bomben gikk av og skuddene falt. To år har gått siden 77 mennesker ble drept. To år er gått siden Norges Konge gråt med sitt folk.

Vi ble lovet mer åpenhet, mer kjærlighet og vi ble lovet aldri mer 22. juli. Fikk vi det?

Vi samlet oss etter sjokket og sorgen, enda både sorgen og smerten sitter fortsatt i kroppen. Vi gikk i rose-tog og trøstet hverandre. Vi tørket salte tårer. Vi sang “Vårt Lille Land.”

Hvor mange familier kunne ha fått hjem sine kjære om politiet hadde kommet tidligere? Spørsmålet blir hengende på veggen.

– Så kom bildene. Bildene fra likposer langs strandkanten. Bildene av den sønderknuste Høy-blokka, bildene av nødetatenes representanter som kjørte skytteltrafikk fra Utøya til Sykehus i Oslo. VI så bildene av politibåten som stoppet.

Fortsett å lese Sårene har blitt til arr, tårene kommer fortsatt…