De yngste barna som ikke ennå skjønner verdien av penger kommer selvsagt til å hyle seg både svett å rød om de skulle få en konvolutt med papirlapper oppi. Skikkelig nedtur. De litt større barna, som alltid trenger penger til et eller annet, men som aldri har fem flate øre, de elsker den hvite konvolutten med aller helst masse sedler.
– Julegaver hører til vår juletradisjon, og den bør følges. Allikevel er det lett å bli for ivrig med innkjøpene, slik at pengene forsvinner litt vel rask, og lenge før neste lønning. Det er det opp til deg selv å holde styr på. Med enkle grep kan pengen vare lenge. Sett opp budsjett og ikke bruk kreditt. Gjør store innkjøp, kjøp det du kan på nettet og ta aldri opp forbrukslån av noe slag.
– Står det penger på ønskelisten er det etter min mening helt greit å gi penger. Det eneste negative er at man avslører sin egen økonomi ved å gi det, fordi de fleste gir ut i fra hva man har råd til. Mitt beste tips er å gå sammen med andre. Venner eller familie og bli enig om en sum begge kan gi til den som ønsker seg sedler. Da blir det mer i potten til sammen.
– Fordelen med å få penger er at man kan handle nøyaktig det man ønsker seg, eller man kan spare til det som står først på ønskelisten. En annen fordel er januarsalget. Det er mange varer som blir satt ned mange prosent rett over nyttår, har man vært heldig og klart å få samlet sammen noen “grunker” til jul er det bare å kline til på salget og få varer helt ned i 50% avslag.
Julegaver er det viktigste med julen for mange, spesielt de yngste. Allikevel kan det bli for mye av det gode. Om ungene får en gave å åpne opp hver eneste dag fra 1. desember er det ikke så rart at det fort kan bli for mange gaver å pakke opp på dag 24. La heller barna få færre gaver, og heller litt dyrere, kjøp sammen med andre i familien så er det kanskje mulig å få plass til alle gavene rundt juletreet. Det utvilsomt bedre med kvalitet enn kvantitet.
Jeg kjenner en mann som er ganske gammel. Han husker godt sin barndoms jul, og det beste han husker var en helt spesiell gave. Det var en bil i papp som han hadde et helt år før den gikk i oppløsning. Den fikk han av sin bestefar.
Tiden går, slekt skal følge slekters gang. Julen er en høytid vi har godt av å roe oss ned i. Det er mørkt og kaldt de fleste steder i landet. Den beste gaven for mange er å få være sammen med mange man er glad i. Husk på de som ikke har så mange, og vær raus. Åpne opp din private “storsal” til de som er mest ensom, de gamle og syke. Gi derfor av hjertets-lyst, men ikke la handelsnæringen lure deg. De gjør nemlig alt de kan de neste ukene.
Om du ikke kan gi penger i gave til de som ønsker seg det, så kan du gi en lotto-kupong. Det kan bli veldig mange penger.
God advent!
Vargas
penger i gave er ok…stort sett… det kan til og med være den beste gaven…veldig ofte… eller stort sett kanskje…nei alt an på…
virker jeg litt forvirrende og ubesluttsom? vel, det er alt an på det også 😉
men slik er det ihvertfall hos oss; jeg kan gjerne få en pengegave fra mine tanter, onkler og kusiner. de har nemlig IKKE samme smak som meg, og gavene fra dem (som ikke kan byttes) blir enten gitt bort i gave til andre som har den smaken, eller gitt til loppemarked…
men barna mine… nei der har jeg stort sett ikke lyst på pengegave. eldstemann er 6 år gammel og har begynt å forstå penger, men ønsker seg ikke det. og yngste blir 1 år over nyttår, og der ønsker jeg meg ikke pengegaver – fra de fleste…
spesielt fra oldefaren deres har jeg ikke lyst på penger, for da tenker jeg på minner slik som det du beskrev over med den gamle mannen du kjenner…
minstemann vil jo ikke huske å ha mottatt gaven, men vil vokse opp med det at ‘denne gaven’ fikk jeg fra min oldefar
-men siden han er veldig gammel så klarer han ikke å handle selv, så det er jeg som får penger fra han til meg og barna, og så kjøper jeg noe til dem fra han. jeg kjøper absolutt leker, men første leveåret har jeg alltid valgt å kjøpe en amulett – samme type som oldemoren deres alltid kjøpte til sine barnebarn…
og en kommentar ang handelsnæringen: mange skylder de svimlende summene brukt på julehandel på handelsnæringen, for de lokker og lurer pengene ut av folk… men plages virkelig folk så mye av dårlig samvittighet over sin egen ødsel med penger at de ikke klarer å se at det er de selv som begår det valget å kjøpe inn gaver til 10 000 og mat til 12 000? (muligens veldig overdrevent der, men jeg aner ikke hva den normale familie bruker på julehandel, jeg vet bare hvordan jeg har det…)
Hei Cecilie
Jeg er så glad for gode kommentarer fra kloke mennesker med litt livserfaring. Du har barn selv og dermed mer erfaring enn de fleste jeg får kommentarer i fra.
