Uansett hva du spiser så påvirker det kroppen din på en eller annen måte. Spiser du usunt så går vekta opp. Dessverre så er det en trend i Norge at stadig yngre mennesker sliter med overvekt.
Kombinasjonen dårlig kosthold og for lite eller ingen mosjon er hovedårsakene til at mange unge har problemer med å holde en normal vekt i forhold til sin alder.
-Dessverre fører overvekt med seg sosiale problemer både privat og på skolen. Den som trodde mobbingen var fjernet fra den norske skolen må bare tro om igjen. Det er kanskje mer mobbing enn noen gang i den norske skolen.
Jeg vil anbefale en av mine favoritt bloggere, Helene Drage. Hun skriver om trening og litt om kosthold. Her forteller vakre Helene om egne erfaringer rundt sin trenings-hverdag.
-Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk. Hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt er også anbefalt å spise i moderate mengder, og fettet du bruker bør være sunne matoljer og myk margarin.
Et viktig punkt for alle som ønsker å være sunn og frisk, sett bort i fra hva man spiser. er å bevege seg nok. Bruk minimum 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange.
På den måten holder man seg i form og forbrenner mer kalorier enn man spiser.
– En nyere britisk rapport viser at om lag hvert tredje barn i EU nå er overvektige eller fete. Det er alvorlig. Helsedirektoratet gjeninnfører nå systematisk veiing av skolebarn i Norge. Det er 3.- og 8.-klassingene som skal veies.
Helsesøstre har allerede gått ut for å erklære at de sier nei til å veie og måle skolebarn med mindre de får tid til å følge opp de barna som har et fedmeproblem.
Alle mennesker skal kose seg innimellom, men det er hverdagene som er viktige- de er det som kjent flest av. Allikevel må man gjøre grep til hverdags om noen i familien er overvektig.
Som foreldre har man faktisk ansvaret for at ungene får i seg nok næring, riktig mat til riktig tid. Det er enklere enn mange tror å spise riktig.
Lager man sunn og energirik mat til egne barn så vil man på gjøre ungene en tjeneste de har glede av resten av livet.
Grønnsaker, grovt brød, frukt, fisk og kylling. Velg poteter eller ris. Kutt ut Pomes Frites, fete sauser, pølser og annen mat som lett kan tette blodårene i alt for ung alder.
Jo mer usunn mat man spiser, jo mer forkorter man sin egen levetid. Så brutalt og viktig er det faktisk å spise riktig mat.
Mye fisk kan gjøres så delikat og appetittlig at alle i familien spiser med glede fisk flere ganger i uken.
Kjøp skinn og benfri fisk i serveringsstykker. Ha i ovnen med broccoli eller andre grønnsaker. Se etter andre fiskeretter her.
Kutt ut brusen og drikk vann rett i fra springen, sundt og gratis. Brus er en av de verste dagligvarene som er med på å ødelegge barn og unges helse.
Med noen få enkle grep kan de unges helse forbedres på kort tid.
La de se TV, video, Playstation i en begrenset tid, og helst ikke hver dag. La de selv få bestemme når slik at de føler at de blir tatt på alvor. God kommunikasjon med barna gjør at de lettere forstår konsekvensene av foreldrenes regler og grenser.
Overvektige barn er ulykkelige barn. Alle foreldre vil det beste for sine unger. Da er det viktig å begynne med et riktig og variert kosthold i så tidlig alder som mulig.
– Hvis det beste du vet om er varm sjokolade med krem på en kald vinterdag, så skal du selvsagt nyte denne med god samvittighet. Det er hvor ofte du spiser og drikker slike søtsaker som avgjør om det blir en risiko for din helse.
Om man velger å bruke hode og drikker og spiser med måte, med en liten tanke på at det man putter i munnen er ja mat, så er det store sjanser for at det er andre ting enn maten som tar livet av deg.
Det er helt opp til deg selv!
Vargas
Noe av det som forundrer meg er at voksne mennesker finner det uproblematisk å bruke betegnelsen *feit* i samme setning som barn….Er det noe overvektige barn får høre relativt ofte på skolen i form av mobbing så er det nettopp dèt. Snakker av erfaring, og min kjære er lærer….har flere slektninger som er lærere som også forteller om det samme….Er det virkelig slik at vi voksne skal legitimere et ord som er så fylt av forakt og lite respekt når vi snakker om barn? Skal vi virkelig lære dem at det er greit å snakke nedsettende om en selv? Syns det er flott at problematikken tas opp, misforstå meg ikke, men jeg reagerer kraftig på valg av ord. Vi har et såpass rikt og variert språk i Norge at det burde ikke være noe problem å finne andre ord istedet.
