Barns oppdragelse og andre umulige oppgaver

 

Det finnes ingen fasit på hvordan foreldre skal oppdra barna sine, det finnes ikke noen fasit på hvordan man skal oppføre seg som barn eller ung heller-

«Det er lov å bruke hue og oppføre seg som folk» sa bestefaren min når han ble irritert på «ungelyder».

Men det er ting som er langt mer innlysende enn andre ting, som feks å la ungene få utfordringer, oppgaver og muligheter til å lære ting selv. Prøve for så å feile, prøve for så å mestre. Det er slik man mestrer de fleste utfordringer gjennom livet. Men det er foreldre og ansvars personers oppgave å la de unge få muligheten til å prøve.

Blir de unge feks kjørt til skolen hver eneste dag, så er det til slutt en dårlig vane å få hjelp til å komme seg til bestemmelses stedet. Det er å sy digre puter under armene til de unge. Det er det motsatte av å være snill. Dette vet de fleste-

Men om din ungdom kom hjem og sa at han/ hun skulle på fest, og det er flere som skal drikke alkohol. Poden i huset er ennå ikke 18 år, men du vet at det drikkes i vennekretsen. Må ungdommen være hjemme? Kjøper du alkohol? Eller lar du ungdommen dra på fest med tre cola?

Selvsagt er det forbudt å kjøpe alkohol til noen under 18 år, men de får tak i noe å drikke uansett…

Hva mener du er det viktigste du kan gjøre, ved å være en god omsorgsperson, mor eller far for den håpefulle- som tross alt betyr all verden for deg som forelder? 

Det går bra på skolen, men du får signaler om selvskading, som du selv ikke har oppdaget, du får signaler om at det er mobbing i klassen- og din datter er mobberen. Du får signaler om at sønnen din ikke spiser på skolen og du synes han blir stadig tynnere…

Utfordringene kan være enorme, ingen vet svaret på alt, det er viktige og svært vanskelige temaer å snakke med ungdommer om, og ikke minst du føler med de unge fordi du er så inderlig glad i din sønn og/eller din datter.

Jeg mener det viktigste man kan lære de unge er å snakke med de voksne hjemme om så mange temaer som mulig. Gi positive tilbakemeldinger når det går bra. Forklar hvorfor du blir skuffet og lei deg når det er negative tilbakemeldinger. Jo mer tillit de unge har til de voksne i hjemmet, jo lettere har de for å komme med problemer når de oppstår.

For det gjør de. Problemer oppstår i alle familier, uansett hvor vellykkede de tilsynelatende er-

Det er ingen selvfølge at de voksne skal lykkes som foreldre heller, det er som sagt masse utfordringer. Men de voksne i hjemmet er med på å forme ungommen til den voksenpersonen de en gang blir. Derfor ser jeg på gjensidig tillit, respekt og frihet under ansvar som de viktigste «knaggene» å gi de unge.

Og lærer de unge å være snille fra de er små, så er det nok  svært sannsynlig at de IKKE går gjennom livet uten å gjøre noe galt. Men de får med seg en ballast i livet der det er lettere for de å skille riktige mot gale avgjørelser-

Jeg er en forelder, og jeg ser på det som et av livets mest verdifulle og viktigste oppgaver. Jeg tror det er vanskelig å være perfekt både mor og far. Men gjør man så godt man kan, og er til stede i de unges liv, lytter, respekterer, og gir de beste rådene man kan finne. Så er det stor sjanse for at ungdommene blir all right. Men det gir ingen garanti.

Det er mye som spiller inn i de unges liv. Miljø, venner, arvelige gener, lærere og alt annet som påvirker deres hverdag. Media, internett og TV, og  andre lettpåvirkelige ytre krefter kan påvirke de unge mer enn hva foreldre kan styre. Derfor mener jeg det er viktig å vite hva de ser på TV, hva de surfer etter på nettet og ellers hva de driver med. Her er det lett å gå i fella, lett å tro det beste om sine egne barn.

Blir jeg halvparten så klok som min bestefar, så vil det gå meg godt- han var klok, men streng. Og litt skummel. Jævlig skummel faktisk!

Gi de unge ansvar, og gi de sjansen til å prøve seg på livet, men husk å vær støttespiller og ikke motstander hvis det går galt de første gangene…

Å være forelder er en gave, men kan også bli et mareritt…

http://www.ung.no/

Vargas

 

5 thoughts on “Barns oppdragelse og andre umulige oppgaver

  1. Selvsagt er jeg perfekt, også som barneoppdrager, og mine barn vil aldri finne på å mobbe noen.
    At noen kan finne på å tro noe annet om meg og mine barn?

    Har vært lærer i en klasse på videregående skole, helsefag i et halvt år (praksis til faglærerutdanning), og har sett kremen av norsk ungdom, om ikke i fri dressur, så iallfall i en annen setting enn jeg ellers møter dem. Og det med å sy puter under armene så jeg litt av, enkelte hadde en oppfatning av seg selv og sine omgivelser som ikke ville fungert på min vanlige arbeidsplass i helsevesenet.

    Vi er alle myrsniper, som tror at våre barn er de peneste og beste som finnes. Defor er det en utfordring å godta at mitt barn mobber. Tror det er lettere å godta at barnet mitt blir mobbet. Det har noe med realitetsorientering å gjøre, å se at barnet/ungdommen er et individ som utvikler seg som et resultat av arv og miljø. Jeg som forelder er bare en del av det miljøet. I de første leveårene er jeg nærmest alfa og omega for barnet, etterhvert som det vokser blir miljøet større og omfatter ikke bare familien, men også barnehage, skole og etterhvert hele samfunnet. Min oppgave er å forberede mine barn på hva de vil møte ute i samfunnet, at det ikke alltid er slik at jeg står der og plukker dem opp når de faller.
    Det som Bente sa over her, har jeg også holdt meg til. Må bare håpe at det har gitt mine tre det de trenger i møtet med livets realiteter. For de er fremdeles barna mine, selv om to av dem har trått inn i de voksnes rekker.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.