Når nettene blir lange og mørket faller på…

En av de klokeste menneskene jeg passer på å lytte til, noe jeg har gjort i lang tid- er lege og professor i sosialmedisin Per Fugelli. Per er nok en meget klok, intelligent og intellektuell gammel mann. 

– En av de klokeste tipper jeg. Per skal nok også snart dø. Dø av kreft, slik som så mange andre tilfeldig utvalgte skal. Mange tusen mennesker hvert år får kreft. Færre dør av denne lumske sykdommen. Heldigvis.

Per skrev for en tid tilbake en bok han valgte å kalle «Døden, skal vi danse?»

«Når nettene blir lange og dagene tomme, tar jeg fram følehorn, blyant og papir og skriver om den verden jeg er i her og nå. Jeg er på feltarbeid i sykerollen, i helsetjenesten, i dødsonen – ikke som forsker, men som et søkende menneske på jorden.» (Fra bokas innledning.)

– Kloke gode mennesker som ønsker av alt å leve videre blir også rammet av kreft. I morgen kan det være du, neste uke er det kanskje min tur. Livet har ikke noen garantier, vi henger ikke noen tynn tråd kanskje, men vi balanserer på en knivsegg og går på livets landevei med hjerte i hånden, faller vi kan vi dø.

Da går kroppene våre i oppløsning og faller fra hverandre. Som rustne vrak ruller vi med gispende motor de siste milene fram mot høgger´n. Ingen morsom slutt. Men for at Evolusjonene skal fungere, og for at nye mennesker skal få liv, må noen dø.

Slik er livet.

Har du satt deg ned og tenkt grundig over hva døden innebærer for deg og de rundt deg? Mulig det kan hjelpe deg på vei til å leve livet på en bedre måte om nødvendig.

– Mer enn 500 mennesker velger å forkorte sitt eget liv i Norge hvert eneste år. Det er svært mange familier som av den grunn opplever enorm sorg, fortvilelse og ofte følelsen av skyld.

– Grunnene til selvmord er mange og et meget komplisert tema. Det er nesten uten unntak andre enn den døde som er selv skyld i selvmord. Ingen pårørende bør kjenne skyld, men ta med minnene om den døde på reisen videre i eget liv.

Per Fugelli mener at døden må være en del av livet, ellers kan man ikke lære seg å leve skikkelig og fullt. Han sa i et intervju med avisen «Vårt Land» i 2010 at vi i vesten gjemmer vekk døden.

Vi vil lure oss selv til å tro at den ikke finnes.

Vår siste time er blitt institusjonalisert. Nesten ingen dør hjemme lenger. I stedet ender 80% av alle nordmenn sine dager på sykehus og sykehjem. Der gjemmes døden bort. Der gis den også andre navn. Ingen lege kan skirve at NN døde mett av dage. Nei, døden har et nummer. Døden har en diagnose. Det er på tide med en gjenoppliving av temaet.

Per Fugelli

Som sagt, en klok mann. Som burde ha levd lenge nok til å kunne fortelle enda en generasjon om hvor viktig det er å sette pris på det man har, og ikke det man ikke kan få.

Gir du deg selv, din kropp og din sjel en sjanse til å leve fullt og helt, vil du møte døden med glede.

Livet er ikke det verste man har…

God reise Per Fugelli!

 

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.