Selvmord- tabu tema pga smitteeffekt?

De siste årene har mer enn 500 mennesker hvert år tatt sitt eget liv, det er mer enn dobbelt så mange enn tallene på drepte og døde i trafikken i Norge på et år. Selvmord blir svært sjelden omtalt i media.

Pga fra for smitteeffekt og for å skåne de etterlatte.

Det er ingen naturlig handling å selv ville dø, om man ikke er døende fra før grunnet alvorlig sykdom eller alderdom.

Å hjelpe noen inn i døden er straffbart i Norge, men tillat i Nederland. Aktiv dødshjelp har vært et hett tema i Norge. Men ikke selvmord.

– Filmen «Bambieffekten» er en norsk film som går rett til hjertet av problemstillingene. Den handler om Cecilie og Veronica, to ungdommer som møtes på internett og inngår en dødspakt. Etter lang tids planlegging reiser de på hyttetur til Sørlandet.
Her skal de begå selvmord, sammen.

Døden er en ræva måte å ende livet på. Det er en lite kul måte at livet ender med døden. Men sånn er livet. Og døden for oss alle, så vidt vi vet.

Sleeping through the ApocalypseCreative Commons License

Darron Birgenheier via Compfight

 Mange mener det er bare starten på noe uendelig, men det blir bare synsing siden ingen vet. Å dø i seg selv er ikke farlig, det er jo gjort på et øyeblikk, det at den er så langvarig er det verste med den. Den er jo evig. Ryktes det om.

Om du skulle velge å avslutte livet selv, i håp om at døden er et pusterom, et buss stopp i livet om du vil. Så kan det hende du vil angre bittert på det. Det er ikke sikkert du får komme tilbake til din nærmeste igjen.

Om det er et liv etter døden så møter du igjen de som gikk bort før deg. Men ikke ha det som et holdepunkt eller garanti for et selvdrap. Du får ikke sjansen til rette det opp igjen. Et selvmord er like endelig som døden selv.

Uansett hvilke problemer, utfordringer eller sorg man kommer til i løpet av livet så bør aldri selvmord være løsningen. Til det er ditt liv for verdifullt for deg og dine næremeste. Alle har en god grunn til å leve livet. Og det er livet selv.

Sykdom, angst og bunnløs fortvilelse til tross for å ha et tilsynelatende godt liv med gode venner. Ender med selvmord noen ganger. Hvor viktig er ikke å sette nettopp det på dagsorden?

Mange mennesker kan oppleve å ha det så ille at de ser bare døden som eneste utvei. Da bør man ta kontakt med mennesker som bryr seg, som er kloke nok til å forstå problemet, og som skjønner alvoret i situasjonen.

Tar man sitt liv uten å flagge smerten- setter man sin egen familie inn i et helvete ingen kan skjønne uten å ha opplevd det.

Foreldres største mareritt er å miste sitt barn. Det bør alle forstå. Men også voksne kan komme i situasjoner der livet ikke lenger er til å bære. Da må man gjøre alt for å tenke rasjonelt nok, på sin familie og sine barn.

Livet er til for å leves.

I skolen og i samfunnet for øvrig burde det vært langt mer fokus på å forebygge selvdrap. Også foreldre bør snakke om døden og selvmord med sine barn som er gamle nok til å skjønne hva det er snakk om.

500 mennesker dør hvert eneste år, etter eget ønske. Det er 500 liv for mange. I et land som Norge skal det være rom for å kunne leve godt.

Da må man tørre å snakke om selvmord for å unngå at flere velger raskeste vei ut av livet.

Vi må tåle sorg og smerte uten å komme inn på døden i våre tanker. Den kommer tidsnok.

Vargas

21 thoughts on “Selvmord- tabu tema pga smitteeffekt?

  1. Alle som velger å ta sitt eget liv er psykisk syke (i de aller fleste tilfellene). Og er man psykisk syk er det ikke bare-bare å tenke rasjonelt – det er så og si umulig. Det vet alle som har vært psykisk syke, eller på annen måte har erfaring med sykdommen.

    Så – når det kommer til personer som tar sitt eget liv; Jeg tror ikke de gjør det fordi de er feige. Jeg tror heller ikke de gjør det fordi de anser dette som den «letteste løsningen» eller fordi de er egoistiske. Jeg tror rett og slett de ikke aner hvor eller hvordan de skal be om hjelp. Dessuten er det svært smertefullt og skambelagt for mange å fortelle omverdenen at de har det så vondt at de ønsker å dø. For oss utenforstående har de jo tilsynelatende ingen grunn til å ønske å dø? Mange suicidale kommer fra et godt og trygt hjem, de har venner som bryr seg, familier som elsker dem – og kanskje har de til og med små barn! Hvordan i himmelens navn kan noen da ønske å dø fra alt dette??

