Mens vi venter på døden. Er du redd for å dø? Tenker du på døden? Disse spørsmålene har de fleste stilt seg. Noen tror at det er liv også etter døden, andre tror at nok er nok.
Men mens man går og venter på døden så bør man kanskje et par ganger i livet- tenke over hva har man fått utredet? Hvor skal jeg videre, og har jeg hatt et godt og rikt liv, har jeg gjort nok for andre? Har jeg vært en god forelder, sønn eller datter?
Det er helt sikkert mennesker som har et helt avslappet forhold til døden, kommer´n så kommer´n. Lite å få gjort med. Men håper det drøyer så lenge som mulig, så man rekker over det man skal.
Og noen har et helt religiøst forhold til døden. Når man dør, da skal man ” hjem til Gud”.
Jeg har selv hørt utrolige fortellinger om mennesker som ikke var troende, men ble det på dødsleiet. I siste åndedrag ble det sagt: “Hent meg hjem, Herre”!
Mens vi venter på døden.
Tror du på det? Vel, jeg tror på det og jeg tror at det er ” noe der”. Som våker over oss, og vil oss vell. Kall det gjerne en Gud. Men om det er liv etter døden er ikke godt å si. Man må nesten bare vente å se…
Jeg har et meget spesielt og godt forhold til musikk. Alt fra Judas Priest til Andrea Bocelli. Men når man snakker om liv og død, så er Odd Børresen sine viser helt fantastiske.
– Er du så uheldig å miste din livsledsager, så er det du selv som må komme deg videre i livet for å komme over sorgen. Etter en tid vil du ha behov for å kunne kjenne glede, og å bli elsket igjen. Du trenger noen å elske selv også. Derfor bør man uansett hvor mye man savner den man mister, uansett når i livet det skjer- søke ny havn.
Han skriver og synger mest om livet og hvor godt det er å leve. Og han skriver om evigheten. Det er lenge det. Man er jo død i hele evigheten. Derfor er det så viktig å ta vare på livet man har fått i gave fra Gud, eller fra far og mor etter hva man selv velger å tro på. De fleste er jo født av en mor sånn fysisk sett da…
Fantastiske Eli Ryggs bok “Typisk Oldemor” er verdt å lese.
Den gir meningen med døden på en behagelig måte. Den fleipes ikke bort, men det er en bok med glede og humor. Det er viktig å snakke om døden for alle, og kanskje spesielt for de som går gjennom livet og har en så sterk dødsangst at livet blir ødelagt.
Jeg mener at livet er for kort til å grue seg til å dø. Døden kommer til oss alle, men lar du for mye av tankene sirkle rundt angsten for å dø, så kan det ødelegge for deg og de rundt deg. Prøv å la døden være en del av livet. En følges venn som er en endestasjon, langt inn i framtiden.
– Det er også en naturlig del av livet at de eldre dør, vi savner de som går bort og slekt skal følge slekters gang. Det er langt verre når rekkefølgen blir endret og man mister sitt barn.
Verre sorg i livet kan ingen foreldre tenke seg. Derfor skal man gripe dagen og nyte hver eneste dag som en gave, gjøre livet til en fest og gjøre alt du kan for å ha et rikt og godt liv sammen med de du er glad i.
Livet er ikke så verst, ta derfor godt vare på det.
Dette er svindel på høyt nivå de to nekene holder på med. Jeg har ingenting til overs for monarkiet, men å bli dratt ned i den dritten fortjener de ikke
Du mener at monarkiet blir dratt ned i dritten av hva Märtha dirver med? Jeg synes det er flott at vi har en Konge og dronning som er så liberale at de faktisk lar sine barn få gjøre som de vil-
Det kan hende de som ser og hører på hva Märtha og henne kollega driver med, har lyst til å finne ut om det faktisk er bedrag og svinndel eller ikke. Og det må de få lov til synes jeg.
