VIDEO-Kroppens endringer ved graviditet

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=kt6XMjAr_vk[/youtube]

Graviditet medfører store endringer i blodsirkulasjonen. Endringene består i økt blodvolum, raskere hjertefrekvens (puls), mer blod pumpes ut av hjertet per minutt og motstanden i kroppens mindre blodårer er lavere. Halvveis i graviditeten pumper hjertet ut 30-50% mer blod i kretsløpet enn før graviditeten. Blodtrykket går ned 5-10 mm Hg frem mot midtre del av graviditeten, men øker så gradvis til verdiene før graviditeten.

 Disse sirkulatoriske endringene skaper en reservekapasitet som er nødvendig for å sikre næring og oksygen både til mor og foster i hvile og under aktivitet.

Det er ikke bare brystene som blir større. Slik blir kroppen din under graviditeten.

Se hva som skjer med hud, hår, tenner, bryster og lyster.

Du vet at magen vil vokse og bli stor, men visste du at graviditeten forandrer omtrent alle andre deler av kroppen din også?

Heldigvis er mange av disse forandringene midlertidige.

De aller fleste får strekkmerker i større eller mindre grad. De går aldri helt tilbake, men vil synes stadig mindre etter fødselen.

Du kan forsøke kremer, særlig med E-vitaminer, som mange mener skal hjelpe, men dette er omstridt, siden dette har med underhudens elastisitet å gjøre, og det er genetisk.

Kremer som inneholder Retin-A eller alpha-hydroxy syrer kan få strekkmerker til å falme etter at de har kommet, men slik behandling skal ikke brukes under graviditeten eller ammingen. De fleste hudproblemer bedrer seg en stund etter fødselen.

For å holde huden pen, drikk åtte glass vann om dagen , og ta varme – ikke glovarme– dusjer, er rådet fra Parenting.com.

De første ukene kan du oppleve noen av de tidlige graviditetstegnene, for eksempel uteblitt menstruasjon, tretthet, kvalme og humørsvingninger, som skyldes endringene i hormonnivå.

I løpet av denne første tiden vokser livmoren. Den voksende livmoren som presser mot urinblæren, er en av grunnene til at du må oftere på toalettet.

Samtidig vokser brystene, og de kan bli litt ømme, eller det kan prikke i dem. I slutten av andre måned vil brystvortene og området rundt bli mørkere.

Du kan også oppleve forstoppelse under svangerskapet. Du kan bøte på dette ved å drikke mye væske og spise fiberrik mat som fersk eller tørket frukt, rå grønnsaker og helkornprodukter. Lavere inntak av koffein (mindre kaffe, te, cola osv.) og regelmessig trening kan også hjelpe mot forstoppelse.

Du kan få krampe i benene eller føttene i løpet av de tre første månedene og av og til senere i svangerskapet. Dette skyldes endringer i måten kroppen omsetter kalsium på.

Mot slutten av de tre første månedene hever livmoren seg mot mellomgulvet (og tar bort noe av presset mot urinblæren).

Hva kan være årsaken til blødning mot slutten av svangerskapet?

Blødning når som helst i svangerskapet krever undersøkelse hos lege eller jordmor. Det kan skyldes ganske harmløse lidelser i livmorhalsen eller skjeden.

Livmorhalsen kan blø etter samleie, eller det kan blø fordi det er celleforandringer der. Det er ikke farlig for fosteret. 

Blod på toalettpapiret etter vannlating kan også være fra urinen, og er altså ikke nødvendigvis fra skjeden. I så tilfelle er årsaken ofte urinveisinfeksjon. Hemorroider er også vanlig hos gravide, og disse kan sprekke og blø kraftig en kort stund. 

En kraftig soppinfeksjon i underlivet kan gi blødning. Dette er helt ufarlig.

En annen mulighet er blødning fra en lavtsittende morkake, som til og med kan dekke for utgangen (placenta previa). Vanligvis oppdages lavtsittende morkake ved en rutinemessig ultralydundersøkelse som gjøres rundt uke 18. Disse kvinnene får beskjed om å kontakte fødeavdelingen ved blødning. 

Ved begge disse tilstandene er barnet truet av oksygenmangel. Det er derfor viktig å komme seg raskt til fødeavdelingen.

Hva skal man gjøre hvis man får en blødning mot slutten av graviditeten?

Blødningen kan også være en såkalt tegningsblødning som viser seg umiddelbart før fødselen begynner. Denne er nærmest som et blodig slim, og kalles også for «slimproppen». De fleste har hatt noe kynnere eller rier før denne blødningen oppstår. En slik blødning er også ufarlig.

En annen mulighet er blødning fra en lavtsittende morkake, som til og med kan dekke for utgangen (placenta previa). Vanligvis oppdages lavtsittende morkake ved en rutinemessig ultralydundersøkelse som gjøres rundt uke 18. Disse kvinnene får beskjed om å kontakte fødeavdelingen ved blødning. 

Ved begge disse tilstandene er barnet truet av oksygenmangel. Det er derfor viktig å komme seg raskt til fødeavdelingen.



Dersom blødningen er sparsom, bør man ringe fødeavdelingen og diskutere situasjonen med en jordmor. Hun vil avgjøre om man må undersøkes nærmere, og hva slags transport som er nødvendig.

Kilde

http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/graviditet/bloedningsluttensvangerskap.php

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025524

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.