    «Det er jo sykt», sier du kanskje. Og ja, det er sykt. De som vil ta sitt eget liv er ikke friske. De trenger hjelp – ikke beskyldninger om at de er egoistiske og feige, tenker jeg. Det vil jo bare gi en økt følelse av håpløshet og smerte og redusere selvfølelsen enda mer hos den suicidale, skulle jeg mene. Man føler jo ikke akkurat at man blir sett eller hørt – og man føler aldeles ikke at noen ser den forferdelige og bunnløse smerten man bærer…

    Smerten er nemlig så stor at den ikke er til å leve med. Og denne smerten må vi begynne å tørre å snakke om. Og vi må tørre å godta at noen ønsker å dø fra en slik smerte. Vi må anerkjenne smerten – ikke feie den bort som om den ikke fantes. For den er helt reell for den/ de som eier den, og den er så vond at man ikke klarer å leve med den. Vi må med andre ord tåle å snakke om at man har en smerte som er så vond at man ønsker å dø fra den. Man ønsker ikke å dø fra familien sin, eller fra barna sine, eller fra livet. Man vil bare dø fra smerten. Bare så synd man da også dør fra livet…

    Ja til større opplysning omkring selvmord og årsakene til dette. 🙂

    1. Nok en gang kloke ord fra deg Kristine. Og jeg tror at du har rett, og jeg har feil. Samtidig så er det ingen fasit på hvorfor noen velger selvmord som utvei. Det kan være så mange grunner, den eneste fellesnevner må være som du sier smerte, og at det er den det flyktes fra.

      Ingen friske mennesker er i nærheten av å ville ta sitt liv, så jeg tror du har rett også her.

      Det tabu belagte rundt det å ønske å ende eget liv må på dagsorden. Der er vi ihvertfall enig;)

      Tusen takk for gode kommentarer som jeg tar til etterretning.

      Vargas

  2. PS: Og når det kommer til smitteeffekt: Jeg tror ingen friske mennesker uten videre vil velge å ta sitt eget liv, bare fordi noen andre måtte finne på å gjøre det. I så fall er man ikke frisk i utgangspunktet. Mulig jeg tar feil, men.

    1. Hva kan det da skyldes da at det ikke snakkes mer om et så viktig tema, annet enn at man frykter smitteeffekten av det? For å skåne de etterlatte, og at det er en privatsak muligens?

      Vargas

  3. Til Kristine: Jeg tror du har truffet spikeren omtrendt midt på hodet. Meget gode refleksjoner rundt hva som rører seg hos en som ønsker å flykte fra hva som oppfattes som uutholdelig.

    Aaron

    1. Hei Aaron

      Jeg er enig. Kristine er en meget klok kvinne som har en av Norges vakreste blogger. http://www.terninger.blogspot.com/ heter denne. Og når jeg leste hennes kommentar så følte jeg at det var veldig riktig, og jeg tok konsekvensene av det og endret litt på bloggen ut i fra den kommentaren. DET har stor betydning at det kom fra nettopp henne.

      Jeg har ikke gjort det tidligere, da man bør stå for det man mener, men når jeg selv innså at mitt første innlegg var direkte feil følte jeg meg tvunget til å rette på det.

      Takk Kristine.

      Takk for kommentar Aaron!

      Vargas

  4. Årsaken til at man ikke snakker mer om selvmord er antagelig at mange fortsatt har denne oppfatningen; «Man snakker ikke om selvmord.» Man tror feilaktig at dette er tabubelagt, og man tror feilaktig at det er feigt, egoistisk og letteste utvei osv.

    Det må nok en holdningsendring til. Det hjelper ikke den suicidale at ingen vil snakke om smerten de bærer på – den smerten som fører til de fleste selvmord. Det hjelper heller ikke de etterlatte at man stilttiende gir uttrykk for at man synes den som tok selvmord var feig. Og egoistisk. Og valgte en lett utvei. Det må jo være helt grusomt å være etterlatt forelder og høre slikt om barnet sitt…

    Jeg har snakket med mange suicidale. Felles for dem alle var denne uutholdelige smerten. Ingen av dem var feige personer. Ingen av dem tok lettvinte løsninger. Og ingen av dem var egoistiske. De var fantastiske, omsorgsfulle og flotte mennesker alle sammen. Men de hadde det forferdelig vondt.

    Takk, forresten, til både Aaron og deg, Vargas. 🙂

    1. Takk for at du deler dette med meg og de som leser denne bloggen Kristine.

      Det er helt åpenbart at dette er et tema som bør belyses i langt større grad enn det gjøres i dag.

      Psykisk helsevern har ligget brakk i Norge i mange år. Det alene er en historie for seg selv. De aller fleste som ønsker å snakke med fagfolk innen psykiatri må belage seg på å vente lenge, dessverre.

      Takk for at nettopp du er en leser av denne bloggen Kristine. Du gjør denne bloggen bedre. Tusen takk for det:)

      Vargas

  5. Jeg syns det er feil å si at de som ønsker å ta selvmord er syke….
    Jeg har selv vært der at det var like før jeg gjorde ende på alt, og jeg følte meg ikke syk, bare uendelig død innvendig. Når du føler deg død innvendig, ja da hjelper det ikke å si at: du har jo barn, familie, venner, jobb, ja alt godt…. Føler du deg død innvendig, så har du ingen glede over noe i livet, iallfall svært lite. Så lite at du kan ikke gå rundt og ta hensyn til hvem som måtte bli lei seg dersom du dør.