Hei Diva
Jeg forstår hva du mener og det er helt riktig det du sier om at det finnes mange andre ord som kunne vært brukt. Men ordet er brukt
helt bevisst for å fremheve alvoret i budskapet. Feit er et norsk ord som står i ordboken og alle vet hva ordet betyr.
Vi kan ikke flykte fra virkeligheten med å pynte på ordbruken. Blogginnlegget er ment for alle som sliter med kosthold og vekt.
Er dette innlegget med på å hjelpe noen til å redusere sin egen vekt, så har jeg nådd mitt mål.
Denne bloggen snakker på vegne av alle barn som på en eller annen måte lider i det norske samfunnet. Jeg mener det er viktig at det brukes et forståelig
språk som også de unge forstår.
Takk for din kommentar-
Vargas
La skammen gå ut over foreldrene som vanskjøtter avkommet sitt, ikke de stakkars, feite barna!
Kilde: Jeg var selv feit som barn og mine foreldre hadde ingen anelse om hvor mye jeg HATET det! Straffen deres er at det gjorde meg homofil. (Jeg hadde jo guttepupper og misunte de andre guttene sånn for de flate brystkassene deres at jeg endte opp med å begjære dem!)
Det er alltid en årsak til at man blir feit, du kan ikke påstå at du ble homo for å straffe foreldrene dine?
Vargas
Nei, selvsagt var det ikke et bevisst valg. Men jeg mener absolutt at min kanskje medfødte følelse av å være unormal (i.e. sky og nevrotisk personlighet), ble ytterligere forsterket av overvekten. Sjekk ut Bems teori om hvordan “The Exotic Becomes the Erotic”.
Når jeg så innså at jeg var homo og at mine foreldre hadde gjort alt for lite for å begrense mitt matinntak i barneskolealderen og øke mitt aktivitetsnivå i ungdomsskolelalderen, da innså jeg også hvilken syk logikk og straff som lå innebygget i dette.
Jeg skjønner litt mer av din krevende barndom, men håper virkelig at du i ly av din kunnskap i moden alder har
klart å gjøre noe med din vekt. Å være homofil kommer aldri til å bli en sykdom, tvert i mot en legning du utelukkende skal være stolt av å ha.
Takk for at du deler dine lidelser på denne bloggen.
Vargas
Takk for sympatien. Ja, nå i en alder av 29 år har jeg i forbindelse med en operasjon )ikke gastrisk bypass, men hjerteoperasjon) klart å gå ned 25 kilo og er nå nede på en normal vekt. Som slank har jeg nå også begynte å komme ut av skapet. Jeg vurderte aldri å stå fram som en feit homse, den tanken var bare for latterlig og frastøtende og jeg lurer på om Trond Birkedal kanskje også har følt det på samme måten?
Både med hensyn til hvordan han har forgudet slanke unggutter og hvordan han ifølge intervjuet i nr. 4 av magasinet Plott nå trenger og slanker seg. Heldigvis har jeg hatt en helt annen moral og selvbeherskelse enn ham!
NB dette er et felt hvor det trolig kan gjøres svært mye interessant forskning: Ikke bare er flertallet av gutter med spiseforstyrrelser homofile, men når man begynner å prate med folk i homsemiljøet viser det seg at en god del var overvektige som barn og unge (og minst like mange var selvsagt små og spede og følte seg unormale av den grunn) og at manges coming-out var forbundet med en intens slankeprosess.
Jeg anbefaler alle å lese “Looking Queer”. Body Image and Identity in Lesbian, Bisexual, Gay and Tresngender Communities” av Dawn Atkins (red.) Særlig John Stoltenbergs (no relation til vår Stoltenberg, han her er den bifile samboeren til den kjente feministen Andrea Dworkin”) essay “Learning the F words”.
Hans teori om hvordan han som en feit gutt og mann følte at hans feite kropp var feminin og at nærhet og sex med menn kunne sette ham i direkte fysisk kontakt med en mandighet han følte han manglet er bare såååå sannt, fra mitt perspektiv.
Disse innsiktene har fått meg til å forundre meg over at koblingen overvekt og homofili (begge deler fenomener på frammarsj i USA) ikke har fått de paranoide evangeliske republikanerne til å skrike: Obesity will make your kids gay!
