11 år etter terroren er vi kommet et lite stykke på veien, men ikke på langt nær langt nok. Vi vil faktisk ikke bli ferdig med det, fordi vi skal ikke, og bør ikke glemme handlingen eller de som ble rammet. Alle vi som ønsker et fritt demokrati, har et ansvar om å aldri glemme. Men fortsette å markere dagen og jobbe mot ekstremisme, hat og ondskap.

Estimated reading time: 5 minutter

Aldri glemme

Vi blir aldri ferdig med den verste terrorhandlingen på norsk jord siden Andre Verdenskrig. Angrepet på Pride og det homofile miljøet i Oslo, rammer oss alle, uansett legning. Ondskapen som rammet tilfeldige ofre på London Pub, er et grufullt bevis på at vi har en lang vei å gå. Om vi skal lykkes med å leve i et fritt demokrati, uten å frykte for ytringer, å være homo eller mørkhudet.

Vi har ikke lov til å glemme det som skjedde for 11 år siden. Gjør vi det, lar vi ondskapen over ta samfunnet. De 77 drepte i Oslo og på Utøya fortjener å aldri bli glemt, fordi samfunnet, vi, Norge og de som styrer landet, sviktet dem.

Les også: Alle har kniv tilgjengelig

Norge skal være et land for mangfold, ytringsfrihet, kjærlighet og frihet for alle, uansett hvem man elsker eller ser ut.

Om du føler for et hat mot andre mennesker som har andre meninger, legning eller utseende enn deg, bør du ta grep. Gjøre noe med holdningene dine. Du er sannsynligvis et godt menneske, du er bare lett mottakelig for negative følelser og annerledeshet. Og du lar deg provosere ved at andre lever egne selvstendige liv. Kan det være misunnelse å spore?

11 år etter terroren

11 år etter

11 år etter terroren har vi fortsatt en lang vei å gå, før vi kan si at Norge er et trygt land å oppholde seg i og bo i. Dessverre vil ikke Norge forbli trygt igjen, noen gang, før vi vet at demokrati står fjellstøtt – uten motstand. Onde krefter samler seg til angrep i skyggene.

De er mange, de er norske, men også utenlandske. Angrepet i Oslo i juni er et tydelig bevis på at det er mange som vil ramme oss. Ramme friheten, demokratiet og mangfoldet. Når og hvor vil neste angrep komme? I Bergen? Eller i Trondheim?

22. juli 2011 ble Norge forandret for alltid. Når hatet får ta over, har vi tapt. Når skuddene falt og bombens drønn stilnet, hadde vi allerede tapt kampen. Det vil ta tid før vi reiser oss igjen. For vi gråter fortsatt salte tårer med de, skadde, etterlatte og døde, 11 år etter den mørkeste dagen i moderne tid.

Skyt meg i venstre arm, og eg skal kalle såret solidaritet,

skyt meg i høgre arm, og eg skal kalle arret samhald,

skyt meg i kjeven, og eg skal heve røysta mi,

skyt meg i kneet, og eg skal reise meg igjen,

skyt meg i hofta, og eg skal løpe raskare,

skyt meg i brystet, og eg skal jobbe mot all urett,

skyt meg i auget, og eg skal sjå verda klarare,

skyt meg i øyret, og eg skal høre dei nye røystene synge,

skyt meg i hjartet, og eg skal rope: vår kjærleik lever

Frode Grytten.

Gjørv-kommisjonen

Gjørv-kommisjonen påstår at Norge ikke var i nærheten av å være forberedt på det terroristen utførte. Enda han hadde vært i Kripos sitt søkelys lenge. Breivik sitter på Ila landsfengsel og i Skien fengsel, alt etter som. Fjotolf Hansen, som er hans nye navn etter eget ønske. Jo, han heter faktisk det nå. 

Han har også hatt besøk av en ikke-profesjonell aktør, altså en medfange. Dette skjedde rett før jul i 2019. Nå er det altså gått 11 år siden vi vantro fikk bildene av et smadret regjeringskvartal, og vi fikk høre skuddene som falt fra sommerleiren på Utøya. 

Lest denne? Det aldrende og døende angrer på i livet … 

Terroristen ønsket å drepe Gro Harlem Brundtland, men måtte ‘nøye seg med’ 69 andre knyttet til Arbeiderpartiet og Utøya. Samt 8 tilfeldige ofre ved Regjeringskvartalet. Han kan vel si å ha lykkes med budskapet sitt. Det er 11 år siden Breivik endret Norge, nå. Har regjeringen og politiet kontroll? Hva tror du?

Sovet i klassen 

22. juli 2011ble Norge endret til et oppsiktsvekkende bildet av en nasjon som hadde sovet i klassen i årevis. Terror var åpenbart noe man drev med mange andre steder enn her hjemme. Det som skjedde var utenkelig og ikke med i politikernes planer for potensielle handlinger, verken fra nordmenn eller andre fremmede nasjonaliteter. 

Politikerne, altså den rødgrønne regjeringen med Jens Stoltenberg i spissen måtte stå skolerett etter massakren i 2011. Det som skulle være en fredfull norsk sommer, ble 22. juli endret til et inferno i død og terror. Regjeringen måtte gå, Erna Solberg og hennes regjering tok over, uten å løfte en finger rundt beredskap – før det hadde gått fem lange år.

11 år etter terroren har vi ikke kommet lenger enn at vi kan forvente terror igjen, på norsk jord. Når som helst, hvor som helst. Ondskapen lusker i mørket og kan slå til mot hvem som helst, mot de som ikke passer inn i terroristenes bilde.

Vi har ikke lov til å glemme, vi må aldri glemme!

Vår kjærlighet lever!

Vargas

Pin It on Pinterest