Fordelen med å få penger er som sagt at da kan man spare til det man selv har aller mest lyst på.
Enig i at det er opp til hver og en hvor mye man skal bruke på julegaver og handel forøvrig til jul. Allikevel skal man ikke la seg påvirke av det meget profesjonelle systemet som handelsnæringen legger opp til for at vi skal bruke mest mulig. Det er veldig lett å la seg friste når man kan handle på krita og betale det meste av gaver om 6 til 9 mndr.
Takk igjen Cecilie!
Vargas
he he, vel klok…ihvertfall klokere enn jeg var før jeg fikk meg enda noen erfaringer til her i livet 🙂
jeg vet at det er ikke bare livserfaring som har gjort at jeg er slik jeg er i dag ang økonomi og det å ikke bli lurt av handelsnæringen i deres ‘for godt til å være sant’ tilbud i hytt og pine. for en særdeles viktig faktor er at jeg har lært av mine foreldre! jeg har stille eller aktivt fulgt mine foreldre i deres hverdag og sett hva valg de har tatt. dermed vet jeg litt av hvert ang både aksjer og sparing.
og jeg kan da innrømme at jeg har kredittkort som jeg lett kunne brukt, har vel faktisk to stk når jeg tenker meg om… det ene med en grense på 50 000 eller så… bruker jeg det? NEI! det kortet har jeg i tilfelle jeg en dag står i en situasjon hvor livet står som innsats om jeg ikke får tak i penger… det er IKKE til bil, juleinnkjøp, oppussing e.l., men KUN liv og død tilfeller…
og dessuten: når det kommer til gaver så har det jo faktisk nå blitt nærmest trendy med hjemmelagede gaver. det er jo inn med både scrapbooking og hjemmebakst! så jeg er faktisk trendy XD (DET er en ting jeg aldri har brydd meg om: å være trendy, for jeg er meg jeg, uansett om det er inn eller ut)
og hvilken julegave husker jeg best fra i fjor… den dyre…ehm… eeee..tja… jeg fikk vel sikkert…ehm…. nei husker ikke noe av de tingene jeg fikk som var kjøpt på butikk (trodde jeg skulle huske ihvertfall 1 ting), men jeg husker nissene av trolldeig som sønnen min laget, og alle de herlige julegavelappene som han laget (har dem enda), de tre englene av tre som han dekorerte med biter av den gamle blondegardinen min og MYE glitterlim; og viktigst; jeg husker det stolte smilet han hadde når han gav meg alle gavene 🙂
lurer på om folk har glemt litt av de små gledene som er så utrolig store og som gir livslange minner. og jeg tror de fleste barn hadde foretrukket å få noen timer sammen med mamma/pappa ved kjøkkenbordet for å lage trolldeignisser og kaker, enn å springe rundt fra butikk til butikk for så å stå i kø!
men av en eller annen grunn foretrekker mange å bruke uhyre mye penger på gaver og mat fremfor å se litt på de gamle tradisjonene og gledene…
Cecilie, jeg tror du greier deg veldig bra. Du bare må komme tilbake i jobb, og slutte med å betal andres banklån. Så er du på ny giv.
Tusen takk for at du deler dette på denne bloggen.
Det setter jeg enorm stor pris på:)
Vargas
jeg kan ikke noe for den delingen, for etter jeg har gått og fortrengt alt ang eksen min i flere år og ikke klart å gjøre noe med situasjonen min, så fant jeg medisinen som tydeligvis virker litt lakserende på mine tanker: BLOGG 😀
etter jeg startet bloggen min i oktober (tror ikke jeg lyver nå, men er ikke 100% sikker) så har jeg ikke bare fått ut noen av de tankene jeg egentlig var klar over at jeg hadde fortrengt, så kommer det sannelig opp mye som jeg ikke var klar over selv! og alt fordi jeg skriver!
og nå kan det ofte hende jeg kommenterer på en blogg, og så innser jeg at jeg begynte å svare på A, men så har jeg dratt tråden videre til B, C og D, og så ser jeg at jeg har skrevet grusommelig langt (har litt problem med å holde tilbake når jeg skriver, for jeg elsker å gjøre det :P). og vel, mange av kommentarene mine har blitt til blogginnlegg på min egen blogg, og andre har jeg kortet ned slik at ikke den bloggeren jeg kommenterer til skal tro at jeg prøver å overgå h*n på deres egen blogg…
og hva har dette medført; jo tydeligvis så har noen satt pris på det jeg skriver (noe som føltes rart) de har til og med sendt meg private meldinger for å spørre om råd fordi de har opplevd noe tilnærmet det jeg har. og selv om det er en god del av bloggen min, så er det ikke den viktigste; for jeg er en egosentrisk blogger (med stor medfølelse og omtanke for andre) som blogger ene og alene for min egen del (og hvem som helst andre som kanskje kan lære noe eller få en viss trøst, omtanke, sinne, irritasjon, latter… ja og alle andre følelser man kan få av å lese en blogg)….
og så er jeg igang igjen med å skrive en lang kommentar, så skal bare ende den brått her jeg he he 🙂