Vargas
Oioioi – her kunne jeg ha skrevet mye. 😉
Men det skal jeg ikke gjøre, siden jeg egentlig er på tur ut døra straks.
Kan begynne med at jeg ikke er redd for døden. Jeg tror vi får et slags liv etterpå. Ting jeg har opplevd tyder på det, så da forholder jeg meg til hva jeg har opplevd, og ikke til hva andre ikke har opplevd. Men selv om jeg ikke er redd for døden, så ønsker jeg aldeles ikke å dø! Fader – jeg er redd for å dø nå – for det har jeg ikke anledning til! Jeg har mye jeg vil oppleve og jeg vil se barna mine vokse opp. Jeg vil være der for dem så lenge jeg kan, og helst etterpå også. 😉
Så ja. Jeg tror vi har noen som veileder og passer på oss, bare vi lar dem få komme til. Men så lenge man stenger av og tenker: “For noe sprøyt”, så vil man heller ikke åpne opp for disse “merkelige” (men gode) energiene. Tror jeg.
Men nå må jeg stikke. Ha en strålende dag, Vargas! Flott innlegg, forresten! 😀
Hei Kristine min favoritt blogger!:)
Det er så mye som er så viktig å få sagt, skrevet og gjort før man “skal til den andre siden”- Ikke minst se sine barn vokse opp ja.
Jeg er heller ikke redd for døden, men jeg har ikke tenkt å møte den på lenge ennå. Men det er det som er så skjørt med livet da, det kan ta bare et lite øyeblikk så er alt over.
Tusen takk for hyggelige ord, og jeg er veldig glad for at akkurat du, med DEN bloggen skriver hos meg;)
Anbefaling:
http://www.terninger.blogspot.com/
Vargas
Nå skulle jeg egentlig ha skrevet at du er søt som skriver så pent om bloggen min og meg, samt latt deg vite at jeg blir både rørt og glad over å lese slikt fra deg. I tillegg ville jeg ha avsluttet med et “tusen hjertelig takk!”, men det skal jeg altså ikke gjøre. 😉
I mitt forrige svar (over her) hadde jeg det litt travelt da jeg skrev. Fikk derfor ikke med meg den linken om Märtha og englene. Jeg kan lite (eller kanskje ingenting) om å mane frem engler på den måten Märtha gjør, men det kan være hun har skjønt noe de fleste andre av oss ikke har skjønt, nemlig det at engler kan være så mangt og at vi alle kan “finne oss en engel”, bare vi tør? Jeg vet ikke. Men ellers er jeg enig med deg; Kongen (og dronningen) virker til å være flotte og romslige mennesker. De er trygge nok til å la Märtha “holde på”, jamf kongens tale på nyttårsaften:
“Står vi støtt i oss selv, trues vi ikke så lett av andre – selv om de er forskjellige fra oss.” 🙂
Jeg er ikke redd for å dø, men jeg håper selvsagt at jeg får et langt og godt liv. Måtte selv begrave min for tidlig fødte lille datter i en alder av 24 år, og noe av det viktigste dette lærte meg, var nettopp det at livet går videre, og det er lov til å glede seg over andre ting selv om man bærer en sorg over den man har mistet. For noen år siden satt jeg på min fars dødsleie, og selv om dette også var tungt og sørgelig, er jeg samtidig så utrolig glad for at jeg fikk være der hos ham når han sovnet inn, det er på en måte godt å tenke på.
Takk for et fint og tankevekkende innlegg!
Du har vært gjennom tøffe tider, og det er det vanskelig for andre som ikke har opplevd slik sorg å sette seg inn i. Døden er en del av livet, men man kan aldri planlegge noe rundt det å miste sine kjære enten egne barn eller andre familiemedlemmer. Det blir en sorg som skal bearbeides like fult, og det tar tid. Trøsten er selvsagt – etterhvert- at livet går videre.
Tusen takk for din gripende historie Nanne.
Og takk for hyggelig tilbakemelding.
Vargas