Historien om tolleren Josef fortsetter del III

Josef var i en forferdelig tilstand da han våknet opp etter russefesten som ble holdt til på Lillehammer. Det hadde gått hett for seg og det var ikke spart på noe. Han hadde selv sørget for at det var mer av nok drikke til alle da han hadde kjøpt smuglevervarer for 30.000 kroner før festen.

Det var vin, øl, sprit, så langt øye kunne se, men Josefs største problem var at han ikke klarte å begrense sitt inntak, han drakk til han sovnet av beruselse samt at han blandet for mye sterke drinker kombinert med enorme mengder rødvin, det var grunnen til skallebanken.

Det måtte gå galt, og det gjorde det hver eneste gang.

Josef så seg rundt i teltet og kjente etter om alle lemmer var på plass, men lurte på om noen hadde klart å ta registreringsnumret på vogntoget som har kjørt over hodet hans, eller sett noe mer av katten som som bæsja i munnen hans. Det var  ihvertfall slik han følte seg.

Skikkelig elendig.

Men tiden var knapp. Josef måtte avbryte festingen og fort inn til Oslo for ting som måtte ordnes opp i. Han fikk et par Ibux av jenta han sovnet sammen med i løpet av morgenkvisten, kastet litt vann i det trange trynet sitt og kom seg på toget.

På toget møtte han en gammel kamerat han ikke hadde sett på flere år. Roger Lysøen. Roger ble dimittert i fra militæret etter to dager fordi han holdt på å slå ihjel en med-soldat og et befal. Lysøen hadde svart belte i både det ene og andre og elsket å sloss. Han hadde også kommet i klinsj med representanter fra Hells Angels. En kamp Roger skjønte han ikke kunne vinne og hadde derfor gått under jorden som det heter. Holdt seg skjult for omverden for å unngå å bli likvidert av motorsykkelbanden.

– Jasså Roger, du lever enda? Sa Josef og så litt spørrende på den arrete og fillete kompisen som så ut som om han hadde vært i krigen. – Hei Josef. Lenge siden sist. Sa Roger med hes Whiskey stemme.

-Det har vært en forferdelig tid. Jeg har vært i Nord-Norge hos faren min, men de fant meg faen meg! Måtte stikke. Vært på flukt i ti dager, og ikke sovet på det jeg kan huske. -Faen Josef, dette går til helvete! Josef så det fortvilte blikket og skjønte at det var blodig alvor, men prøvde å trøste så godt han kunne.

-Roger slapp av da. Du har jo vært ute ei vinternatt før du, ordner seg helt sikkert denne gangen også.

– Jeg er redd for at det blir vanskelig å komme seg ut av dette. Den jævla motorsykkel gjengen har jo folk over alt. De dreper meg garantert hvis de finner meg. Josef skjønte at det var ikke smart å komme på kant med Hells Angels gutta, de legger ikke mye imellom for å ta igjen.

– Hva er det du egentlig har gjort mot motorsykkel gutta? Spurte Josef i håp om å få noe svar på konflikten som så ut til å gjøre livet til et helvete for en av de få Josef satte pris på i ungdomstiden.

– Kan du fikse noe drikke til meg? Jeg er så jævlig tørst, sa Roger og var helt skjelven. Sannsynligvis var han dehydrert etter å ha bodd i skogen i flere dager, på flukt fra en av verdens mest beryktede kriminelle gjenger.   Et miljø der du skal være villig til å drepe eller bli drept for kompisen din for å bli tatt om som godkjent medlem.

Josef dro opp en cola fra bagen han hadde med seg. -Her, hiv innpå, og fortell. sa Josef og grudde seg til å høre hva slags trøbbel det var snakk om. – Jeg skulle bringe noe tjuegods fra Stockholm til Oslo for «Spikern». – Du husker han? Jonny Larsson. En av høvdingen i HA Sverige. En farlig fyr, og det var jeg klar over. Derfor ville jeg gjøre denne jobbe så plettfri som mulig. Jeg trengte penger og skulle få 30.000 i forskudd, og 20.000 til når jobben var gjort.

– Jeg skjønte selvsagt at det var snakk om stoff, men stilte ingen spørsmål da jeg var hos «Spikern» og hentet varene. Stoffe skulle åpnebart selges i Oslo, men det er jo ikke min sak. Jeg var glad for å få pengene og havnet ut på i Stockholm. Faen asså Josef. Jeg mente det ikke! Sa Roger og var helt hvit i ansiktet.

– Hva da?! Sa Roger og skjønte ikke sammenhengen.

– Jeg ble robba! Noen tok varene! Jeg ble dritings da jeg endelig hadde mye gryn i mellom henda og mista sekken med varene og nå vil HA ha tilbake varene sine. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Den hadde sikkert en verdi av flere millioner kroner!

– Dæven! Du sitter i klistret Roger! Sa Josef. – Ja, rubb it in da! Sa Roger og var på nippet til å begynne å grine. Josef hadde aldri sett Roger grine eller så fortvilet noen gang tidligere.

Toget nærmet seg Oslo S.

Josef og Roger ventet til tog-vognen var tom før de våget seg ut. -Sitt her så ser jeg om det er klart, sa Josef.

– Det ser greit ut, sa Josef og vinket på kompisen.

I det de to kompisene var ute av toget så smalt det høy to ganger, det var skudd. Josef snudde seg for å se hvor smellet kom i fra. Akkurat i det han skjønte hva som skjedde datt Roger mot han som en sekk. Med vid-åpne fortvilte øyne stirret Roger rett på Josef. Det piplet blod i fra munnen hans.

Roger blødde mer og mer, Josef prøvde å snakke med kompisen til ingen nytte. Roger var truffet av to skudd, begge trolig dødelig. Josef ble kald og livredd. Faen, hva gjør jeg nå tenkte han i det to politimenn kom løpende i mot dem.

Josef hørte lyden av sirener, en fugl stod på perrongen like ved den døde kompisen hans, den måtte fly pga blodet som ble til en stadig større dam. Josef følte neste at det var Rogers sjel som lettet fra Oslo S, og i et kort øyeblikk følte han litt trøst i den tanken.

Josef ble med politiet til avhør og tenkte at det for en gangs skyld kanskje det er smart å snakke sant. En vane han slett ikke hadde ovenfor lovens lange arm.

Etter et par timer var han ferdig på politihuset, og hadde helt glemt hvorfor han skulle til Oslo. – Faen og! -Avtalen med Janne…

Til deg som leser historien om Josef på denne bloggen, og følger med på hva som skjer. Er det viktig at jeg får tilbakemeldinger på hva du mener om historien. Gi din mening- gjerne i kommentar feltet. Ris eller ros mottas med takk.

Du kommer til å bli overrasket over hva som vil skje i Josefs liv i tiden som kommer…

 

 

Vargas

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.