Trangen til å ta noens liv

 

Hva får tilsynelatende friske og oppegående mennesker til å gå til det skritt, å drepe et annet menneske? Er det spenningen i å se om man kan utføre det? Er det påvirkningskraften fra brutale spill som får noen til å gjøre det » in real life»? Eller er det bare higen etter å gjøre noen vondt, uten å tenke ett sekund på konsekvensene som driver mennesker til brutale og tilfeldige drap? Mange spørsmål det ikke er lett å svare på. Mange spørsmål det helt sikkert finnes mange svar på men som få kan forklare.

Som foreldre er det det absolutt verste som kan skje naturligvis. Å få beskjed om at en datter eller sønn er revet fra dem, i ofte umotiverte og brutale drap. Det skjer stadig oftere her i landet. Og jeg mener det er flere grunner til at vi ser en markant økning i tilfeldige brutale drap. Stadig mer brutale filmer og spill har en enorm påvirkningskraft på unge sinn som tar inntrykkene innover seg. Og higen etter å gjøre handlinger på film eller i spill- til virkelighet blir stadig sterkere.

Da de rutinerte politibetjentene så hvem som forsøkte å få tak i offeret, begynte de å gråte-

Da politiet sikret spor på åstedet hvor Oda Moe (15) lå drept, begynte mobilen hennes å ringe. På displayet blinket det: «Mamma». Man kan ikke forestille seg de umenneskelige smertene foreldrene til Oda opplevde når de fikk den grusomme beskjeden om hva som hadde skjedd.

Hjemme i Gråbakkan i Børsa ryddet Heidi og Arvid Moe opp etter bursdagsselskapet til eldstegutten John Birger. Klokken passerte 21. Oda skulle ha kommet hjem.

Moren Heidi ringte datteren, men fikk ikke svar. Hun la igjen beskjeder på telefonsvareren, og sendte meldinger. De satt seg i stua, det ble midnatt. Hvor var Oda?

– Jeg husker at jeg frøs så mye at jeg skalv. Jeg var sikker på at noe hadde skjedd, sier Heidi Moe (51).

– Det var en forferdelig ventetid, forteller faren, Arvid Moe (51).

Ni av ti drap i fjor ble begått på grunn av krangel, hevn og sjalusi. Eller utført av en psykisk syk gjerningsmann. To drap skiller seg ut: Drapet på Oda Moe (15) og Lars Erik Flem Andersen (18). De lever ikke lenger, fordi de tilfeldigvis møtte menn som bare hadde lyst til å drepe.

Det er ikke normalt å få lyst til å drepe, hva ultølser slike tanker og ønsker?

– Oda ble et offer for hans eksperiment, fastslår Arvid Moe. Tanken er vond, og han gråter.

Kona Heidi deler de samme tankene. De to støtter seg på hverandre, fullfører setninger for hverandre, deler tårer, sorg og smil. Siden drapet har de hentet trøst og støtte i sorggruppa i Heimdal menighet, familie, venner og Odas venner. Men hver dag er fortsatt vanskelig.

Det er alles foreldre store frykt- og stadig flere foreldre får dessverre den grusomste beskjed. Hva kan gjøres for å forhindre  dette?

– Jeg har flere ganger tenkt: «Om jeg mister ungen min vet jeg ikke om jeg klarer å leve videre». Men, det er helt utrolig hvilke krefter man får. Åpenheten har hjulpet oss, sier Heidi Moe.

 Jeg vil på vegne av det norske folk uttrykke en stor takk til Oda´s foreldre for at de viser så stort mot og styrke i en fortsatt forferdelig og vanskelig tid. Og at de forteller sin historie slik at det kan hjelpe andre foreldre som bærer den samme sorgen for å ha mistet sitt barn. Det være seg av forskjellige grunner. Vold, bilulykker eller sykdom- og at det kan settes søkelys på tilfeldige drap. Ingen foreldre har noen barn å miste…

Jeg håper dere sammen kommer dere gjennom sorgen og at derer skal vite at det står enorm respekt for at dere deler deres sterke historie med VG´s lesere-

                

Vargas

http://www.forbarnasbeste.no/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lyst-til-aa-drepe/artikkel.php?artid=10045023

4 thoughts on “Trangen til å ta noens liv

  1. Jeg leste om denne og flere saker i dag, og jeg blir helt utmattet av det. Jeg blir kvalm! Jeg blir tappet for energi. Jeg er fullstendig sjokkert, og gråt faktisk en skvett. At det finnes mennesker som gjør sånne ting er så ufattelig, ufattelig, ufattelig uforståelig..

    1. Ja det har du rett i, det er forferdelig, og verden er et grusomt sted for mange mennesker. Ondskapen får tak i sjeler som utfører de verste handlinger- Du har all grunn til å fråte en skvett over dette.

      Takk for innlegget ditt-

  2. Du skriver om hvor synd det er i foreldrene og Oda’s omgangskrets, men hva med drapsmannens familie? Såklart det er fælt å miste ungen sin, men det har strengt tatt drapsmannens familie også.
    Prøv å forestill deg at du må leve med å ha oppdratt en drapsmann, tror du ikke det er like jævlig? De gjorde alt de kunne, men likevel skjedde det, de føler skyld uten å vite hva de gjorde galt. Alle rundt han som kjente han som verdens beste gutt, hva tror du de må bære med seg av skam og sorg resten av livet?
    Det er flere offre i denne saken.

    1. Du har helt rett i at det er flere offer i denne saken, men mitt blogginnlegg handlet om drapsofferet og hennes familie- Det er oppenbart at både drapsmannen og hans familie har det grusomt-

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.