Tror det hadde vært effektivt…lol!
Takk for at du deler din sterke historie, dette var nyttig og lærerik lesning!
Vargas
NB jeg har aldri skammet meg over å være homo, har alltid fått den oppfatningen fra kulturen at det er en mer høytstående tilværelse enn heterofili. Men nettopp fordi jeg så homofili som en gjennomført estetisk tilværelse, var det umulig for meg å tenke på meg selv som en feit homse.
Så flott hvis mine opplevelser kan åpne opp folks perspektiver!
Overflatisk kritikk av mine synspunkter vil være: Sier du at alle feite barn er/blir homofile?
Merk dere at jeg ikke hevder noe slikt. Overvekt er bare en av flere måter et barn kan føle seg annerledes enn sine jevnaldrende, i den perioden da barnet finner sin kjønnsidentitet. De fleste overvektige barn har en mer mer robust / mindre nevrotisk psyke som ikke automatisk gjør deres fysisk annerledeshet til et eksistensielt problem.
Koblingen mellom overvekt/bløthet og homoseksualitet/umandiget er gjort tidligere, for ca. 100 år siden, i den såkalte “muscular Christianity”-bevegelsen i Storbritannia, USA, Frankrike, Tyskland osv. i tiden før 1. verdenskrig. Denne bevegelsens tanker var med på å prege speiderbevegelsen.
(I.e. idéen om at i industrisamfunnet, hvor fedrene var borte på jobb hele dagen og sønnene i større grad enn før var overlatt til en stadig mer kvinnepreget hjemme- og skolesfære, måtte det en homososial organisasjon til for å sosialisere dem til å bli menn/hetrofile/fremtidige vernepliktige. Jfr. tanken om at menneskets default-innstilling er kvinne og at gutter/menn er en sårbar konstruksjon som må skapes.
Problemet vi har i det norske samfunnet, og det som er hovedårsaken til dette innlegget er at det er for mye fokus på kropp og kosthold. Dessverre viser det
moderne samfunnet ar det er på plass med fokus på kosthold, spesielt for de unge. En ting er at det er flere overvektige barn enn noen ganger
før. Et annet viktig problem er at det er mobbing knyttet rundt kropps-fokusering i de samme skolene.
Min jobb som blogger å få tak i uttalelser til mennesker med erfaring på dette problemet og som er villig til å berike debatten.
Jeg kan bare formidle mine egne ytringer og det manglende engasjementer fra politikerne på et av de største
samfunnsproblemene i moderne tid.
Det skulle ha vært et varmt og sundt måltid hver eneste dag på alle skoler i Norge, slik det har vært i Sverige i flere generasjoner.
Takk igjen for et meget godt og viktig innspill i en meget krevende og vanskelig debatt som politikerne nekter å gjøre noe med.
Vargas
Dessuten kan jeg ikke unngå å trekke inn Breivik her, iallefall undre på om ikke noen av disse mekanismene også har hatt en innvirkning på ham, med hans barndom preget av konflikt mellom mor og far, med hans tydelige narsisstiske og nevrotiske tendenser, identitetskrisene, homo-ryktene og alle jentekjærestene ingen noensinne har møtt
Jeg ser absolutt problemstillingen du tar opp, mens jeg syns det blir for dumt å legge all skyld på foreldre!
I den tiden vi lever i nå så har det fleste barn i nevnt aldersgruppe en eller annen form for ukepenger. Hvordan kan foreldrene kontrollere at barna ikke bruker pengene på godteri og snop bak ryggen dems, når de selv og familien lever sunne og aktive liv?
Jeg nevner det fordi jeg selv var et slikt barn. Mine foreldre har alltid levd relativt sunne liv med mye grønt i kostholdet, lite finmel produkter ( var kun lørdager vi fikk smake loff), fikk aldri nugatti eller sjokade på maten, og fikk sjelden brus og når vi først fikk så var det alltid andre ting enn coca cola. Ja, vi også kunne kose oss litt i helgene, men det var det. Jeg var mobbeoffer gjennom hele barneskolen og ungdomsskolen, og de få ukepengene jeg fikk gikk til godis ( som jeg selvsagt aldri fortalte foreldrene mine), da det var det eneste jeg fant trøst i. Nå er det også ganskje kjent at mobbeofre gjerne trøstespiser.
