De magiske 80 årene- kommer aldri tilbake

Har du levd noen år så husker du de godt. De årene da tippekampen på lørdag kl 1600 var de eneste fotballkampene på TV, og de fleste hadde et favorittlag det var vanskelig å uttale. 

Både jenter og gutter hadde BALL-genser, Levis-bukser 501, guttene hadde sorte, jentene hadde hvite mokasiner. Med dusk! Noen hadde faktisk hvite tennissokker, som mor hadde kjøpt som 5-pack på Domus, i de nevnte skoene.

Skulle guttene pynte seg så hadde de tatt fram skinnvest og skinnbukser. Jentene hadde skulderputer, tupert lugg og pannebånd. De fant hverandre den gangen og…

Ukens høydepunkt på radio var «Ti i skuddet», på TV så «alle» på «Halvsju» og grudde seg litt til siste halvdel for da begynte «Brødrene Dal» som var litt skummelt.

Ingen hadde hørt om Internett, TV2, LapTop eller P4.

Vi hadde kun NRK til å se og lytte til. De som hadde peiling tok jo inn SVT på TV og Luxemburg på radio, men de fleste var fornøyd med «Derrick» på fredag og Tippekampen på lørdag.

– Den gang kom vinteren i oktober og det lå en meter snø over hele landet til midt i mai året etter. Det var de magiske 80 årene, da ingen hadde hørt ordene «terrortrussel», taco eller   ROM- folk til besvær. Eller ord som «finanskrise», «monstermaster», eller aske-fast. For ikke å snakke om «reality-tv», Champions League eller TV-reklame.

– Nåtidens unge, selveste generasjon JEG, er selvsikker og vet at alt de selv sier er helt 100% korrekt, og de fleste andre er tette i pappen. Dagens unge i Norge har det bedre enn de fleste andre på sin alder. Dessverre så settes det ikke samme kravene til de unge nå som da.

På 80 tallet, for lenge lenge siden måtte vi gå til skolen i all slags vær, om det var regn eller sludd spilte liten rolle. Skolebuss, som ofte hadde en svær motorkasse rett ved sjåføren var det få som fikk, da måtte du bo to mil fra skolen. Minst.

– Dessuten så var det ingen foreldre hjemme som kunne kjøre oss. De var på doble skift for å få endene til å møtes. Med en rente på 14% på hus-lånet så måtte de jo det for å berge huset.

– Skulle vi se film så gikk vi å så «Grease» eller «Tarzan» på kino, eller leide Movie-Box på nærmeste videobutikk. CD var det ingen som hadde hørt om, vi tok opp favorittlåtene på kassettspiller, og det var like irriterende hver gang programlederen begynte å prate før låta var helt ferdig.

Donald Duck kostet 5,75 og var det beste vi kunne få i løpet av uka, bortsett fra den hvite spissposen med melkepletter da. Som vi fikk i det Barne TV begynte kl 1800 på lørdager på den eneste kanalen vi hadde, og det var tomt av både «Rød brus» og sjokolade i det «Halv-sju» begynte kl halv sju.

Sannsynligvis hadde vi langt bedre tid på 80 tallet. Dagens unge har så mye de skal gjøre. De skal svare på SMS, Twitter og Facebook, de skal rette ut hår, og lade Ipod`n og barbere leggene, alt dette før frokost.

Før i tiden var vi seng kl 2100 helt til videregående. Godt å være uthvilt og forberedt. Sannheten var at vi hadde så mye fysiske forpliktelser at vi lengtet til senga.

Vi var fornøyd med snowjogs, hjemmestrikka Marius-genser og bolleklipp. Vi visste ikke bedre og var helt sikker på at vi var hot.

Dagens unge har egen mobiltelefon fra 1. klasse, X-box, Playstation III, og flatskjerm på 40 tommer på rommet sitt. Om de har det travlere i dag så er de allikevel frodigere.

På 80 tallet var vi så tynne at vi kastet ikke skygge om vi prøvde, og vi fikk plass til fire i baksetet på «Bobla» (bil), vi hadde et brød i en hel uke, og trengte ikke mer enn tre ukers sommerferie fordi vi trivdes så godt på jobben.

Nå klager de fleste på at de har 7,5 timers arbeidsdag, og politikerne går til valg på å få fire dagers arbeidsuke, til samme lønn selvsagt.

Nei, det var nok bedre før. Da syklet vi til fjells og rodde til vanns med telt og sovepose. Vi leste Cocktail og så på jentene på en helt annen måte enn guttene gjør nå for tiden.

Dagens gutter har sett så mye porno på Internett at de ser på en hver kvinne som et sex-objekt og lurer på om han skal ta henne opp etter veggen med det samme.

På 80 tallet gikk lyset så ofte at man kunne få hjelp av Statistisk Sentralbyrå for å se når strømmen hadde vært borte siste år, fordi 9 mndr etter var det et voldsomt løft på barnefødsler her i landet.

Televerket var den eneste leverandør av tele-tjenester, og de få som hadde mobiltelefon måtte ha med seg egen tralle eller ryggsekk fordi denne veide 35 kg.

Ingen hadde hørt om kontantkort, Tele2, «One Call» eller «Chess». Hvordan man kunne få tak i folk på den tiden lurer man jaggu på selv en gang i blant. Det gikk bra da også.

Alle hadde hus-telefon, papiravis, respekt for politi, prest, lærer og lege. De fleste barn hadde en favoritt Barne TV, og vi kunne velge mellom «Colargol», «Lekestue», «Labbetuss»,  «Andungen kvakk- kvakk» eller de små skumle dukkene Pompel og Pilt.

80- årene, den magiske tiden som aldri kommer tilbake.

Det er kanskje like greit på en måte. Slekt skal jo følge slekters gang. Ikke sant?

 

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.