Hvorfor konfirmerer man seg? tett opp mot 100% gjør det av den grunn at det er en slant penger og gaver å hente.
Men jeg vet at det er mange som også gruer seg til “den store” dagen. Gamle tanter og onkler som kommer på besøk. Som du ikke har sett på sikkert 5 år. Som kommer med meldinger som: Nei, så tjukk du har blitt! Du verden så stor du har blitt osv. pinlig og flaut. Bestemødre eller fedre som man jo for så vidt liker men de hverken hører eller ser, og kan i hverfall ikke føre en hel samtale på egen hånd. Jaggu bra de har med mye penger tenker du sikkert, og håper dagen går fort over, så du kan rase ned til sentrum for å svi av noen “grunker”!
Fra Wikipedia heter det: Konfirmation er et i utgangspunktet kristent ritual. Det har fått ulik vekt og utforming innen de forskjellige deler av kristenheten. Historisk sett har det ikke vært forstått som et overgangsritual mellom barndom og voksenalder; dette er et element som er tilkommet i noen trossamfunn senere. I noen trossamfunn betraktes det som et sakrament i andre som en ikke-sakramental bekreftelse eller styrking av konfirmanten, eller som en forbønnshandling.
Jeg sier ikke at det ikke finnes konfirmanter med personlige kristne hensikter til å konfirmere seg, neida. For det finnes helt sikkert. Men det store flertallet gir blanke i det kristne budskapet og går i kirken nesten et helt år- på konfirmasjons møte- for å heve gevinsten på den store dagen, sånn er det bare.
Jag gjorde det för pengar och presenter men mest för att dom bjöd på en resa 🙂
Jag gjorde det för att… Jag frågade prästen hur troende man måste va för att konfirmera sig, och han svarade att om man nångång vänt sig till gud om man nångån har bett till honom, att det räcker.
Och det har jag gjort, så jag tänkte varför inte?
Jag fick inte så mycket pengar som jag trodde att jag skulle få, och att alla släktingar kom var bara jobbigt.
Men dagen var endå jäkla rolig och det kändes ganska stort och lägret som vi hade skulle jag verkligen kunna gå igen 🙂
Bra svar og takk!:)