Hva skal til for at du skifter jobb?

Asså, jeg kunne ikke tenkt meg å bytte jobb, selvom jeg har vært på samme sted i 6 år snart. Men vi nordmenn tvi holder på den jobben vi har, og skifter ikke før vi nesten er tvunget til det, eller mister jobben av en eller annene grunn, og da raser verden sammen for de fleste av oss! Ikke så rart egentlig fordi det er en sikkerhet som forsvinner. En fast inntekt blir borte og man mister veldig ofte gode kolegaer bla.
Men hvis feks Dennis Storhøi, en av våre fremste skuespillere plutselig skulle bli rørlegger, eller Halvar Flatland begynne å kjøre buss?
Elendige eksempler ser jeg i ettertid, men poenget er, at vi som trenger hver eneste månedslønn inn på konto for å greie å beholde hus og hjem og ha salt i maten – vi må vi ha en jobb! Så enkelt er det bare.
De nevnte eksempler har jo sikkert mer enn nok penger, men vi vanlige på “gølvet” vi kan ikke si opp jobben være hjemme et år også finne seg en ny jobb når det begynner å bli kjedelig å gå hjemme. For de aller fleste jeg kjenner så er det en umulighet.

Men tenk deg tanken! Du som leser blogg har kanskje en selv også. Om du fikk sjansen til å ikke jobbe fordi du ikke trengte pengene men hadde nok, vært fint det? Kunne ha sittet i god stolen å blogget hele døgnet om du ville!
Eller hadde du savnet miljøet på jobben, kolegaene, ansvaret, og det å føle seg i et team, og å gjøre nytte for seg?

Jeg tror jeg hadde savnet det etterhvert. Etter ca 100 blogginnlegg så hadde jeg blitt jævlig rastløs, garantert!

Men fra og ikke jobbe, til å bytte jobb? Du vet hva du har men ikke hva en ny jobb innebærer, du vet kanskje hva oppgavene går ut på ja, men ikke resten. Miljøet, er de hyggelige, er den nye sjefen ok, eller en kødd? Mange ting som er nytt å forholde seg til. I Norge så bytter vi arbeidstakere som sagt ikke jobb før vi må. Og det kan være så belastende at folk blir syke av det. De takler ikke presset det er å få brudd i sine faste rutiner, ny reisevei, nye oppgaver osv. Alt det fører med seg å måtte bytte en jobb.
Det er jo politikere, bedriftsledere m.fl som tar en ny jobb på strakarm, og som synes nye utfordringer er flott. Men jeg tror de aller fleste synes det er en liten katastrofe. Kan det være et tegn på at vi mennesker er “vanedyr” og ikke liker forandringer? Alt tyder jo på det. Kommer det en ny sjef og vil forandre på de faste fine rutinene dine, så er han ikke mye populær, helt til du finner ut at dette slett ikke var så dumt…

Vi som har jobb må være glade for det, men det hadde vært fint å vært sin egen sjef og jobbe med det man absolutt liker best av alt, å skrive for eksempel…

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.