Er du en mobber?

«Du er så tragisk at jeg håper du blir påkjørt av bussen»

«Hvis jeg ser deg på gata kommer jeg til å spytte på deg. Blir kvalm av å lese denne drittbloggen din»

«Jeg skal drepe deg»

De spydige kommentarene og truslene er rettet mot bloggen til 20 år gamle Marie Amanda Agapi.

– Drapstruslene videresendte jeg til politiet. De henla sakene på grunn av bevisets stilling, men jeg hadde sendt bevisene de trengte. Det mangler et apparat som tar slike saker seriøst, sier Agapi til VG Nett.

Antall saker i konfliktrådet som gjelder mobbing og trusler, har økt med 25 prosent på tre år. Økningen skyldes i hovedsak digital mobbing, men det er langt fra alle sakene som havner i konfliktrådet.

– Vi ser kun toppen av isfjellet. Det er mye sårende som skjer på nett som man ikke flyr til politiet med. Det er først når vi kjenner begge partene at vi kan gjøre noe, sier seniorrådgiver Terje Eimot i Konfliktrådet.

Skolene i Norge har et program de går etter for å få bugt med problemet. Og de har derfor satt opp null toleranse for all mobbing i skolen. Men så enkelt er det dessverre ikke. For hvordan skal en til to lærere pr skoleklasse greie å få oversikt over og gjøre noe med mobbing på en stor skole som har fra 200 og helt opp til 500 elever?

Jeg mener at foreldrene må være mye tydeligere, og flinkere til å snakke med sine barn om mobbing, og hva mobbing over lang tid kan føre til. Det er lærere og skolen som har ansvar for elevene på skolen, men ellers og det meste av tiden så er det foreldre som har ansvaret for sitt barn. Og hadde ungdommene fått normal oppdragelse, og lært respekt for medmennesket så hadde vi ikke hatt så store problemer som vi har på mange skoler med mobbingen.

Jeg er overbevist om at mobbingen skyldes flere grunner, blant annet manglende oppfølging av foreldre. Men hovedårsaken til mobbingen er misunnelse! Det er de peneste, tilsynelatende vellykede, med mange lesere på bloggen sin, og som får oppmerksomhet fra mange, som er offrene i samfunnet og i de miljøer det mobbes. Og det er som kjent i de fleste nabolag. De som ikke har det flotte utseendet, og ikke får den samme oppmerksomheten blir misunnelig, og går til det skritt å sjikanere, mobbe og snakke nedsettende om » offret» fordi de vil også ha oppmerksomhet, og være » vellyket». 

Og jeg tror faktisk jenter er verre enn gutter. Jeg har selv sett og hørt at jenter er i stand til å gjøre stygge ting mot hverandre og en hver forelder hadde blitt sjokkert over hvor slemme jenter kan være med hverandre. Det være seg både fysisk mobbing med slag og spark. Og psykisk mobbing som kanskje er enda verre. Med tekstmeldinger, meldinger på Nettby, facebook og andre sjikanerende skriverier på nettet. Og de begynner så tidlig som i 11- 12 års alderen. Jentene er i gjenger eller klikker og tar de som står utenfor gjengen deres.

Jeg mener at foreldrene har plikt til å sjekke hva ungene sine skriver om og hvem de skriver med, nekter de å vise det, ja så fjern mobil eller pc! Det er mange unge som er utrygge og gruer seg for å gå på skole eller ta i bruk elektroniske verktøy fordi de frykter at det skal komme ufine meldinger.

Jeg oppfordrer lærere og foreldre å ta del i ungdommens hverdag, lærere på skolen og foreldre på fritiden. Sjekk opp hva deres sønn eller datter virkelig driver med, dere kan bli veldig overasket…

Og en oppfordring til alle unge, vær snille mot hverandre! 

Konfliktrådsleder Henning B. Pedersen i Hedmark forteller at mobbing på nett skjer i alle aldersgrupper og hos begge kjønn.

– Tidligere dominerte jentene, men det er nå i ferd med å jevne seg ut, sier Pedersen.

Kilde VG.no

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10017665

5 thoughts on “Er du en mobber?

  1. altså. fint budskap, men hallo, du kan ikke mene det?! du må omtrent være foreldrer selv for å mene at det er best å KREVE at barn viser hva de holder på med ang smeldinger osv.. HALLO!?! de har jo et liv de også.. selv om de ikke er kastet inn i mobbesirkeler vil de ikek vise hva de sender. her snakker vi om kjærlighetsmeldinger, ting som er pinlig å vise for foreldren osv, pubertetskonflikter.. det trenger ikke være noe dumt med det, men tenåringer vil ikke at foreldrene skal vite det, selv om foreldrene bare syns det er superbra og koseligt. og dessuten starter denne typen mobbing MYE tidligere enn 11-12 år alder. her snakker vi 9-10, og kanskje ennå tidligere. barn er modne for tiden og vanvittig mye mer uforskammet enn det jeg husker var vanlig for bare 7-8 år siden da jeg var der selv. men jeg er helt enig i at foreldre burde ta mer initiativ.. for forelsdre er liksom barnet deres gullet og engelen, men når ingen barn eller lærere sier noe(vanligvis for de de ikke vet) så må nesten foreldre prøve å lese barnet. er barnet mitt en mobber eller et offer? tolke oppførsel osv.. det må være den eneste metoden.. enten det er gutt eller jente.. personlig har jeg sånn generelt erfart at jenter er verst, MEN så når gutter slår til, er de MYE verre og mer sårende. tar helt av og har somrege mer selvtillit til å fremføre frekkhetene. det er ikke lett å vite.. men man må ta tak!!! det nytter uansett ikke i senere tid, når barna vokser opp. uskolen har mobbing, vgs, og til og med jobbsamfun. LIKSOM voksne mennesker oppfører seg som barnslige og totalt blinde drittunger og ødelegger andres selvbilde.. føler for å stoppe nå.. haha

    1. Tror jeg skjønner hva du mener, men jeg sier ingenting om at man ikke skal gi ungene frihet til å ha egne liv. Jeg mener foreldre bør få ta en titt på nettsidene de er på og hva de skriver på nettby og andre nettsider. De skal jo ikke sitte ved siden av poden for å kontrollere. Ta en stikk prøve av en samtale inn i mellom. Da vet ungene at de kan bli oppdaget hvis de går over mobbe grenser. Private sms er jeg til dels enig i at ungene bør få ha for seg selv, men ikke hvis du har mistanke om at det foregår ting som ikke burde!

      Takk for innlegget ditt AudM

  2. Veldig godt innlegg. Er både mor og lærer (i vidergeånde selv) og kan ikke annet enn å si meg enig. Problemet på skolen er at mobbing ikke foregår åpenlyst, det foregår i det skjulte og at elevene ofte kvier seg med å si fra om det. Blant guttene så er det den såkalte kameratmobbingen og det sier ikke guttene ifra om i frykt for å miste dem som venner eller ikke bli trodd. hvis den som mobber er en veldig populær person eller har et tillitsverv er det enda vanskligere å få vite om det Har selv opplevd at min sønn ble mobbet av tillitseleven i sin klasse og organiserte det slik at han fin juling i friminuttene, dette sa han aldri noe om , men det ble oppdaget tilfeldigsvis av noen jenter i klassen som turde å si fra.

    1. Hei Georgine

      Takk for at du likte innlegget, det er skrevt fordi jeg mener det har et svært viktig budskap.

      Tusen takk for at du delte din historie.

      Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.