Historien om Josef fortsetter- DEL VII

Josef og den lille resepsjonisten»Kris» skjønte at det var alvorlig da Janne blødde fra munn og nesa i mellom de to narko-haiene. El Machouri og hans partner skjønte at de måtte la Janne få gå om de skulle få hele summen de forlangte. Hundre tusen Euro er mye penger for alle.

– Let the girl go, and I will bring you the money. 24 hours is all I need. Please, she needs help or she will die and you dont get notting, ropte Josef til de to som holdt Janne mellom seg.

– OK! You have only 24 hours, or else you all will die!

Mourad El Machouri og hans «apekatt» slengte Janne i fra seg og gikk raskt inn i den digre Mercedesen som stod rett ved. De raste av gårde som om de hadde djevelen i hælene.

-Look for the brothers! kommanderte Josef, mens han selv tok Janne i armene og bar henne forsiktig inn i Dodgen der han la henne på et pledd på gulvet.

– Det skal gå fint Janne! Jeg lover at vi skal få ordnet opp i det!

«Kris» kom løpende opp fra kjelleren. – They are both killed! This is very bad my friend!

– I understand that «Kris», let us call the police and get Janne to the hospital sa Josef og håpet han ville få med seg den kortvokste resepsjonisten på det.

I løpet av noen hektiske timer klarte Josef å få overtalt «Kris» til å bli med til Frankrike for å finne de rette folkene til å hjelpe seg med å ta narkoligaen som truet Janne, han selv og «Kris» på livet.

Janne var tatt hånd om av de beste man hadde tilgjengelig av leger på Amsterdams største sykehus, The Groene Hart Hospital. Josef følte at han burde ha vært hos henne, men så lenge hun ikke var ved bevissthet så var det lite han kunne gjøre for henne. Det viktigste var å få hjelp av kyndige folk. Det fikk hun nå.

I Frankrike var all tid dyrebar, men Josef og «Kris» måtte ha et hotellrom, eller base for å kunne motta de tidligere representanter fra den franske Fremmedlegionen som man kunne stole på. Heldigvis hadde «Kris» kjente også i denne delen av sentral-Europa. De sjekket like godt inn på «Four Seasons Hotel George V Paris», i Paris. Kanskje det beste i byen. Greit å reise med folk i hotellbransjen tenkte Josef og så seg om i den praktfulle og majestetiske lobbyen.

Det banket på døra til rommet Josef bodde på. Det var «Kris». Josef my friend! Soon you will get visitors, it´s two nice looking girls, and they will do what ever you want, and they also do have very important informatison. Don´t just fuck, do also talk, and listen! sa «Kris» med glimt i øyet. Josef likte fyren bedre og bedre og så på han som en venn og en han kunne stole på. Han hadde ingen grunn til annet.

To smellvakre negresser kom arm i arm, knisende og i hver sin flotte pels. – You must be Josef? sa den ene. Jaggu godt ihvertfall en av de snakket engelsk, ellers ville jeg ha fått problemer tenkte Josef i det han vinket de galant og gjestfritt inn på rommet, eller suiten bør det heller kalles. Alle de 245 rommene på det enorme luksushotellet så ut som suiter.

– Ok, girls. Lets go down to business. Han begynte å kysse den ene og befølte den andre. Josef er som kjent klar for et knull når det måtte være, og nå var det lenge siden sist. Her, på et av verdens fineste hotell får Josef en behandling han sent vil glemme. Begge hadde yppig bryst med vortene pekende rett til værs, de var glattbarberte og visste hva en mann likte. Josef kommer og kommer etter alle kunstenes regler pga de franske damenes grundige behandling. Tre timer senere så er han fornøyd, og sier i det han er på vei til det digre badet med to dusjer ved siden av hverandre.

-Girls, we have no time to loose. Please, fill me in what you know about people that can help me with the narko-people in the Netherlands. Of course we will Josef. Here are the list of phone numbers and people you can trust with your life, this people is the best. They also want Mr. Mourad El Machouri dead! sa den mest snakkesalige skjønnheten.

– But be careful, we want you back in one pice.

Josef ringte først til «Kris» og ba han komme, han takket så farvel til de mer enn hjelpsomme kvinnene. Josef så at «Kris» gav begge en liten bunke Euro i det han møtte de i døra på vei ut.

-Let us call three numbers each, sa Josef og rev listen med telefon nummer i to og gav den ene til den lille mannen som han satte stadig mer pris på.  Det var sent på høsten og sludd i været. Kalt og guffent til og med i sydlige og vakre Paris. Det var glatt både på fortau og i gatene.

– This can be heavy, are you readdy to die for your girlfriend, spurte «Kris». She is more then a girlfriend for me, she is my life. Sa Josef og forstod på sin venn at det kunne gå riktig ille når de skulle samles for å ta en av Europas farligste narkobaroner.

De 5 som skulle bidra til en vellykket operasjon var alle venner av Marc og André som endte sine liv i kjelleren hos Mr. Mourad El Machouri. Menn fra den fryktede franske Fremmedlegionen, en militærenhet i den franske hæren der alt befal er fransk, de menige kan være fra hele verden. Det var allerede gått 8 timer av de 24 Josef hadde fått for å skaffe jævlig mye penger, nærmere bestemt hunde tusen Euro.

Noe som selvsagt er umulig selv for en godt berammet og velskodd toller som Josef. Her var det bare å kline til og håpe at det holdt. Han visste at han ikke kunne klare dette uten sin venn «Kris», og det ville han gi klar beskjed om før «slaget» i Amsterdam.

– «Kris», please let me have a word. Josef tok tak i armen til «Kris» da de stod klar på militærflyplassen utenfor Paris og ventet på laget som skulle hjelpe Josef ut av knipa som Janne var skyld i. Det skulle ha vært 6 menn i laget, men noe gikk galt under et hemmelig og vanskelig oppdrag i Somalia i Afrika hvor gruppen kom direkte fra denne kjølige høstkvelden i Paris. En ble skutt da gruppen skulle hentes ut med helikopter, den de mistet var den yngste i laget, bare 21 år gammel.

-They will be here in 30 minutes! sa «Kris» og så på klokka.

– You know that I can never be able to pay you back, no matter what?! Sa Josef og så alvorlig på den lille mannen. Josef, Josef! Don´t be so dramatic. Since I first knew who you were, I did know that it was something special with you. I am sorry, Josef. I haven`t had the chance to tell you, but I am hirred of your father. I don´t work at the Hotel Movenpick Amsterdam City Center. Don`t worry, I do care about you, and so does your father!

«Kris» og Josef ble stående å se på hverandre, til slutt brøt de ut i latter og gav hverandre en klem, i den iskalde franske natten.

 

 

Vargas

Her starter den dramatiske historien om tolleren Josef.

 

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.