Nå har likestillingen kommet så langt at alle kvinner og menn må ha funnet sin kjønnsrolle i hjemmet? Eller kanskje ikke?

Hvem bestemmer hjemme hos dere? Eller er det likestilling? Deler dere på alt? Mange spørsmål som helt sikkert har like mange forskjellige svar.

– Har man et eller flere barnehage barn så er det helt sikkert hektisk nok. Med alt som skal planlegges og klaffes. Enda man har litt større barn så er det fortsatt mye planlegging. Man skal ha middagen klar til rett tid. Skiturer, fotball, karate trening, ballett osv.

– Foreldrene skal ha sin egen tid,  og nok tid sammen og med venner. Tidsklemma er et velkjent begrep for de fleste med barn.

Men, greier familien å dele riktig på oppgavene? Er det alltid mor som tar middagen, og far vasker bil, og til nød støvsuger en gang i blant?

Kjønnsrollene er etter min mening nesten visket ut. Jeg kan ikke snakke for så mange andre enn meg selv og min familie. Her deler vi på alt, og vi har torsdag som vaske-dag, ut med matter og fram med støvsuger og da vasker vi hele huset, så det er deilig å rent til fredagen når man kommer hjem fra jobb.

 

 

-Økonomien er viktig å ha god kontroll på og hver søndag går vi gjennom nettbanken og bunken med regninger, slik at begge vet hva som kommer inn og blir betalt til riktig tid. Og ikke minst hva man har igjen til bruk på andre ting. Den posten kunne vært større for de fleste selvsagt.

Situasjonen hadde sikker vært annerledes hvis bare en av oss var i jobb, men vi deler på alt bortsett fra klesvask. Der har jeg ingenting jeg skulle ha sagt, heldigvis.

– Et moderne forhold er bygget på gjensidig tillit og godt samarbeide.  Jeg er overbevist om at det er likestilling og jevne kjønnsroller der han gjør stort sett det også hun gjør av oppgaver i hjemmet- og omvendt.

Skal et forhold fungere så må det være god kommunikasjon til. Gjensidig respekt og like mye ansvar for at prosjektet familie- liv går knirkefritt.

Derfor mener jeg de moderne kjønnsrollene er enten visket helt ut eller at man i hvertfall har kommet så langt at man i de fleste hjem har full likestilling.

Sosiolog Helene Aarseth ved Universitetet i Oslo tror ikke det er noe problem at ikke unge jenter identifiserer seg med 70-tallsfeministene.

– Verden er annerledes. Slaget står om noe annet. Det er ikke sånn at vi er på vei mot backlash, selv om unge ikke snakker samme språk som de gjorde på 1970-tallet. Hun mener nøkkelen til likestilling ligger i at både menn og kvinner engasjerer seg i familieliv og jobb.

– Det er ikke det moralistiske 50-50-prinsippet som har skapt endringer. At man er sammen om og deler interessen for hus og familie, er viktig. Samfunnsmessige føringer som setter grenser for jobbens krav, presser par til å dele foreldrepermisjon, være hjemme med syke barn – det er det som virker. Endringene kommer gjennom praksis, forpliktelser og ansvar, sier hun.

– Helene Aarseth mener veien til likestilling ikke lenger går gjennom en kollektiv og moralsk kamp som føres i kvinnefellesskapets navn. I parforhold er begge opptatt av å realisere seg selv og finner kanskje ut at det gjøres lettest ved å dele på oppgavene.

I Aarseths forskning er parene opptatt av å gjøre lystbetonte ting i huset som innredning, matlaging og oppussing i fellesskap.

Ingen forhold varer over lengre tid uten den nødvendige ballasten. Etter min mening så er det tre hoved elementer som er ryggraden i et hvert forhold.

* KJÆRLIGHET

* TILLIT

* RESPEKT

Mangler man et eller flere av disse viktige punktene så vil forholdet før eller siden havarere.

– Tidsklemma kan også være med å sette et hvert forhold på prøve. Mitt råd til dere som sliter er enkelt. Sett dere ned etter at barna er i seng. Bli enig om tid for en reise, langweekend eller en uke. Få barnepass til ungene og reis på herlig kjærlighets tur. Det høres sikkert banalt og enkelt ut- Men jeg kan love at det er ren medisin for forholdet.

Det er best å være to.

 

Kilde

Aftenposten.no

 

 

Vargas

 

 

 

Pin It on Pinterest