Historien om Josef- Tolleren som liker både kvinner og menn Del V

Josef hadde vært på tur i fjellet i en hel uke, bare for å samle tankene og å prøve å holde seg unna fest, sex og alkohol en stund. Det hadde blitt for mye av det meste i det siste. Kroppen var egentlig i en forferdelig forfatning, men siden han var ung, godt trent og tålte mye drit så gikk det ikke mange dagene før han følte seg pigg igjen.

Det var sommerferie. Dagene hadde vært fantastisk fine. Helt klart og fint vær. Varmen var endelig kommet da sommeren så langt hadde vært dårlig. Josef elsket å være i fjellet alene, med telt, stang, og kaffekjele. Han tenkte så godt og nøt stillheten, livet og naturen. Fargene i fjellet på sommeren er ikke de samme som på høsten, men det klare lyset gir fantastiske kvelder når solen går ned, og nydelige morgentimer når dagen tar til.

For Josef er livet  best når alt stemmer, når han kan føle seg levende og er i ett med naturen. Bare kjenne på det å være i live. Josef kan ligge mange timer å bare stirre på himmelen og la tankene flyte. Se på fugler som flyr desperate etter å finne mat til sine unger som stadig skriker etter mer. Se på ørreten som vaker i overflaten på det stille vannet. Kjenne myggen stikke litt irriterende mange plasser på engang, og samtidig kjenne at sulten river litt i magen for bare å sette over pannen med fersk fisk.

Det var ikke fritt for at Josef ønsket seg tilbake til sivilisasjonen da kåtskapen begynte å melde sin ankomst. For Josef var dette et mindre problem til daglig, han hadde mer enn nok tilgang til damer, eller menn for den del. Han kunne ha sex med forskjellige mennesker flere ganger daglig, og med en slik apetitt på sex kunne noen dager på fjellet være en utfordring.

Nettopp fordi dagene var så fine, og perfekt til å være alene ved et stille vann- var det lett å ta på seg selv å gjøre det gutter og menn flest synes er deiligst. Her var det liten sjanse for å bli oppdaget. Det tok ofte bare noen minutter så var han ferdig. Skulle det komme noen vandrende i fjellet var det mer pirrende enn til sjenanse for Josef.

Josef hadde bare noen dager igjen av ferien da han ble oppringt. Han var i ferd med å pakke tingene inn i bilen ved den tomme parkeringsplassen på Dovrefjell da det ringte. Han var gjennomvåt av regn og svette da himmelens sluser åpnet seg akkurat i det han skulle begynne på den tre timer lange marsjen mot bilen etter fem fantastiske dager inne på viddene, uten en dråpe nedbør.

Josef prøvde å lirke opp lomma der mobile lå. Akkurat for sent.

– Faen så typisk og da! Bannet Josef og så på displayet for å se om han kjente vedkommende som ringte. – Ukjent nummer?! Det kunne ikke være en telefonselger, de hadde sluttet å ringe for mange år siden etter å ha blitt æreskjelt hver eneste gang de har prøvd å lure seg til å selge noe til tolleren.

Plutselig ringte det igjen.

– Ja, det er Josef. Josef. det er meg! Jeg trenger hjelp, du må hjelpe meg! Jeg trenger deg nå, gutten min. Hører du!? Janne? Hva skjer, hvor er du? Jeg er i Amsterdam. Jeg trenger penger, og du må hjelpe meg nå kjære deg. Er du på kjøret? Spurte Josef og hadde slik hjertebank at blodpumpa holdt på å hoppe ut av brystet hans. Det har han alltid når hans livs eneste kjærlighet ringer. Spesielt når hun er i trøbbel, dessverre så er Janne en kvinne med mange problemer.

Janne svarte ikke, han bare hørte at hun hikstet i røret. -Hjelp meg!!! Ropte Janne.

– Du vet at jeg alltid hjelper deg når du er i trøbbel, du må bare fortelle hva det er Janne, hører du det?!

Så brøt samtalen.

Josef var både skjelven og forbannet.

