Kjemi mellom mennesker kommer ikke av seg selv. Man må være åpen for å gi noe selv også-

Man kan møte mennesker som man føler at kjemien sitter i løpet av sekunder. Og man kan møte mennesker der kjemien ikke sitter i det hele tatt og man har bare lyst til å gå.

Og jeg møter mennesker daglig som man ikke må ha noe kjemi med i det hele tatt. Det er hei, ha- det- bra og “thats it”!.

Så møter man da den man tror man har kjent hele livet. Men som man aldri har sett før i det hele tatt. Jeg møtte vedkommende i dag og det var en selsom opplevelse. Jeg kjører truck på et stort lager av og til, og der kommer det sjåfører fra fjern og nær. Mest nær for å være helt ærlig. Og det skal man jo være.

Å kjøre truck er drit kjedelig og av og til ” a walk in the park “.

Av og til møter mann sure og grinete sjåfører som ikke har sett vann på mange uker, som stinker tobakk og gammel fyll før de er ute av bilen.

Andre ganger så er de så rotete at halve lasten står igjen på lageret det skulle kjøres i fra, og det som jeg får skal til noen andre. Men, så møter man mennesker det er sjanse for at man er i slekt med, sånn rent åndelig. Det er skremmende og underlig på en gang. Det er akkurat som om man har lyst til å spørre: ” Hvor har jeg sett deg før”?

– Dennes sjåføren med lastebilen hadde elleve paller på bilen og lurte på om han hadde kommet riktig. “Jepp”! Svarte jeg med stram mine. “Du er vel på Fredrikstad Stadion å ser kamper du?” Det skulle ikke mer til og med det samme var isen brutt, og vi hadde en fantastisk fin halv time der vi snakket om fotball, om kvinnfolk og annet tullball, mens han svingte pallene med varer ut på lasteplanet mens jeg løftet pallene av og satte de trygt på riktig sted, mens smella gikk.

Han kunne fortelle at han var fra Oslo og Vålerenga, døpt og gift i Vålerenga kjerke. Skilt nå da. Men trivdes alene.

Han var helt grå, som en sølvrev. Arrete i ansiktet, og tatoveringer på begge håndbakene. Og han viste tegn til å ikke ha drukket bare skummel melk.

En fantastisk fyr!

Han kunne sitt fag, han kunne sin konduite og han var full av erfaring og liv. Til tross for å nærme seg pensjonist tilværelsen.

Kjemien mellom mennesker kan være alt fra å trives sammen som venner, slektning eller kjæreste. Byr man på seg selv, og ser på andre mennesker når man snakker med dem, og gir uttrykk for at man er enig og sier det. Så skal det ikke så mye til for å treffe mennesker man kan ha en fantastisk kjemi med.

Og felles interesser kan selvsagt være en nøkkel til suksess.

Lastebilsjåføren som kom med mine elleve paller var en snill mann. Det kan man neste se på folk. Og spesielt hvis den som skal bedømme det har levd en stund, og sett og møtt mange mennesker. Noen er langt mer verd å møte enn andre-

Virkelig fascinerende å møte mennesker som er så fulle av engasjement, som sier de rette tingene på rett sted hele tiden. Og når det som sies i tillegg er litt på kanten og morsomt på en gang, så er det en glede å møte sånne. Som har noe å komme med!

Vi klemte never og takket for et godt samarbeid og ønsker hverandre en god helg. Jeg tror at han også synes det var en god arbeidsøkt-

Jeg har et åpent sinn om det meste, og jeg tror at mennesker kanskje kan ha et liv etter døden siden ikke det motsatte er bevist.

Så det skal ikke forundre meg at denne eldre mannen, faktisk ikke var hvem som helst. Han oppførte seg med en sånn ro, og han snakket til meg som jeg var sønnen hans…

Kan han ha vært en engel? Eller at han var fra den andre siden?

En engel fra Vålerenga? Også jeg da som heier på FFK…

Vargas