Det er ikke jeg! Og jeg vet det er mange som feks sliter med å gå over en åpen plass, bare får at da er det lett for at mange ser på en… merkelige saker det der.

Jeg kjenner også noen tenåringer, som hadde dødd på flekken hvis jeg og min klippe, elsker og beste venn i en og samme person- kjæresten min-, hadde gått bort til  venne- gjengen deres og snakket med de. Ungdommene er livredde for å bli sett sammen med foreldrene sine…. Vi skal vel ikke gå familietur vel? Sier de. Skjemmes av foreldrene sine rett og slett…

Asså, jeg er ikke det fruktfatet kanskje, litt overvektig og gråsteng i hyssingen, men det er da flere som er det! De er så redde for at vi voksne driter de ut, eller driter oss selv ut- DET er flaut det.

Hva med deg? Liker du å få oppmerksomhet, og driter deg ut med vilje? Eller er du den typen som hater oppmerksomhet av alle slag?

Jeg mener det er viktig med humor, og ikke ta seg selv så høytydelig. Da får man mye latter og moro, og skal man gå rundt og være livredd for at noen skal se på seg eller drite seg ut av noen som helst grunn, så tror jeg man får et fattig liv-

Mange har store problemer med å snakke i plenum, er det flere enn tre stk i samme rom så holder man heller kjeft. Det er ikke lett. Men det er bare trening som skal til. Snakk med venner og øve deg på å ” holde tale”. Da blir nok hverdagen mye enklere.

 Kast deg ut i det, gjør noe skikkelig sprøtt, du vokser på det, får mer selvtillit og blir tryggere på deg selv. Og tenk deg så moro for alle andre som får noe å le av…

Pin It on Pinterest