Mr. Stephen Hawking leter etter de svar menneskene har spurt seg i millioner av år. Hvorfor er vi her? Og hvordan ble universet til? Hva var her før det var noe univers? Hva er det som finnes langt der ute, utenfor universet?
Stephen Hawking er kanskje den som har det beste svaret.
Han har jobbet utrettelig med gåten om hvorfor er vi her. Hvorfor er menneskene på planten joden som vi kjenner den, og hva gjorde universet til det vi kjenner det som i dag.
Vanskelige spørsmål som svært dyktige mennesker bruker mye tid på å dvele over. Noen få professorer som arbeider under Hawking hjelper den sterkt handikappede mannen med å prøve å finne svaret på et av de viktigste spørsmål for menneskeheten, hvorfor er vi her?
Stephen William Hawking (født 8. januar i 1942 i Oxford, Storbritannia) er en britisk fysiker og matematiker ved universitetet i Cambridge.
– Hawking lider amytrofisk lateralsklierose , en sykdom som binder ham til rullestolen og har tatt fra ham alle muligheter til å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeider derfor med en spesiell språkcomputer som blir styrt av Hawkings øyne og enkelte muskler i ansiktet. Dette setter ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer.
Han er særlig kjent for sine arbeider om sorte hull i universet. Og å studere teorier om universets skapelse.
Mange kjente teorier finnes om skapelsen av universet, og da kommer man ikke unna the Big Bang som skjedde for ca 15 milliarder år siden. Men det er langt mer komplisert enn som så.
De største og viktigste spørsmålene kan det finnes svar på.
– Bare kvantefysikk alene er et svært område man kan lese seg opp på om du vite mer om betegnelse på fysiske teorier som befatter seg med materiens og kraftfeltenes kvanteegenskaper, dvs. med det forhold at bestemte størrelser som inngår i beskrivelsen av materien og dens vekselvirkning, bare kan anta bestemte, kvantiserte, verdier og ikke kan forandre seg kontinuerlig fra en verdi til en annen.
– Stephen Hawking er 69 år og jobber utrettelig for å finne svar. Men han er en gammel og syk mann, trolig vil han ikke finne svaret på menneskehetens største mysterium. Men det jobbes på spreng av flere enn Hawking og hans professorer.
Også nordmenn er med på å lete etter svar.
Det er på grensen mellom Frankrike og Sveits den ligger. 150 meter under bakken.
– Den enorme maskinen – the Large Hadron Collider, forkortet LHC. Den store hadron kollisjonsmaskinen, på godt norsk. Det er en partikkelakselerator så kraftig at den vil være i stand til å gjenskape forholdene slik de antas å ha vært ved universets fødsel.
– Arbeidet drives i regi av CERN (European Organization for Nuclear Research) – verdens største partikkelfysikklaboratorium. Her er 7000 kloke hoder fra 80 land samlet for å løse gåten rundt universets tilblivelse.
– LHC vil gjenskape forholdene i universet like etter Big Bang for å finne svar på hvorfor universet ser ut slik det gjør i dag. Den vil undersøke hvorfor størsteparten av massen i universet består av såkalt mørk materie.
Hvis denne mørke materien er bygd opp av hittil ukjente partikkeltyper, slik fysikerne mistenker, skal den største av detektorene, ATLAS, være i stand til å gjenskape disse og dermed kartelgge hva mørk materie er.
– Ved universets begynnelse fantes det like mengder materie og antimaterie. Hvis antimaterie hadde vært et perfekt speilbilde av materie, ville de to materie-typene ha tilintetgjort hverandre fullstendig, og det ville kun vært energi tilbake. Hvorfor ble det materie til overs til å danne galaksene, solsystemet, vår egen jord og oss?
– Noen av vitenskapsmennene er norske. En av dem, Farid Ould-Saada (45), har arbeidet ved CERN i mange år, og er professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. – Den, sier Farid, – skal forhåpentlig hjelpe oss å finne Higgs-bosonet, og til å besvare noen av de dypeste og mest grunnleggende spørsmålene i moderne vitenskap.