Hvordan skal han klare å finne Janne på noen få dager i Amsterdam før han må tilbake til jobb etter endt ferie. Gode råd har aldri vært dyrere. Jannes far, tenkte Josef. Han hadde heldigvis lagret nummeret hans, og ringte med det samme. Det dugget så veldig i bilen at Josef gikk ut for å snakke i telefon.

Ingen svar, han sendte en SMS med klar melding til Jannes far.

«Janne er i trøbbel i Amsterdam. Fortell meg hva du vet og hvor hun bor. Jeg tar kveldsflyet.»

Josef satte seg i bilen og satte klampen i bånn. Gardermoen var drøye fem timers kjøring fra Dovre, om han står på. Det kunne gå det. Med fulle vifter på frontruta for å holde duggen unna vinduet i bilen, raste Josef sørover E6 mot Norges hovedflyplass.

Da Josef nærmet seg Lillehammer kom det en SMS. «Jeg bor på Movenpick Amsterdam City Center.  Som ligger på Piet Heinkade 11, 1019 BR Amsterdam Kom fort!»

Josef så for seg både det ene og det andre scenarioet om at Janne hadde pådratt seg narkogjeld og måtte gjøre opp for seg der og da. Hvilket var svært lite sannsynlig at hun klarte. Det var ikke fritt for at Josef måtte puste litt ekstra i det han kjente at han var våt i hendene av svette. -Faens Janne! Sa Josef høy til seg selv i det skiltet mot Gardermoen kom til synet.

Merkelig at Jannes far ikke tok kontakt. Hun var det mest dyrebare han hadde og ville bli fra seg om det skjedde henne noe. Jannes far hadde lukket øynene for hennes voldsomme narkobruk og heller ikke møtt opp på sykehus de gangene hun svevde mellom liv og død pga overdose.

Josef skjønte at han måtte prøve å redde Janne alene, ihvertfall prøve å hjelpe henne best mulig.

I det Josef kom til Jannes hotell i Amsterdam fikk han en anelse av at dette kunne bli farlig. Han gav beskjed til den resepsjons ansatte som gav Josef nummeret til Jannes rom, at han skulle ringe til politiet om han ikke var tilbake om 30 minutter. Det lovte Kristoff som han het, at han skulle gjøre. Josef måtte bare tro på at «Kris» var en redelig fyr.

Josef banket på hotellrom døren. Ingen svarte, men døren gikk opp da Josef prøvde å åpne døren. Da Josef var innenfor ble han slått rett i bakken og besvimte med det samme. Da tolleren våknet skjønte han at dette var alvor og at Janne var i virkelig store problemer. Foran han satt en diger bamse som pekte på Josef med det som lignet på en MP5. Et lite automatvåpen, som var farlig nok for folk på så kloss hold.

I rommet var det tre andre menn, minst like store som han med våpen. Det var ikke tegn til Janne inne på hotellrommet.

– Kan jeg få rom-service, jeg er tørst, sa Josef. Da smalt geværmannen kolben i munnen på Josef så minst tre tenner spratt ut av munnen så blodet fosset. -Close your mouth! Skrek den væpnede mannen i det han løftet geværet for fler slag. Josef løftet armen for å gi tegn på at han tok hintet. Han ville da ikke bli helt tannløs heller.

Listen you fucking prick! We want one hundred thousand Euros inside 24 hours. Or Janne is a dead woman. Josef prøvde å se på sjefen for kjeltringene med en alvorlig mine.

-Serr?! Det er nesten en million norske kroner, hvor skal jeg kunne skaffe det på et døgn?! Er du dum eller ser du bare sånn ut spurte Josef, i det geværmannen klinte kolben i ansiktet på Josef så en diger flenge åpnet seg rett over øyet. Blodet flommet ut over gulvet og Josef skrek av smerte. Kan hende han skjønte hva Josef hadde sagt.

-Aiiiiii!! You piece of shit, I’m going to kill you! Skrek Josef til mannen som mishandlet tollerens ansikt. Han hørte at alle forlot hotellrommet, mens Josef prøvde desperat å stoppe blødningen etter det tunge slaget han fikk i hodet.

Josef løftet røret og fikk tak i «Kris.»- Call the police, now!

Her er de fire forrige fortellingene om Josef.

 

Vargas

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.