Nyfødtes arveanlegg

 

     

I løpet av 38 uker i mors liv vil barnet, uansett hvilke gener det har, samle erfaring som kan bli avgjørende for livskvalitet, helse og sykdom helt frem til alderdommen.

Ny forskning viser at et nyfødt barn ligner mer på første halvdelen av en roman enn et blankt ark.

Fra vi er født formes vi, sjelelig og kroppslig, av et komplisert samspill mellom medfødte egenskaper og omgivelsenes påvirkning. Men hva med erfaringer fra livet i mors liv, disse første månedene av vår eksistens? Kommer vi til verden med et sett av gener fra våre foreldre, men ellers «blanke ark»? Nei, ny forskning viser at et nyfødt barn er mer å ligne med første halvdelen av en roman enn et blankt ark.

Avgjørende

I løpet av 38 uker i mors liv vil barnet, uansett hvilke gener det har, samle erfaring som kan bli avgjørende for livskvalitet, helse, sykdom helt frem til alderdommen. Allerede for 40 år siden fant den norske distriktslegen Andres Forsdahl holdepunkter for at dårlig ernæring og levekår ved starten av livet kunne påvirke helsen mange tiår senere. Det er nå godt dokumentert i en rekke studier av både mennesker og dyr at feilernæring og andre miljøfaktorer i fosterlivet bidrar til fedme, diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdom, muligens også kreft og mentale lidelser.

Sunn livsstil

For eksempel får barn født av mødre med svangerskapsdiabetes selv oftere diabetes eller blir overvektige, uavhengig av arvelige faktorer. Mye tyder på at betydelig stress i svangerskapet kan påvirke barnets mentale utvikling negativt. Omvendt, sunn livsstil hos mor før og under svangerskapet gir bedre utsikter for barnet.

Genet er den grunnlegende enheten for arvelighet i levende organismer. De fleste organismer arver to forekomster av hvert gen: ett fra mor og ett fra far. Genene inneholder informasjon om hvordan celler bygges og vedlikeholdes. Hovedsakelig beskriver genene hvordan en organisme vil se ut, hvordan den vil fungere og hvilke sykdommer den er disponert for. Derfor ligner avkom mye på sine foreldre, som ligner på foreldrene sine igjen.

Genteknologi

Utviklingen i naturen er basert på endringer i arvestoffet over millioner av år og prøving og feiling av nye genetiske kombinasjoner.

I tusener av år har menneskene brukt ulike foredlingsteknikker for å få fram planter og dyr som gir større avkastning, nye farger, tynnere fettlag – for å nevne noe. Moderne genteknologi gir nye muligheter til å forandre og rendyrke egenskapene hos bakterier, planter og dyr. Genteknologien omfatter en lang rekke ulike teknikker for å identifisere, isolere, endre og overføre genetisk informasjon. Teknologien har gitt oss ny kunnskap om genenes oppbygning og funksjon, samt kraftige redskaper for å endre arvemassen hos planter og dyr.

Når det gjelder de tradisjonelle genetiske tilstandene som vi har kjent over mange tiår, har den genetiske defekten gjerne en distinkt lokalisasjon. For eksempel er det ved cystisk fibrose et gen på den lange armen av kromosom 7 som er defekt. Hvis du arver denne defekten fra både mor og far, får du sykdommen. Med andre ord, i slike tilfelle vet fagpersonen eksakt hvor hun skal lete etter svaret om du spør.

Når det gjelder genetisk disposisjon for store sykdomsgrupper som hjerte-karsykdommer og kreft, stiller det seg annerledes. Genene som influerer på sykdomsutviklingen kan være mange. De gjør ikke jobben alene, men samvirker med andre genområder. Til sammen kan dette bidra til at du kommer opp i en annen risikoklasse, du er mer disponert enn nordmenn flest. . . Men der er mange veier til Rom. Risikogener som har betydning for deg (og din familie), behøver slett ikke være dem som er avgjørende hos andre. Det innebærer at det ved slike tilstander kan være vanskelig å finne ut av hvilke gener som er i aksjon. I noen tilfelle vil familiemedlemmer kalles inn for å «sirkle inn» sykdomsgenene, gi et hint om hvor arveligheten sitter. Slik gjøres det for eksempel i familier med økt disposisjon for tykktarmskreft.

I avdeling for arv og miljø hos folkehelseinstituttet arbeider om lag 40 forskere og prosjektpersonell med å finne svar og gi råd om denne typen spørsmål. Hvorfor får man diabetes? Kan det forebygges? Bør du vite om du har gener som kan gi sykdom? Hvordan oppstår utviklingsforstyrrelser som autisme? Hvorfor fødes noen barn for tidlig mens andre fødes for sent? Hva er tegn på god helse i mors mage?

Avdelingen arbeider gjennom store folkehelsestudier som Den norske mor og barn undersøkelsen, helseregistre som Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt tvillingregister, biobanker og kliniske studier. Særlig brukes samlinger der det både finnes mye informasjon om helse og miljø, og der genene fra deltagerne er tilgjengelige. Metodeutvikling innen genetisk epidemiologi og statistikk for å gi bedre forskning og råd om gener og miljø er en viktig del av avdelingens arbeid.

Avdelingen driver fire av instituttets faggrupper, der det er deltagere fra en rekke ulike avdelinger. Disse kan du lese om under.

Les hele kroniken til TORE HENRIKSEN-  professor dr. med, seksjonsoverlege, fødeseksjonen, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus- på Aftenposten.no

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3781769.ece

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.