Hawking har solgt flere titalls millioner bøker om universet og dets opprinnelse. Det er liten tvil om at det er svært mange mennesker som synes universet og temaet Kosmos er svært fascinerende.
Noen av Hawkings spørsmål og teorier er også kontroversielle i mange fora. Han påstår i sine bøker at the var The Big Bang og ikke Gud som skapte universet. Og han spør seg, trenger vi da å tro på noen Gud.
CERN-forskningen har gitt resultater.
Nylig gjorde forskere et oppsiktsvekkende funn da de via CERN fant Higgs- partikkelen, det “missing link”, eller “Gude-partikkelen” de så lenge har letter.
– To forskergrupper har påvist eksistensen av en ny subatomisk partikkel konsistent med den hypotetiske Higgs-partikkelen. Om det faktisk er Higgs-partikkelen som er funnet, vet man ikke ennå. Auditoriet i det enorme forskningslaboratoriet reiste seg imidlertid til stående applaus, plystring og jubling da funnene ble presentert.
– Hvis det skulle vise seg at Higgs’ boson virkelig lar seg påvise, vil det være en svært viktig bekreftelse på kvantefysikkens såkalte standardmodell. Men det er slett ikke sikkert at Cern vil kunne gi et svar, advarer skeptikere.
Slår relativitetsteorien sprekker?
Fysikkens gåter er mange og vanskelige. Hvorfor er Sola der den er, hvorfor er jorda en planet som sirkler rundt sola? Og ikke omvendt? Og hvordan universet oppstod er bare teorier. Vi vet ikke mye om det.
Hvor slutter universet, og hva er bortenfor universet? Er vi mennesker på kloden Tellus bare en liten brikke i er langt større spill?
Kan Relativitetsteorien som Einstein kom med ha mer for seg enn vi har trodd?
Relativitetsteorien, teori om den fysiske betydning av begrepene rom og tid, i det vesentlige fremsatt av Albert Einstein i to hoveddeler.
Den spesielle relativitetsteori fra 1905 forklarer hvorfor naturlovene synes like for alle observatører som beveger seg jevnt og rettlinjet i forhold til hverandre.
Den generelle relativitetsteori fra 1916 beskriver gravitasjon som en egenskap ved det firedimensjonale tidsrommet.
Og hva er egentlig singularitet?
singularitet – astron., fys., et punkt der densiteten (tettheten) er uendelig stor. Slike punkter fremkommer som løsninger av fysikkens ligninger, for eksempel i sentrum av et sort hull eller i Big Bang- hendelsen i de relativistiske universmodellene.
Man regner imidlertid med at når slike singulariteter dukker opp, er det et tegn på ufullkommenheten i vår naturbeskrivelse, og at de ikke finnes som fysiske objekter.
Om et uvisst antall milliarder år, vil jordkloden bli slukt av sola, fordi vi sakte men sikkert blir dradd inn mot den glødende stjernen for hvert eneste døgn som går.
Kan vi finne liv i en eller annen form der ute?
Galakse på galakse fyller universets enorme områder, men det er også mye ledig plass.
Etter det store smellet, var universet ujevnt og de tidlige ujevnhetene utviklet seg til formasjonene som preger universet som vi kjenner det i dag. Men uten Kvantemekanisk spredning under det store smellet, ville vi ikke hatt galakser, og da heller ikke som vi kjenner vår egen “melkeveien”.
Skapelses-øyeblikkets ujevnheter banet vei for galaksene.
Hawkinks teori på hvorfor vi er her- vi eksisterer takket være skaperverkets ufullkommenhet…
Eller har du en bedre teori og forklaring på hvorfor det er mennesker på en bitte liten planet i et 13- 15 milliarder lysår stort univers?
Og hva er sjansen for at det er andre planeter med med menneskelignende skapninger, intelligent eller ikke?
Jeg mener det er snakk om tid før vi finner de(n) planeten(e)…
Vargas
Siste kommentarer