Jeg skal ikke nekte for at det finnes ganske mange foreldre som gir barna akkurat hva de vil, og lar de bruke altfor mange timer på rompa foran pc eller tv, men SPAR meg for å dra alle foreldre under en kam, for det er direkte urettferdig mot mine foreldre!
Og pga det kostholdet jeg i prinsippet vokste opp med, så har jeg til dags dato høyt inntak av grønne grønnsaker og fiber, null finmel, pastaprodukter, stivelse og godis. Sier seg selv når godteri for meg er brokkoli og blomkål. Koser meg heller med noen biter blomkål enn sjokolade.
Men jeg ser problemstillingen og det er absolutt viktig å ta tak i det, men gjør det på en skånsom måte. Overvektige barn vet ytterst godt selv at de er “større” enn de andre barna, og det tærer på selvtilliten. Og det at de attpåtil skal “henges” ut på en slik måte at det blir innført nasjonal veiing av barn gjør ikke saken bedre. Selfølgelig vil ikke de yngste barna se sammenhengen, men de eldre gjør det, og det er de som er værst på mobbing og ordbruk. Ser heller at skolene selv tar tak i foreldrene til barnet stille og rolig, og gir veiledning og råd til foreldrene for å ta noen enkle grep i hjemmet, og deretter følge det opp, uten at resten av skolen/elevene får vite det.
Hei Decibel
DU har selvsagt helt rett i at man ikke skal ta alle foreldre over en kam. Problemet er ikke hos fordre som dine, som vet å gi sine
barn det de trenger av grønnsaker og riktig kosthold. Dessverre så er det som du sier, så alt for mange foreldre som ikke skjønner problemet, og lar være
å lage fornuftige middager til sine barn. Å la være å passe på riktig kosthold er faktisk direkte farlig og ødelegger for de unges forståelse av
hva som er fornuftig og ufornuftig å spise.
Jeg synes du bør unne deg en sjokolade, det gjør ihvertfall jeg.
Takk for din kommentar.
Vargas
Hei!
Jeg anbefaler deg å ta en titt på følgende nettside og kikke litt på lenkene der:
Du vil kanskje bli overrasket av noen av forskningsresultatene fra studier i nyere tid, for eksempel i denne studien:
“CONCLUSION:
Obesity may be protective compared with thinness or normal weight in older community-dwelling Americans.”
… Eller denne:
“Unfit, lean men also had a higher risk of all-cause and CVD mortality than did men who were fit and obese.”
… For ikke å nevne denne, som konkluderer med at man ved trening kan redusere fettvev — uavhengig av vekttap:
«Using novel imaging techniques, studies have demonstrated exercise-induced improvements in lipoprotein subfraction particle size, and reduction in visceral adipose tissue and liver fat, independent of weight loss. (…) [E]xercise training can improve a number of metabolic risk factors independent of weight loss. Thus exercise can provide important health benefits irrespective of weight loss in obese and overweight individuals.»
Dette var bare et lite utdrag, så anbefaler deg å se på listen over upartiske studier fra den første lenken. Man er altså ikke nødvendigvis ufattelig usunn selv om man er feit, tro det eller ei.
Forøvrig: “Dessverre fører overvekt med seg sosiale problemer både privat og på skolen. Den som trodde mobbingen var fjernet fra den norske skolen må bare tro om igjen. Det er kanskje mer mobbing enn noen gang i den norske skolen.”
Nettopp stigmaet mot overvektige mennesker fører til mobbingen — ikke overvekten i seg selv. Det samme gjelder alle andre slags stereotopier basert på utseende. Mobbing kan skje hvem som helst, tykk eller tynn. Det avhenger mest av hvor sårbar mobbeofferet er, og hvor stort behov de rundt en har for å rakke ned på andre for å selv føle seg bedre.
Jeg tror også at ditt utsagn om at man helt selv, uansett hva, kan bestemme hvordan man ser ut, kanskje modereres litt etter å ha lest dette :
http://www.fatnutritionist.com/index.php/about-that-video/
Særlig denne samlingen av studier, som innlegget lenker til, er ekstremt relevant for ditt innlegg:
Den handler om prevention of childhood obesity.
Utdrag:
“- Weight is not a behavior and therefore not an appropriate target for behavior modification. Children across the weight spectrum benefit from limiting time spent watching television and eating a healthy diet. Interventions should be weight-neutral, i.e. not have specific goals for weight change but aim to increase healthy living at any size.
