Norge- et skadeskutt land fortsatt…

De aller fleste av oss husker hvor vi var og hva vi tenkte 22. juli 2011. Mange husker de gripende sendingene i media, når sorgen ble tydelig og plassen rett utenfor Oslo domkirke ble forvandlet til et hav av blomster, bamser, flagg og hilsninger. Til de som døde, fra de som var igjen. 

Norge lider fortsatt. Vi gråter ennå, smerten sitter i kroppen.

Noen har begynt på livet etter at terroren rammet oss, de fleste klarer det ikke.

– De fleste husker gudstjenesten da Norges Konge og Dronning gråt med sitt folk, og den TV sendte minneseremonien da alle navnene til de 77 drepte uskyldige menneskene ble lest opp, og man kunne høre at de etterlatte brast ut i hjerteskjærende hulk og smertefulle tårer.

Tiden leger alle sår, men det hjelper lite mot savnet av de som er borte for alltid. De drepte må aldri bli glemt!

Ondskapen ble så tydelig da bomben gikk av og skuddene falt. Norge, som er selve symbolet for fred var forandret til en krigssone- midt i sommerferien.

Mange trodde det ikke det var sant. Men det var dessverre så veldig virkelig. Terroristen var på jobb. Han ønsket å drepe flest mulig.

22. juli er en dato som har satt seg som et verkende sår i Norgeshistorien- smerten sitter i kroppen.

Massemorderen beklager. Beklager at han ikke fikk drept flere den dagen. Vi nordmenn er ikke oppvokst med hat og hevn.

– Vi er oppdratt til å prøve å forstå hvorfor noe så grusomt kan skje i vårt demokratiske samfunn, som er basert på å ta vare på hverandre og vise nestekjærlighet og varme til de vi møter på vår vei.

Selv de lærde strides om hvordan og hvorfor. De lærde strides om det er en frisk eller syk person som forandret Norge til evig tid.

Rettssaken er så vidt i gang. Den har passert dag tolv, av mer enn ti uker. Vi skal fortsatt få vite mange detaljer om hvordan ondskapens herjinger tok liv på paradis-øya Utøya.

Smerten sitter i kroppen. Det gråtes i sal 250 hver eneste dag. De etterlatte får vite hva som faktisk skjedde med sin elskede sønn, datter, venn eller kjæreste den dagen.

– Terroristen viste også tårer. På dag to av rettssaken måte den tiltalte gråte pga sitt eget lille patetiske verk. En video der han selv ble vist som helt, i sitt forvridde og ondskapsfulle verdensbilde.

Sakset fra Sal 250 på dag tolv:

*På et flyfoto markerer en rød prikk at Lejla Selaci ble funnet på veien rett foran Kafebygget. Et bilde av Selaci kommer opp på skjermen. Bistandsadvokat Thomas Benestad starter å lese om henne som menneske.

* Bistandsadvokat Thomas Benestad: – Lejla Selaci var en flott og ubeskrivelig jente, som var høyt elsket av alle. Benestad: – Lejla spredte latter og glede hver eneste dag. Hun er kjent for å stå for rettferdighet, solidaritet og demokrati. Hennes favorittsitat var: «Du skal være mot andre som du vil at andre skal være mot deg».

* Bistandsadvokaten sliter med å lese opp teksten. Stemmen brister flere ganger. Bistandsadvokaten sliter med å lese opp teksten. Stemmen brister flere ganger.

* To tilhørere forlater salen gråtende. Benestad: – Familien sier: «Vi skal kjempe videre. Vi treffes igjen. Hvil i fred. Vi elsker deg, og vi er veldig, veldig stolte av deg.» Det er en hilsen fra foreldrene og hennes tre brødre.

* Bistandsadvokaten er gråtkvalt når han leser opp hilsenen. Flere gråter nå og forlater rettssalen.

Han Majestet Kong Harald valgte å av slutte den nasjonale minneseremonien på denne måten.

-«Vi må holde fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten, og på et åpent norsk demokrati. Vi må holde fast ved troen på at man skulle leve trygt og uten frykt i vårt eget land. Vi må stå sammen i sorgen, og ta vare på hverandre.

Som nasjon må vi ta denne tiden med oss i våre hjerter og huske at vi er vekket til en bevissthet for hva som virkelig betyr for oss.»

Norge er fortsatt i sjokk og mange sørger fortsatt, bare sammen kan vi reise oss og tørke salte tårer for å igjen se lyst på livet.

Lejla og de døde skal aldri bli glemt.

Aldri!

 

NRK.no

 

Vargas

4 thoughts on “Norge- et skadeskutt land fortsatt…

  1. Noe helt annet enn innlegget handler om… men jeg så et bilde av terrassen din her på bloggen. Jeg leter etter en gråfarge som ikke får blåskjær… Din så veldig fin ut. Er den bare grå eller er den med blåskjær? Fremdeles fornøyd med valg av malingstype? Takk for svar:-)

    1. Det kan man trygt si var et spørsmål langt unna innlegget handlet om ja Stine.
      Hyggelig at du har lest et innlegg som er to år gammelt, men jeg er fortsatt fornøyd med terrassen.

      Hemmeligheten er å bruke skipsmaling, som brukes på alle båt dekk- og da tenker jeg selvsagt ikke trebåt ala snekke.

      Husker ikke navnet, men den er dyr. Veldig dyr. Derfor er terrassen like fin, grå- ikke blå!

      Vargas

  2. Ja helt på siden av den tragiske hendelsen. Som faktisk skjedde kort vei unna oss. Jeg husker vi satt oppe det meste av natten, selv om vi skulle reise til syden morgenen etter. Det var en rar følelse å dra bort fra «alt», men kanskje samtidig litt godt. Bra innlegg du har skrevet!

    Ja utrolig hva man finner etter litt leting på nettet. Det står murgrå i innlegget, så det er nok det den heter. Jeg var bare spent på om den var gråblå. Det vil jeg nemlig ikke ha:) Jeg skal sjekke litt priser. Kjenner en maler:-)

    1. Takk for det Stine- Ja det det var uvirkelige scener som utspant seg i Oslo og
      på Utøya i fjor sommer. Mange sliter med ettervirkningene ennå, det er for de jeg
      skrev dette innlegget.

      Maleren vik nok si det samme som meg, fordi det er maling som holder- uansett vær!

      Ha en strålende søndag Stine:)

      Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.