Barn krenkes i skolen uten at voksne griper inn

Voksne skal gripe inn. Å bryte loven må få konsekvenser.

AV: Reidar Hjermann, barneombud

For noen barn er skolen tretten år med sammenhengende krenkelser. Systemet klarer ikke å hindre at det skjer. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er engasjert i kampen mot mobbing.

Skolen for alle

For å lykkes, mener Barneombudet at hun må endre systemet som skal sikre barna en trygg skolehverdag. «Er ikke skolen for alle?».

Dette spørsmålet stiller en ung jente i et brev til Barneombudet. Bare tre av de tretten årene hun har gått på skolen har vært gode år.

De ti andre årene har vært forferdelige. Jentas skolegang har vært en kombinasjon av manglende faglig tilrettelegging og systematisk plaging. Resultatet sier seg nesten selv: Jenta skriver til Barneombudet at «det er takket være skolen og medelever at jeg er redd for fremtiden.

Det er en stor frustrasjon som ligger i meg, og jeg tenker på det hver dag.».

Krenkelser

Jenta i eksempelet er ikke alene. Barneombudet får ukentlig brev fra foreldre og elever som forteller om lignende saker.

Tall fra elevundersøkelsen støtter opp om vårt inntrykk: Undersøkelsen tyder på at 40000 elever opplever at de blir mobbet i skolen – 20000 av dem oppgir at de blir mobbet av de voksne som arbeider der. Krenkelser i skolen er blant våre mest alvorlige samfunnsproblemer.

Vi kan ikke leve med et system som muliggjør sammenhengende krenkelser av barn i tretten år.

Anne Lindboe og Reidar Hjermann påtroppende og avtroppende barneombud Foto: NRK.no

– Det er de voksne i skolen som har ansvar for å se barna og ivareta deres rett til et godt skolemiljø. Mange voksne i skolen gjør en fantastisk jobb. De er gode, trygge voksne som griper inn og rydder opp når en elev blir plaget. De sier fra når en kollega går over streken.

Men det er også når de voksne sviker at skolen kan ødelegge en hel barndom.

Bekymringsmelding

I rapporten «Bekymringsmelding – krenkelser i skolen» etterlyser Barneombudet et system som sikrer barn en trygg skolehverdag.

Vi har mange forslag til tiltak som vi mener Halvorsen bør iverksette straks. Her vil vi trekke frem fire av dem. For det første må elever kjenne klageretten sin og bli hørt.

Mange elever vet ikke hvor de skal gå hvis rektor ikke tar dem på alvor.

Fylkesmannsembetene, som er tilsyns- og klageinstans i skolesaker, må bli synlig for elever og foreldre, og de må høre barn i saksbehandlingen.

Voksne i skolen må gripe inn

Voksne i skolen har plikt til å gripe inn når elever blir krenket. Tilsyn med skoler og kommuner avdekker at mange er usikre på når de skal handle, og det finnes lærere og rektorer som ikke forstår at de har handlingsplikt.

Kunnskapsministeren må sørge for at kommuner og fylkeskommuner sikrer at alle ansatte i skolen kjenner handlingsplikten sin og faktisk griper inn når de skal.

Når fylkesmannsembetene fører tilsyn med elevenes skolemiljø, ser de først og fremst på om skoler og kommuner har formalitetene på plass. Det er i dag ingen systematisk, statlig kvalitetskontroll med hvordan elevene har det på skolen.

Barneombudet mener at statsråden bør sette tilsynssystemet i stand til å føre kvalitetstilsyn som avdekker og retter opp alvorlige feil og mangler, også i kommuner som har dokumentene i orden.

Elever bør ha samme beskyttelse etter opplæringsloven som voksne har etter arbeidsmiljøloven.

Lovbrudd må ha konsekvenser

I dag kan en elev risikere å bli alvorlig krenket i skolen gjennom mange år, uten at noen setter makt bak kravet om straks å bedre elevens situasjon.

Barneombudet mener loven må endres slik at lovbrudd får konsekvenser. Halvorsen bør gi Fylkesmennene mulighet for å reagere mot skoler som ikke retter seg etter fylkesmannens avgjørelse, for eksempel å ilegge tvangsmulkt.

Det haster

Vi har valgt å kalle rapporten bekymringsmelding, fordi det haster å løse disse problemene. Jenta i eksempelet er ferdig på skolen.

For henne kommer løsningen for sent. For hvert år som går uten et forsvarlig system, rammes flere uskyldige barn.

Kunnskapsministeren må handle raskt. Barna har ikke tid til å vente.

Dette er et meget viktig brev skrevet av avtroppende barneombud Reidar Hjermann som alle voksne, lærere, omsorgs-personer og ikke minst foreldre bør legge seg på minne. Les det gjerne to ganger så det sitter!

(Barneombudet er et offentlig ombud, etablert ved Lov om barneombud 6. mars 1981. Ombudets oppgave er å tilse at lovgivning vedrørende barns interesser etterleves, og at norske myndigheter følger forpliktelsene i Barnekonvensjonen. Barneombudet utnevnes av Kongen i statsråd for et åremål på seks år, og kan kun sitte i én periode.)

– Påtroppende barneombud Anne Lindboe har en utfordrende, vanskelig og meget viktig jobb foran seg. Våre barn er vår framtid, de må bli hørt, de må bli tatt på alvor, de må bli respektert. Det er vi voksne som må bry oss, og vi må være tilstede for barna på deres premisser.

– Lindboe bør først og fremst sette mobbing i skolen på dagsorden, legge press på politikerne og gi klar beskjed om at nok er nok. Kristin Halvorsen har hovedansvaret for at barn ikke mobbes på skolen, det bør derfor settes en null-toleranse regel, og denne må følges så strengt som mulig.

Mobberne må utvises av skolen, og Kristin Halvorsen må gå av som kunnskapsminister hvis hun ikke lykkes.

Barneombudet har en viktig agenda, og det viktigste er å få ned tallene på barn som gruer seg for å gå på skolen hver eneste dag.

Barna er verdens viktigste.

 

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.