– It is unrealistic to expect all children to fit into the “normal weight” category. Thus, interventions should not be marketed as “obesity prevention.” Rather, interventions should be referred to as “health promotion,” as the ultimate goal is the health and well-being of all children, and health encompasses many factors besides weight.
School-based interventions should avoid the language of “overweight” and “obesity” since these terms may promote weight-based stigma. Moreover, several of the most effective interventions have not focused on weight per se.”
Hovedpoenget er at man skal fokusere på helse — ikke vekt i seg selv, fordi å fokusere på vekt bare forverrer den mentale helsen til barna (nettopp på grunn av mobbing), som igjen hvertfall gjør dem handlingslammede slik at de bare skammer seg og ikke får mulighet til å få det bedre. Husk at det også finnes syltynne barn med ekstremt dårlige matvaner (masse rødt kjøtt, brus, få grønnsaker). Det viktigste er å spise sunt og bevege seg gledelig, så kan vekta være som den er, så lenge man føler seg bra og har overskudd — hvis det er det man ønsker her i livet. Health At Every Size ftw!
.
… Det beste hadde så klart vært om alle spiste mer grønt av etiske årsaker og var veganere, som med en greit planlagt måltidsplan automatisk gir bedre helse . /dagens veganpropaganda.
Hei og takk for ivrige kommentarer.
Du bør uansett prøve å holde deg for god til å legge ved så mange linker for å fremme heve din mening, det er lite leservennlig.
Du bør heller ikke kombinere norsk og engelsk på den måten du gjør.
Hvis det er vanskelig å få fram sitt poeng uten masse linker fra diverse nettsteder så bør du heller prøve å forenkle din mening;)
Vargas
Hei!
Takk for tilbakemeldinger på selve formen på det jeg skriver. Jeg forstår at det kan se litt mye ut, selv om det kun er fire veldig korte utdrag fra fire studier, fordelt på to kommentarer. Jeg er dog nysgjerrig på din respons innholdet? Eller mente du at det var såpass lite leservennlig at du ikke orket å lese det? I så fall er jo et syn (både for meg og deg), særlig fordi du nettopp har skrevet et innlegg om emnet og jeg antar at du er interessert i andre sider av saken.
Ellers: Jeg er opptatt av å vise til solide kilder når jeg hevder noe. Ellers kunne jeg jo bare hevdet masse rart i hytt og pine. Særlig når man hevder noe “kontroversielt” de fleste ikke vet om, er det fint å se hvor de har det fra. Det syns hvertfall jeg, og setter stor pris på at folk gir nettopp korte utdrag som viser hovedpoengene i studier som er lange og på avansert engelsk. Jeg kunne riktignok ha oversatt utdragene, som sikkert ville gitt bedre leservennlighet.
Hadde dette vært et annet slags forum, for eksempel hvis jeg skrev en artikkel eller kronikk, hadde jeg selvsagt satt av tid til å tilpasse leservennligheten i mye større grad. I en kommentar på en bloggpost, derimot, har jeg erfart at normen er en litt annen, fordi det gjerne er såpass på sparket at man kommenterer.
Det er overhodet ikke vanskelig å for eksempel kun skrive “Forskjellige studier viser at man kan være overvektig uten å nødvendigvis være ekstremt usunn. Det er hovedsakelig mengde bevegelse og maten man spiser, ikke vekta i seg selv, som avgjør hvor sunn man er. Vekt er heller ikke nødvendigvis noe man uten videre kan bestemme selv”. Da vil sikkert mange lure på hvor i all verden jeg har dette fra, ettersom mainstream media gjerne kun skriver om det motsatte. Derfor er det greit å være føre-var.
Men jeg tar uansett til meg kritikken, og skal tenke over det neste gang jeg skriver om emnet!
Jeg håper du likevel tar deg tid til å lese kommentarene mine, som kanskje kan nyansere synet ditt på det du skrevet innlegg om her. Ha en god aften videre!
Hei igjen vegandrea
Det som er så fint med blogg er at man nettopp kan synse så mye man vil om akkurat det tema som passer seg.
Jeg ser ingen grunn til å dokumentere eller kilde vise til mine egne meninger. Jeg leste du skrev, men jeg klarer ikke å
ta innover meg alle dine meninger om saken. Du mener rett og slett for mye.
Jeg setter stor pris på din kommentar, men du bruker alt for mange ord til å få fram poenget.
Faktum er, det er helt opp til hver og en om de vil være feit eller tynn.
Takk for din kommentar.
Vargas