Christoffer Kihle Gjerstad ble bare 8 år gammel

 

Han ble funnet død i sengen sin 2. februar i 2005 med blant annet et 17 cm langt brudd på hodeskallen-

Hans mormor Ragnhild Gjerstad  velger å ta det tunge skrittet og offentlig gjøre sin fortelling om den grusomme tragedien som utspant seg i det korte livet til Christoffer- Med boken » Jeg tenker nok du skjønner det sjøl » ført i pennen av forfatter Jon Gangdal.

Mormor Ragnhild gikk med en vond følelse på at det var ikke som det skulle hjemme hos Christoffer. Men hennes antagelser om at Christoffer ble mishandlet nådde ikke fram til hennes datter, guttens mor som er under etterforskning for Christoffers død. Stefaren soner en dom på 8 år-

Mormor Ragnhild Gjerstad vil aldri kunne få en god Jul igjen. Hun kan ikke beskrive savnet etter barnebarnet sitt. Og mener det kunne vært gjort så mye mer for at barnebarnet kunne sluppet mishandlingen. » Hvis bare…» tenker hun ofte.

– Dersom barnevern, politi, psykologer og alle som måtte være involvert i en sak kunne snakke sammen er slagkraften større. Alene tør de ikke gjøre noe, men står de sammen er det lettere. Og det er utrolig viktig at det jobbes aktivt i en gruppe rundt den truende parten.

Chistoffers mamma har valgt å stå ved ektemannens side, og fått barn med han på nytt. Men kuttet all kontakt med øvrig familie.

Jeg ser på mishandling og omsorgssvikt mot barn som et enormt samfunnsproblem, og jeg vil gjøre det jeg kan for at barn i Norge ikke skal oppleve en barndom som det Christoffer Kihle Gjerstad gjorde.

Barn kan ikke noe for foreldrenes problemer, de er uskyldig i alt og fortjener å få en trygg og god oppvekst i et av verdens beste land og vokse opp i. Men det er dessverre alt for mange som lider-

Jeg oppforderer alle foreldre i Norge til å ta kontakt med barnevern, skolen eller politi, hvis du har det minste mistanke om at det er barn i din omgangskrets som ikke har det bra. Hvis noe av dette som skrives på denne bloggen nå kan være med på å få et barn i tryggere rammer så er det flott. Vi MÅ tørre å tenke det verste, for barns beste-

UNICEF har et slagord som er riktig og viktig- Barn er verdens viktigste. Og alle barn har rett på en trygg barndom. Du har plikt til å bry deg!

Barn er det kjæreste vi har, de fortjener å kunne legge seg i trygge omgivelser uten frykt for mishandel. De fleste barns største helter er foreldrene… du er en helt hvis du gir ditt barn en god barndom-

Kun de feigeste går på de svakeste!

Christoffer Kihle Gjerstad ville vært 14 år nå og skulle stått som konfirmant til våren…

Man kan gråte blod til evig tid når man hører Ragnhild Gjerstads historie!

Man må tørre å bry seg!

http://www.forbarnasbeste.no/

http://www.stinesofiesstiftelse.no/

Kilde TV2.no og VG.no

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10025495

http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/i-tabloid-hvorfor-maatte-christoffer-doe-3308484.html

http://www.tv2.no/gmn/ut-av-skammen-for-christoffer-3306312.html

12 thoughts on “Christoffer Kihle Gjerstad ble bare 8 år gammel

  1. Kjønner ikke at såne ting kan sje, det er helt for ferdelig. Barn er noe av det beste en kan få, men allikavell er det noen som mishandler di til døde. Nei, det er helt ubeskrivelig at noen kan gjøre sånn. Å jeg synes mormoren er så sterk at hun har greid å skrive en bok om det. Synes dette var veldig strekt å lese, det var mange tårer som kom for å si det sånn. At denne gutten ikke fikk lov til å vokse opp å ha et lykkelig liv er helt forferdelig.

  2. Det er svært alvorlig og trist når barn blir rammet av de voksnes voldelige adferd. Historien om denne gutten har gjordt sterkt inntrykk på meg. Jeg har selv et barnebarn som jeg sjelden får treffe etter skilsmissen mellom foreldrene. Det er ingen samarbeidsvilje fra morens side, og barnet blir rammet av konflikten. Det er moren og stefaren som bestemmer alt, selv om familievernkontor og barnevern har vært involvert. Det offentlige hjelpeapparatet, faren og farens familie blir hjelpeløse vitner til det som skjer. Slik er virkeligheten, og jeg tror dessverre det er mange barn som lider.

    1. Jeg er redd du har rett i det- Det er derfor jeg skriver om det for at dette skal få fokus slik at vi kan forhindre at sånne grusomheter skal skje igjen- Mishandling av barn er et mørkt kapittel i det norske samfunn som får alt for liten fokus.

