Gi blod, plasma eller trombocytter du også

 

I dag lar rundt 90.000 nordmenn seg tappe for blod noen ganger i året for å øke saldoen i blodbanken.

Men en nært forestående eldrebølge og den økte andelen operasjoner og inngrep, gjør at myndighetene ser konturene av en blodkrise.

Vil fylle kollen

I dag lanserte blodbanken og helsemyndighetene en ny kampanje for å forsøke å tiltrekke seg nye 30.000 givere. Kampanjen retter seg blant annet mot bedrifter for at de skal legge forholdene til rette for at de ansatte kan gi blod. I tillegg skal en rekke kjendiser stå fram som blodgivere.

Avdelingssjef ved Blodbanken i Oslo Elisabeth Rosvold forteller at de norske giverne lar seg tappe i gjennomsnitt 2,3 ganger i året. Samtidig er det et visst frafall om sommeren og i influensasesongen.

– Vi har kjørt kampanjer også ved tidligere blodkriser. Da har vi fått en del nye givere, men for mange blir det kortvarig. Situasjonen kan bli dramatisk hvis vi nå ikke får rekruttert flere, sier Rosvold til NRK.no.

Blodbanken ringer og sender tekstmeldinger til sine faste givere for å minne dem på å komme tilbake. Men når en blodgiver flytter til et annet fylke blir ikke informasjonen om dem overført til det nye sykehuset.

– Dette handler om kommunikasjonen sykehusene i mellom og er et personvernspørsmål. Vi håper at det skal bli bedre, sier Rosvold.

Det er viktig å gi blod! Det er viktig å gi plasma og det er viktig å gi trombocytter. Blod har ingen erstatter, bare blod kan erstatte blod, og dette kan ikke produseres. Derfor er alle sykehus opptatt av å få så mange blodgivere som mulig. Men kan hvem som helst gi blod? 

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere og eventuelt gi blod til fylte 70 år. Nye blodgivere kan aksepteres inntil 65 års alder etter vurdering av lege.

Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer Blodbanken hver giver nøye. Når du skal gi blod fyller du ut et skjema for blodgivere om din helse og blir intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege.

I motsetning til mange andre livsviktige legemidler kan blod hverken kjøpes eller fremstilles kunstig. Mange kan i dag ikke overleve uten blodoverføring – disse er avhengig av hjelp fra medmennesker. Det å gi blod tar en halv time – og foregår under nøye overvåking.

De fleste mennesker vil ikke trenge mye blod i løpet av sitt liv. Men noen trenger mye, kanskje opptil 200 poser i løpet av en skade/operasjon. Derfor er det viktig å ha nok givere – og at blodbankene har nok blod på lageret sitt.

Plasma

Dette er vesken som blodlegemene og blodplatene flyter i. Plasma inneholder blant annet livsviktige proteiner og stoffer som er nødvendige for å stanse blødninger.    Det tar litt lengre tid å gi plasma, ca 30 – 45 minutter. Plasma skilles ut av blodet, men blodet føres tilbake til kroppen- derfor tar dette litt mer tid.

Trombocytter

Blodplater (trombocytter) er de minste cellene som sirkulerer i blodbanen. Til gjengjeld er de mange. Jobben de gjør er meget viktig. De sirkulerer i blodet som små runde skiver og hvis de finner en skade i åreveggen, reagerer de i løpet av mikrosekunder for å reparere skaden og stoppe blødning. Dette gjør de ved å forandre fasong til runde baller med utløpere for å klebe seg fast, samtidig som de slipper ut signalstoffer for å tilkalle flere blodplater og danne et fibrinnett til hjelp ved reparasjon av skaden. Kreftpasienter får trombocytter for å  få sår til å gro bedre bla.

Blodplatene er også med på reaksjonen mot infeksjoner.
I friske voksne produseres det 1 000 000 000 000 blodplater i benmargen hver dag og de sirkulerer i blodbanen i ca 9 dager. Å gi blodplater tar enda litt lengre tid å tappe, siden blodes taes ut av kroppen gjennom en maskin, skiller ut blodplatene ( ser ut som prim) og fører blodet tilbake til kroppen igjen. Regn med en drøy time i stolen.

Fordi de andre bestanddelene av blodet gis tilbake til giveren, kan blodplater eller plasma gis igjen etter 2 til 3 uker. Etter at man har gitt blod anbefales et opphold på 4 uker før man gir blodplater eller plasma.

Behovet for aferesegivere varierer fra blodbank til blodbank. Noen blodbanker har kun aferesetappinger mens andre benytter kanskje ikke denne tappetypen.

Ta kontakt med ditt lokale sykehus. Og si at du vil testes for å gi blod, plasma eller blodplater. Da gjør du en meget god gjerning. Og det er gaver å få hver gang du gir blod. Alt fra bestikk, håndklær, sokker, bag´er, glass og krus av bra kvalitet. Og gir du blodplater får du velge i gavehyllen hele tre ganger.

Du får testet deg selv og din helse. Har du lite jern får du jerntabletter, og du får testet din blodprosent, og beskjed om den er for lav eller for høy. Er den for lav får du ikke gitt blod-

Jeg er trombocyttgiver- er det noe du lurer på, så spør meg gjerne-

Gi blod, en dag kan du selv trenge det!

https://www.giblod.no/www/banks/map.asp?level=7348

Kilde gi blod.no og NRK.no

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7280687

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.