Hvis du er himmel og jordens skaper, hvordan synes du det går? Går det som forventet? Menneske fryd deg, det er oss en frelser født. Deilig er jorden. Det er ikke alle som er enig i det. Men det kjære Gud kan du ikke noe for, eller kan du det?
– Jeg har alltid vært i kirken på julaften siden jeg var liten. Hver eneste julaften, i forskjellige kirker etterhvert som jeg ble eldre og hadde flyttet litt rundt. Hver eneste gang har jeg fått en egen sinnsro da jeg går inn i det ofte majestetiske kirkerommet. En indre ro senker seg. Ikke en krok skal være mørk.
Jula er håpets tid. Et håp om at kriger skal ta slutt, et håp om at verden skal bli litt bedre, et håp om at flere mennesker slipper sult, vold og overgrep.
Kjære Gud, hvor enn du er. Jeg tror på deg. Jeg vet du er der. Du med din styrke og vilje for menneskeheten kan fikse det meste. Vi trenger deg vår himmelske Far. Vi mennesker på jorden greier ikke brasene, vi voldtar unger, dreper ungdommer og forurenser planeten vår.
Vi trenger veiledning, hjelp og et lys i mørke Gud.
For mange barn sulter ihjel, for mange kvinner lider under overgrep, for mange mennesker dør i krig. Vi mennesker er i ferd med å tape for ondskapen, djevelen har fått rotfeste i alt for mange sjeler som er villig til å gjøre andre vondt for egen vinning.
Kjære Gud, ditt skaperverk er i ferd med å rakne i sømmene. Det gode mot det onde. Kan vi løfte oss opp fra det dypeste mørke, i fra ondskapens makt?
– Sorgen sitter i brystet. Det norske folk er heldig som bor i Norge, allikevel er det mange som får en annerledes jul. Kan du gi disse menneske et håp, kjære Gud? Gi de sørgende en hånd å holde i, det er så mange som har mistet håpet. De må få et lysglimt. Gi de etterlatte et fristed der det er bare godhet. Gi de sørgende en lindring fra sitt savn og smerte.
Vi ber for mer frihet, mer fred, mindre overgrep og medmenneskelighet mellom nasjoner og folkegrupper.
Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden! menneske, fryd deg! Oss er i dag en Frelser født!
Det er en del mennesker i Norge og i verden forøvrig som sliter med å fryde seg, kjære Gud.
– Om du med din styrke og makt kan gjøre denne tiden vi går i møte litt bedre. Vis din makt himmelske Far. Det er i kirken vi finner trøst, du må være vår lederstjerne, du må vise at det er håp for menneskene. At det er vits i å fortsette livet. Himmel og jord møtes i din makt. Du er Herren.
Bunnløs sorg og fortvilelse over å miste sitt kjære barn, er den tyngste sorgen et menneske bære. Tårene renner ikke lengre, det er bare en endeløs tomhet som ikke gir mening. Hva er vitsen? For alt for mange er denne julen verre en for mange. Døden er så endelig.
En tom seng, en tom stol, et tomt rom. Etter de som så brutalt ble revet fra oss dette året. Sorgen slipper ikke taket. Vi trenger et lys i mørket kjære Gud.
Vi har tørket så mange tårer, smerten, savnet etter de som er borte kan ikke beskrives med ord. Fortvilelsen er så inderlig sterk.
Vi går til paradis med sang, tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang.
Gi oss håpet tilbake.
Vi må kunne håpe på fred over jorden, og at det var vits i at det ble oss en frelser født, kjære Gud. Det var jo som kjent din sønn.
Tror du på GUD?
Vargas
Siste kommentarer