Den perfekte daten

 

Er det lenge siden du som singel har vært på date?

Kan du huske når du møtte din kjæreste og den fantastiske følelsen det var når du visste at du var forelsket?

Vel, jeg har ikke sagt det til noen, men jeg kan godt dele det med deg nå. Du vil vel egentlig ikke tro det, men alt dette er sant.

Jeg hadde vært singel i tre år og ville finne meg en kjæreste da jeg var ferdig for godt med et tidligere forhold, og jeg var lei av å være alene.

Vi skrev til hverandre en stund, via en nettside. Ikke Facebook. Vi bestemte oss for å møtes, etter et par ukers intens skriving, og masse telefonsamtaler. Vi møttes på et utested i en større by på Østlandet.

– Det var utrolig spesielt, vanskelig, spennende og fantastisk på en gang. Jeg hadde vært på date tidligere uten suksess. Så jeg var skeptisk denne gangen også. Men dette var annerledes. Dette var smil, latter, blikk, følelser og kjemi. Det var «noe» i luften. Barn i samme alder var en kjempefordel. Og vi bestemte oss for å møtes neste dag.

– I det jeg kom hjem samme kveld fikk jeg en grusom beskjed på telefon fra min mor, at min far var blitt alvorlig syk, og jeg måtte komme hjem med en gang. Min barndoms by ligger 73 mil fra min nåværende bopel. Langt og reise, men det tenker man selvsagt ikke på i en slik situasjon.


Foto: vargas12.com

 

– Tiden gikk fort, min far hadde fått blodpropp og det så veldig svart ut, jeg kom fram døgnet før han døde, og synes selv jeg fikk tatt et verdig farvel med min far som hadde vært frisk hele livet, han skulle gå av med pensjon to måneder før han døde. Han gledet seg veldig til å tilbringe sin pensjonist tilværelse på hytta si som stod hans hjerte nær. Slik gikk det ikke. Han døde bare 68 år gammel.

– Jeg prøvde å ta tapet av min far med fatning, og tok den lange veien hjem igjen. På en måte lettet over at far ikke ble liggende med slanger i halve kroppen, bevisstløs, eller i koma, ingen fikk kontakt med han før han døde. Det er ikke noe verdig liv for noen som er vant til å være i full aktivitet hele dagen. Han fortjente virkelig å slippe å leve resten av livet lenket til sykesengen.

Jeg var full av følelser, oppstemt og glad for å ha møtt en potensiell kjæreste, som jeg hadde lengtet etter så lenge bare for noen dager siden, og lammet av sorg og fortvilelse pga fars død, i neste øyeblikk.

Foto: Aftenposten.no

 

Jeg brukte et døgn på å fordøye det hele, gråte, tenke, sørge, sove, gråte litt til, og for så å tenke framover. På meg selv, mitt liv, og egen framtid.

Daten jeg hadde møtt hadde fulgt meg på telefon på mitt livs verste reise. En uvurderlig støtte i en grusom tid. Vi måtte møtes igjen, og det raskt.

Vi møttes, gråt og trøstet, elsket lo og snakket. Snakket mer enn noen gang, i mange dager bare vi to. Min elsker, kjæreste og beste venn. Min klippe.

Det var blitt oss to. Vi var kjærester. Jeg hadde mistet min elskede far, men fått en livsledsager, en venn, en som forstod smerten, en som gav meg full  tillit og uforbeholden kjærlighet.

Vi har vært sammen hver eneste dag siden.

Og jeg elsker deg så høyt og inderlig som det er mulig å elske.

Takk for at du vil være min.

Du er min klippe i livet. Takk!

 

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.