    Jeg har opplevd mennesker som truer med selvmord for å få det som de vil, de mener sjelden noe med trusselen. Andre sier ingenting, de bare utfører det. Og for meg er det den største selvfølge at ethvert menneske har den fulle råderett over eget liv, også til å ta selvmord dersom det skulle bli ett tema. Ingen av oss har rett til å si at de må tenke på familien, hvilke sorger de påfører andre. Nå må vi slutte med å gå rundt å være så redde for døden. Som du sier, vi vet ingenting om hva som skjer ved døden. Så hvorfor skal vi være redde for å ta vårt eget liv?

    1. Hei Ege.

      Jeg er ikke ofte uenig med deg, men denne gangen mener jeg at du tar feil. Selvsagt skal man være redd for å ta eget liv. Du kan jo bare tenke deg dine næremeste. Du vil ikke at de skal ta selvmord ikke sant?
      De som har suicidale tanker har en smerte for å leve og derfor ønsker å dø. De som truer med det for å få viljen sin er ikke suicidale, men dumme.

      Det er det en stor forskjell på.

      Livet er tross alt det vakreste man har, og det bør man ta vare på, og gi de syke støtte og hjelp i den vanskeligste perioden i livet deres.

      Takk for at du leser og kommenterer på denne bloggen Ege.

      Vargas

  6. Det er alltid lov å endre holdninger og meninger Vargas. Det er et fint menneskelig trekk. Å se og godta andres tanker og synsvinkler. Noen ganger ser man faktisk at noe annet kan være mer riktig enn det man trodde. Det gjelder oss alle, men ikke alle er like flinke til å bite i gresset av ren stolthet. Kjempeflott Vargas.

    Aaron

    1. Takk for det Aaron:)

      Jeg ser på Kristine som en av mine lederstjerner, du en annen når det kommer åndelig, menneskelige og spirituelle spørsmål. Det opptar meg veldig, men kunnskapen er det andre enn meg som innehar, det er det ikke vanskelig å innrømme;)

      Da må man rette seg etter det.

      Takk for kommentar og hyggelige ord.

      Ha en fin dag Aaron.

      Vargas

  7. Jeg mener faktisk at dersom noen av mine nærmeste har ett ønske om å ta selvmord, så er det fritt fram. Jeg har ikke rett til å preke overfor de, eller kreve at de skal ta hensyn til andres evt smerte og sorg midt oppi sine egne tanker og følelser. Jeg kan si dette fordi jeg har vært der selv.

  8. Og her det på sin plass å rose Aaron litt også, siden han tok seg tid til å rose deg. Kjempeflott, Aaron! 😀

    Kom forresten til å tenke på det Abraham Lincoln engang sa da han ble bebreidet for å ha skiftet mening: „Jeg gir ikke mye for en mann som ikke er klokere i dag enn han var igår.“ 🙂

  9. Klart jeg gjerne vil de skal leve og ha ett godt liv, men om en av de skulle ønske å ta livet av seg så vil jeg forstå og respektere det valget. Livet er ikke a4- og det beste du kan gjøre for noen som sliter, er å respektere de valgene de tar, uansett hvor feil de valgene måtte være for deg selv. Og der er det noe vi må huske på: det handler ikke om deg og din smerte når noen vil ta livet av seg…..

    1. Det blir automatisk andres smerte når noen tar selvmord, Det er nettopp derfor det må snakkes om, og på best mulig måte forebygges tidlig i livet. Om disse tankene kommer så er det så viktig å søke profesjonell hjelp som forstår alvoret.

      Jeg hadde aldri klart å respektere det, om noen av mine nærmeste hadde tatt sitt eget liv. Aldri.

      Da ville jeg nok hatt enorm skyld følelse blant annet. Et skremmende men viktig tema samfunnet burde tatt langt mer på alvor Ege.

      Takk for at du engasjerer deg:)

      Vargas

  10. Tusen takk for fin kommentar. Det var veldig snilt sagt, og varmet.
    Du har en veldig flott blogg og mange flotte og vitkige tanker. Så bra å se seriøse mennesker som tar opp viktig og vanskelig problematikk og snakker om det med respekt, selv om det er noe så tabubelagt.

    Stå på!
    Du kan være min venn, ja, takk 🙂

    1. Hei Mari

      Jeg kan ikke måle min blogg med din. Den er klassik, ren og pen. Akkurat slik en verdig blogg skal være. Du har også nydelige bilder på din blogg.

      Å skrive om tema som opptar andre er ikke alltid lett. Men for en blogger er det viktigst å skrive om det som opptar bloggeren selv. Da vises det i bloggposten at man er interessert i tema det skrives om.

      Jeg skal gjøre det jeg kan for være en god venn for deg.

      Takk for at jeg få muligheten.

      Varme klemmer fra meg:):)

      Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.