      Takk for din historie-

  3. Det er bra å se at det er andre som også velger å være modige for disse barna, at man tør å se og lese, gjør at disse sakene ikke blir glemt!
    Man blir maktesløs når man leser om slike saker, men jeg tror på at det hjelper å «holde liv» i historiene. Les om det selvom det er vondt, snakk om det selvom det er vanskelig, og for all del si ifra selvom det er tøfft. Det er vår plikt som voksne å passe på barna, og sørge for at de har det trygt!

  4. Hei!
    Jeg har hatt det så vondt etterat de grusomme detaljene omkring mishandlingen av Christoffer ble kjent for meg. Sover dårlig, vil gråte hele tiden. Bladde i boken hans på bokhandelen på torsdag i forrige uke, og noe så hjerteskjærende. All frykt og redsel, og smerte og fornedrelse, og skam som denne lille gutten måtte bære alene, det får hjertet mitt til å briste.
    Alle jeg har snakket med vet om og tenker på gutten deres.
    Jeg har bestemt meg for at denne gutten skal ikke ha dødd forgjeves, og vil personlig så lenge jeg lever jobbe for at barn og unge skal bli sett. At alle som har en urolig følelse i magen, i kontakt med barn, skal og jeg understreker skal, tenke på Christoffer sin skjebne, og melde sin bekymring, og- følge det opp – selv- om barnevern/ offentlige instanser svikter.
    Når det gjelder de psykiske forhold mht. stefaren hans, så har han anlegg for sadisme dvs. han har glede og nytelse over å skade/mishandle, og det er en permanent tilstand. Det vil alltid være fare for at han føler trang til å mishandle igjen. Han hadde en personlig tilfredstillelse av det han gjorde, og det faktum at han hadde makt/ et overlegent styrkeforhold. Det finnes ikke en straff i det norske rettsvesen som står i forhold til det han har gjort.Den latterlig lave straffen er heller ikke til beskyttelse for samfunnet/ hans og andres barn i framtiden. I tilegg til dette faktum, er det så grovt og urovekkende at skole/ lærere og andre har visst om dette. Det får meg til å føle at vi har en verden, hvor ingen bryr seg noe om hverandre.
    Kjære Christoffer, jeg er så lei meg, så utrolig utrolig lei, for at du ble sveket av de voksne på denne måten. Jeg vil tenke på deg hver dag, og jeg håper det finnes en høyere makt, og at du er beskyttet og elsket der du er nå.

    1. Hei Nina

      Jeg setter stor pris på at du skriver dette til til meg, og det er så utrolig viktig at sånt ikke blir glemt. Jeg er selv far, og kan selvsagt ikke forstå eller sette meg inn i hvordan mentalt forstyrra mennesker som stepappa til Christoffer lever. Men for meg så er han mer dyr enn menneske. Og jeg mener at han burde ikke fått lov til å ha hatt barn i sitt nærvær.
      Straffen er på lik linje hva farstsovertredelser, og spritmuglere får. Helt latterlig lav straff-
      Jeg synes det er trsit at du har blitt syk mht til saken. Jeg og andre som kjemper for barnsveferd, rettigheter og god omsorg trenger alle støttespillere vi kan få. Jeg håper du vil bli frik snart, og fortsette kampen mot mishandling av uskyldige barn-

      Ta gjerne ytterligere kontakt om vi kan hjelpe hverandre-:)

      Takk Nina

      Vargas

  5. Hei!
    jeg kommer sikkert litt for sent til å kommentere her. Jeg har lest boken om Christoffer og lest alle artiklene i aviser og sånt. Jeg fikk hjelp fra barnevernet og skole, besteforeldre. Jeg vet hvordan det er og vokse opp i sånne forhold. Men hos meg var det ikke på langt nær så ille. Men alle stiller seg jo det spørsmålet hvorfor gjorde det ingenting? for Christoffer. For skolen har jo meldeplikt med en gang de merker noe mistenkelig. Jeg har laget en video om han og alt stemmer kanskje ikke, men jeg lagde den for en stund tilbake og da var ikke dommen ferdig.http://www.youtube.com/watch?v=2gtUfOA-NS4

  6. Jeg kjente gutter godt. Han var ett år eldre enn meg, og vi gikk på samme skole, SFO osv. Han var en utrolig herlig gutt, som virkelig gjorde sitt beste ved å prøve å være snill med alle. Han hadde lett sinnet på plass, og ble fort sint. Men han var fantastisk! Jeg savner han utrolig mye, jeg kjenner fortsatt det suget i magen, klompen i halsen og tårene på kinnet mitt enda. Det var helt forferdelig å høre om Christoffer sin død. Jeg gikk i 2. klasse, og han i 3. Læreren kom gråtene inn, og ba oss om å sette oss ned i en ring. Det var akkurat som noen bokset meg i magen, det var forferdelig. Han kommer aldri til å glemmes, aldri i hele verden!

    1. Hei Dorthe

      Takk for at du deler din historie på denne bloggen.

      Jeg håper at andre barn kan bli reddet i tide og unngå å bli misshandlet, det
      bør Christoffer saken ha lært oss.
      Dessverre så er det mange barn som gruer seg for å gå hjem fra skolen hver eneste dag.

      Takk Dorthe!

      Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.