Det gode mot det onde- Tar ondskapen over?

 

Vi mennesker er født med nøytrale meninger og har ikke forutsetninger for å ha onde tanker. Vi utvikler oss med tiden og i det samfunnet vi lever i. 

– For ca 500 år siden var det slavene som gjorde hard-arbeidet og slavedriverne som bestemte om slavene skulle få mat eller piskeslag etter endt arbeidsøkt. De fleste steder endte ikke økten i det hele tatt, den fortsatte til det ikke var krefter igjen. Da ble den slaven erstattet med en ny.

En slave var ikke verdt noen ting.

I så måte er verden på noen punkter kommet videre.

Jeg har mistanke om at vår tids moderne ondskap er et signal på moderne egoisme. » Jeg driter i alle, bare jeg greier meg selv»  mentalitet. En farlig og skremmende utvikling. Dette gjenspeiler et samfunn gjennomsyret av grådighet, egoisme, fremmedfiendtlighet, kunnskapsløshet, og ondskap.

Ondskapen er en vanskelig nøtt å knekke for moderne mennesker.

– Vi kjenner til den kollektive brutalitet, råskap og ondskap i folkemordene under den andre verdenskrig, der millioner av jøder døde på direkte ordre fra Adolf Hitler. De velkjente «dødsmarkene» i Kambodsja, den forferdelige etniske utrenskningen på Balkan og Stalins herjinger i den gamle Sovjetunionen i 1930 årene.

– I moderne tid har folket ropt ut sin fortvilelse og tatt egne grep i de land der diktatorer har styrt alt for lenge. Borte er både Saddam Hussein i Irak (riktig nok med god hjelp fra USA), Hosni Mubarak i Egypt, Ben Ali i Tunisia, Muammar Gaddafi i Libya og forhåpentligvis vil folket i Syria snart klare å styrte Bashar al-Assad.

Å bli kvitt en diktator, etablerer imidlertid ikke umiddelbart et fritt samfunn; det er bare første steg. Diktaturet – et kontrollert styringssystem – må også bli oppløst. Å oppløse et diktatur krever reformer på mange områder og i denne rekkefølgen:

  • Intellektuelle reformer (ytringsfrihet, pressefrihet).
  • Politiske reformer (demokratisk pluralisme, frie og rettferdige valg).
  • Konstitusjonelle reformer (begrense den utøvende makt).
  • Institusjonelle reformer (Uavhengige domstoler, valgkomiteer, effektivt stas- apparat, nøytrale og profesjonelle væpnede styrker).
– Det er lett å skille mellom godt og vondt, eller det gode mot det onde. Det er mange eksempler som lett kan illustrere vårt moderne syn på hva vi nordmenn ser på som det gode kontra det vonde. Himmel og Helvete som er brukt i vår bibelske historie er et godt eksempel, allikevel er det stadig flere som velger å ikke tro på denne delen av vår historie.
Gud mot Djevelen, det gode mot det onde og lyset mot mørket. Gjenfortalt gjennom bøker, filmer og historier gjennom generasjoner. «Alle» heier på de gode, og helten er oftest den som har gode hensikter.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=7nen4va85r0[/youtube]
Blomsterseremonien og blomsterhavet utenfor Oslo domkirke etter 22. juli er et godt eksempel på vår menneskelige reaksjon etter at rå brutalitet og ondskap traff oss midt i brystet denne sommeren.
Mennesket er menneskets verste fiende. Sjansen er størst for at vår ondskap er årsaken til vår undergang.
– Vi mennesker har et instrument som ingen andre med puls kan sammenligne seg med. Menneskehjernen. Et komplisert organ som har formet verden som vi lever i i dag. Mennesker med enorm kunnskap og pågangsmot har skaffet oss alt vi eier. For noen millioner år siden sprang vi rundt og slo hverandre i hodet med treklubber og knullet hverandres kjerring og unger og trodde verden var sånn.
– Verden har heldigvis forandret seg, og det er takket være mennesker som har prøvd og feilet, prøvd igjen og lyktes. Vi har sendt mennesker til månen, vi har planer om å nå Mars, vi bygger fly og tog som går i mange hundre kilometer i timen, og vi er i ferd med å finne svar på flere av livets gåter.
– Allikevel så er vi i ferd med å bli så kyniske, beregnende, utspekulerte og onde. Er det egentlig håp for kommende generasjoner? Vil våre etterkommere kunne snu den onde trenden? Hvor naivt er det å tro på en verden uten krig, ondskap, rasehat og fremmedfrykt? Er det dumt å håpe på en bedre verden, med mer nestekjærlighet, brorskap, tilhørighet og vennskap?
Noen mennesker er syke i sine handlinger. Hjernen fungerer ikke som forventet og ordet empati er borte. Noen mennesker er ikke i stand til å synes synd på andre, ha medfølelse eller forståelse for at det å drepe er feil.
Historien er dessverre full av tilfeller av at mennesket er direkte ondt i noen tilfeller, og det kan skyldes mange årsaker. Misbruk, omsorgssvikt og overgrep i egen barndom er en velkjent årsak.
Ekspertene har allikevel problemer med å forklare hvorfor foreldre dreper egne barn, kidnapper andres barn over flere år, eller voldtar, dreper, og parterer liket etterpå. Verden er full av slike uforståelige onde historier.
Etter min mening er det bare en ting som kan hjelpe menneskene fra å utrydde seg selv.
Det er troen på at vi skal leve sammen i et demokratisk samfunn der tro, håp og kjærlighet er grunnpilarene i vår historie og vår tro.
Vi må fortsette å tro på at størst av alt er kjærligheten.
Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.