Historien om tolleren Josef fortsetter Del VI

Josef satt i resepsjonen på Hotell Movenpick Amsterdam City Center sammen med resepsjons ansatt «Kris» og to politibetjenter fra Amsterdam politiet som vil vite det meste om hva Josef har med Janne å gjøre, og at de som hadde henne også forlangte hundre tusen Euro.

Janne er Josefs kjæreste gjennom mange år, og hun er er åpenbart i problemer med en narko bande, mafia eller en sekt som utnytter unge jenter som er hekta på dop. Josef forteller ikke mer enn nødvendig til politiet i frykt for at det kan ramme Janne.

Da politiet var ferdig med avhørene anbefalte de Josef på det sterkeste om å forlate landet for egen sikkerhets skyld. De trodde at Janne var kidnappet for å selge kroppen sin på gata i Amsterdam og at de folkene var det kun politiet som burde håndtere da de ikke la mye i mellom for å ta folk av dage. Josef hadde ingen planer om å lage trøbbel hverken for seg selv eller Janne, men han visste at hun var i live og trengte hjelp. Det var nok for Josef til at han ble værende i den nederlandske hovedstaden.

«Kris» og Josef gikk i hotellbaren og tok en øl.

– Please my friend, tell me what you know about this people who use this Hotel for their bad business. Ok, listen! It is Mr. Mourad El Machouri, he is a narko boss that kills people to get what he wants. Please, dont get in his way. You will be dead.

Josef fikk en følelse av at han her var i større problemer enn han satte pris på. Han drakk opp halvliteren i en stor svelg og gav den nederlandske resepsjonisten 100 Euro for hjelpen. Da Josef skulle gå sa «Kris,» – waite! I want to show you something, you seems to be a good guy!

«Kris» vinket på en drosje som stod rett utenfor det digre hotellet, de satte seg inn og «Kris» gav beskjed til den fete taxi sjåføren hvor de skulle. – Just a couple of minutes. Sa «Kris» og pekte på klokka.

Josef følte at han ikke hadde så mye annet valg, og det var ingen grunn til at den lille mannen som enten var dverg eller ihvertfall kortvokst, han kunne ikke være mer enn 1, 45 eller 1, 50 høy, åpenbart var ufarlig uten våpen tenkte Josef i det den korte taxituren allerede gikk mot slutten. Den kjørte inn et smalt smug og stoppet utenfor en lager bygning som ikke så ut til å være i bruk. «Kris» betalte og de forlot taxien.

– Promise me, this is between us. Den lave mannen holdt i jakken til Josef i håp om at han skulle forstå alvoret. I promise! What is it you want to show me? Sa Josef i håp om å bli trodd.

De gikk langs lager bygningen, ned en trapp inn en dør og bort en gang. Josef stusset over at døren var ulåst, men hadde mer enn nok med å følge etter den lille mannen. Han gikk utrolig fort for å ha så korte føtter tenkte Josef for seg selv.

– Wait here! sa «Kris.»

Josef stoppet ved det som for Josef så ut som en diger vanntank. Den lave mannen klatret opp på en pall for å rekke opp til stigen. Han var rask i vendingene og klatret til toppen av tanken. Josef følgte nøye med og prøvde å høre hva «Kris» gjorde. Det han hørte var ikke stort, men lyden av metall mot hverandre var ikke vanskelig å forstå. Straks var resepsjonisten på vei ned stigen igjen, denne gang med en sekk på ryggen.

– I do hope this can help you out, and we will go to a very good friend of mine. Sa «Kris», og så på Josef med et bredt smil. Josef kunne ikke annet enn å smile da det viste seg at sekken var full av våpen som så helt nye ut. Automatvåpen, tre håndgrantater, en AK- 47. ((Avtomat Kalasjnikova 1947) Kjent som det beste våpen i verden og brukt under 2. verdenskrig av Sovjetunionens soldater.

-Fuck! This is magic! sa Josef og strøk over våpenet. -Where have you got it from? spurte Josef og var mer fornøyd enn på lenge. -A good friend, sa «Kris» og lo. -Here we got a lots of ammunition. Den lave mannen dro fram en svær presenning langs den ene veggen i det digre lagerbygget og der var det et lite hav med all den ammunisjon han måtte begjære.

– Come! ropte «Kris».

Ikke lenge etter kom det en stor Dodge-Van med to menn. Dette var åpenbart vennene til den hotellansatte våpeneieren. De var brødrene Marc og André. De hadde trening fra den franske fremmedlegionen og det kunne man neste se.

Begge var tydelig godt trent og begge hadde arr i ansiktet fra tette nærkamper og konflikter. Dette var barndoms-kamerater av «Kris». – You are in trouble? We will help you because you are a friend of our friend. No problem! Det var Marc som tok Josef i hånden og hilste. Josef trodde alle ben i hele hånden skulle knuse. Det var som om å legge hånden sin inne i ei skruestikke.

Josef ble litt små nervøs da han så at det var mye våpen i bilen og tenkte at dette kanskje ikke var så smart. – «Kris», are you sure? Josef pekte på våpnene i bilen uten at han ville at brødrene skulle se det. – No problem!

This guys is the best in the business. You want to see Janne again or what?! – Yes I do, sa Josef og skjønte at det måtte briste eller bære. – But I want her alive, you hear me!? sa Josef og prøvde å se myndig ut. Ingen så ut til å bry seg nevneverdig.

De kjørte den digre Dodgen mot utkanten av Amsterdam. Litt ut på landet. Det var faktisk en gård de kom til da de stoppet bilen og slo av lysene. – We are here, sa «Kris.» – Finally we will get the bastard Mr. Mourad El Machouri, which is the most wanted man in Europe, sa Marc med hat i blikket.

Josef fikk beskjed om å sette seg bak rattet og gjøre som han fikk ordre om, og om å være konsentrert. Han fikk skuddsikker vest og natt-briller som gav muligheten til å se i det mørkeste mørke.

– Go! sa Marc.

De kjørte uten lys mot hovedhuset. Alle de tre andre lå på gulvet i bilen. Plutselig kom en vakt ut i fra låven med begge hendene opp i luften som et signal om at de måtte stoppe. I det vakten nærmet seg bilen røsket André opp døren og dro vakten inn i bilen uten en eneste lyd. Det gikk ikke to sekunder.

-Where is the girl, sa Marc. Mannen hadde tydeligvis livet kjært, eller så var det synet av de fryktinngytende brødrene som fikk mannen til å tegne og fortelle i detalj hvor Janne var.

Dodgen trillet sakte mot hovedhuset. De to brødrene hadde kneblet vakten så han hverken kunne snakke eller røre seg. De stod klar til å gå ut av bilen. – Stop here! sa Marc i det de stod rett ved en kjeller-lem. Brødrene tok med seg to kniver ala Rambo og to mindre håndvåpen. De listet seg ned lemmen og inn i det som må være kjelleren på hovedhuset.

Plutselig hørte de tre skudd etterfulgt av et hyl. Det må ha vært Janne. Josef og «Kris» løp inn i kjelleren og ble møtt av Mr. Mourad El Machouri som tydeligvis hadde ventet på Josef og hans følge. Der stod mannen som forlangte hundre tusen Euro og El Machouri, de hadde Janne i mellom seg, levde hun?

Her er de fem første historiene om Josef.

 

Vargas

2 thoughts on “Historien om tolleren Josef fortsetter Del VI

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.