En pose snacks, cola og Asfalt Englene

Her i huset er det “videoaften med nogo attått” veldig koselig med masse ungdommer i hus- Det tygges og viskes og slurpes. Det er ikke hver fredag at vi kan få muligheten til det, men det er topp når vi endelig får storfamilie selskap-

Filmen er norsk og er en  spennende familiefilm. Anbefales!

De magiske stundene med nærmeste familie nærmest hjertet og den fine samtale med mange man er glad i, er ubetalelige øyeblikk.

Snart- dvs om fire fem år så er de ute for godt. Da er det nok bare tomme rom og minner igjen. Og stillheten. Man kjenner av og til at det hadde vært fint med stillhet når lydnivået blir for voldsomt. Men det går en dag så er stillheten øredøvende. Man lengter etter lyd. Lyd av latter, lek og barn som har det godt, som er trygge og har trives i hjemmet-

Men vi får “Carpe Diem”. Gripe dagen og ta vare på hvert eneste øyeblikk, suge det inn og huske det lenge.

Livet. Menneskets mening med livet. Det må være kjærligheten til egne barn som betyr så ubeskrivelig mye for egen tilfredshet. Har barna det bra så er man selv lykkelig i sjel og sinn- Man kan merke det når de er borte over lengre tid, savnet er ubeskrivelig vondt. Mye av det skyldes utryggheten på hva som skjer med de, og hvordan de har det, alt er lettere når man selv har kontrollen på egne barn- når de er hjemme-

Se utviklingen fra skoleårets slutt til skoleårets begynnelse, med en lang sommer i mellom. Forandringene er store, og de har sneket seg noen små millimeter høyere, og blitt brune, og lykkelige. De blir så fort større og eldre…

Barnelatter er som balsam for sjelen-

Filmen surrer og går, det smules, slafses og konsentreres om film, om Asfalt Engler.

Jeg har heldigvis mine engler trygt hjemme i sofaen. Så lenge det varer…

          

 

 

Vargas

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.