Framtiden er usikker for Europa- Norge fredet?

Framtiden er usikker for Europa- Norge fredet? Fremtiden ser ikke lovende ut om man skal tro de som har mest greie på å spå om sånt. 

Vi ser finanskriser på hvert et hjørne i Europa og i USA. Militære konflikter er i ferd med å tilspisse seg.

Iran vs Israel med stormaktene Russland og USA som støttespillere på hver sin kant. I øst myser Kina med smale øyer på hva som faktisk skjer i vest. De bryr seg ikke, ikke ennå. De er fortsatt grinete fordi Norge gav Nobels Fredspris til en “kriminell”.

Norge er i utgangspunktet ikke viktig for Kina, men Fredsprisen er internasjonal, og den vet den kinesiske politiske ledelse henger høyt. Bortsett fra det, driter de i Norge. Kina følger allikevel veldig godt med på hva som skjer ellers i vest, vær sikker.

Nordmenn skal snart få se og høre drapsmannen som endret Norgeshistorien. Han skal få tale, som om det er viktig det som skal sies, har ikke han gjort nok, bør ikke han ties ihjel?

– Mange familier gråter hver eneste dag etter savnet av sine kjære som så brått ble revet bort i planlagt terror og ondskap denne sommeren. Sårene gror ikke. Senger står tomme, det er en tom stol for mye. En mindre å være sammen med. En mindre å gi gave til.

Så skal disse tre bli stående: Tro, håp og kjærlighet. Og størst av dem alle er kjærligheten.

Man skal være sterk i troen for at kjærligheten skal seire, når man hver eneste dag etter 22. juli 2011 har hørt detaljer fra handlinger på Utøya der terroristen slaktet ned sine ofre fra kloss hold.

– Ondskap satt i system av en gal nordmann som var i krig mot det moderne samfunnet. Kjærligheten og nestekjærligheten må ha tatt pause den dagen over et tungt og regnfylt Norge.

Framtiden er usikker for Europa- Norge fredet?

– Vi vet at det er en sol der oppe over tunge skyer. En klimprende sol som vil kile vinterblek hud når sommeren endelig kommer,  stekende herlige solstråler gir positive vibber og varmere sjeler.

Allikevel er det sørgelig å se at det er lite omsorg blant mange andre enn terroristen i  mange større norske byer.
– Vi trenger ikke å gå lengre enn til vår egen hovedstad, der kvinner blir dradd etter håret inn i nærmeste portrom for å bli slått helseløs, avkledd og blodig penetrert med alle midler. Kaldblodig og hensynsløst forlatt i egen fortvilelse.

– Finanskrisen slår oss på ny i bakhodet med klar beskjed om at vi kan få oppleve den verste økonomiske periode etter 2. verdenskrig, om de verste spådommene slår til for Europa.

– Bedrifter vil gå konkurs, mange vil bli arbeidsledig og få problemer med å forsvare enn allerede for stor gjeld.

Nord mot Sør Korea skuler fortsatt på hverandre, en gnist kan være nok til at det også smeller her.

– Folket i Syria sloss med en av de siste og kanskje verste diktatorer, President  Bashar al-Assad. De falne diktatorene dette året er kanskje en av de få positive punktene sett på verdens utvikling.

Utover det, kan man nesten føle at det er stille før stormen.

– Man kan nesten kjenne at ondskapen, krigene, volden og alle negative krefter er i ferd med å ta over for alt det gode. Kjærligheten mellom mennesker, aksept for andre nasjoners meninger, troen på fred og demokrati virker langt borte. Fjernt fra alle som burde ha tatt i et tak for forsoning og samhold for framtidige generasjoner.

– Vi i Norge har lenge trodd at dette var noe som skjedd andre steder, andre nasjoner og andre mennesker. Fred, frihet og lite vold, ingen terror eller ondskap har fått rotfeste i Norge. Europa er i ferd med å bryte fullstendig sammen, arbeidsledighet, økonomiske kriser, banker og offentlige instanser fungerer kun på gammel moral.

Det er snart slutt for Hellas, Italia Og Spania er også i en ekstremt vanskelig situasjon.

Norge vasser i oljemilliarder og har den laveste arbeidsledigheten på mange tiår. Vi er fortsatt annerledes landet som klarer seg ut av knipen.

Vi har “Pææng på bok” som finansminister Johnsen så kledelig sa det. Hva hjelper det egentlig når stadig færre har råd til å kjøpe våre eksport-varer?

Vi kan ikke være rike alene. Vi i Norge må gjøre det vi kan for at hjulene skal begynne å gå også utenfor egne grenser. Det er den eneste måten vi kan sikre vår egen framtid og våre framtidige generasjoner.

– Oljen er bare et blaff i den store sammenhengen. Om hundre år og sikkert i god til før det, vil vi måtte livnære oss på helt andre ressurser enn olje og gass. Fram til da så må vi spille kortene våre riktig, eller sitter vi igjen med svarteper, skjegget smekkfullt av postkasser, eller med kuken i klemme som en nordlending ville ha formulert seg.

Vi mennesker er sårbare for væpnede konflikter, vold og terror. Vi tåler ikke så mange kriger om feks atomvåpen blir brukt. Da er det slutt for godt.

Kan menneskeheten overleve alle trusler om væpnede konflikter i tiden som kommer? Når smeller det først? Når blir Norge på ny rammet av voldsom terror?

Kan tro håp og kjærlighet holde mot all ondskap?

Eller skyer det til for godt? I evig fortapelse, sorg og død?

– Eller vil det på nye stige en sol som varmer menneskers sinn nok til å forstå forskjell på riktig og galt? Er det fleste mennesker med onde hensikter, og som har makt til å utføre de verste tenkelige handlinger, så ligger vi jævlig dårlig an alle sammen.

Mister vi troen på kjærligheten, troen og håpet så har vi ikke så mye igjen å leve for …

Vargas