Hva får mennesker til å skade seg selv? Hva gjør folk så fortvilet at de skader seg selv? Oppmerksomhet? Eller bare et skrik om hjelp? Selvskading vil si at man påfører seg selv en skade. Noen gjør det èn gang, andre kommer inn i et mønster hvor de gjør det igjen og igjen. Selvskading er vanligst hos ungdom og yngre voksne. Selvskadingen og smerten som følger blir en ikke optimal måte å løse uro, spenning eller psykisk smerte på.

Dette er vel et problem for yngre mennesker, som ikke har funnet seg til rette, eller som lider psykisk av en eller annen grunn.

– For veldig mange er det en sterk forbindelse mellom selvskading og traumer i barndommen. Noen av forbindelsene man har identifisert omfatter tidlig atskillelse og tap, å bli tatt bort fra hjemmet, alvorlig omsorgssvikt, smertefull medisinsk behandling, å bli misbrukt eller mishandlet.

FAKTA OM SELVSKADING:

• Selvskading betyr at man påfører seg selv smerte med vilje.
• Selvskading er mest utbredt blant unge mennesker, men også en del voksne personer med psykiske lidelser skader seg selv.
• Ofte handler det om at å flytte smerte eller bearbeide vanskelige følelser som tristhet, opplevelse av kaos, angst eller sinne.
• Ved selvskading kan det oppleves som om den ytre, synlige skaden demper den indre skaden som er vanskeligere å uttrykke og takle. Selvskading er med andre ord i utgangspunktet ikke et rop om hjelp, men en “nødutgang”; et forsøk på å mestre og å overleve sterk følelsesmessig smerte.
• Selvskading er særlig forbundet med ettervirkninger av traumatiske hendelser, blant annet voldtekt og incest. Bulimi og depresjon kan også utløse selvskading.

Kilde: Helsedirektorate.

Mennesker skader seg selv fordi det hjelper dem, og at selvskading er en mestringsmekanisme utviklet for å imøtekomme spesielle behov mener eksperter på område. For å forstå selvskading i en slik sammenheng må man undersøke følelser og tanker som ligger bak atferden.

Jeg mener dette er et signal på manglende utbygd psykisk helsevern i Norge, fordi dette er et økende problem blandt landets unge.

Jeg mener også at det bør legges ned mye mer arbeid for å forebygge selvskading. Og da må man begynne allerede i barneskolen, og få de unge til å søke hjelp før det går så langt at man velger å skade seg selv.

Et nytt behandlingsopplegg får åtte av ti ungdommer til å slutte med selvskading. Det er liten tvil om at de som skader seg selv i en eller annen form- trenger hjelp.

For unge mennesker er det vanskelig å forstå at det er en lidelse som skyldes deres vrangforestillinger og psykiske problemer.

En av tolv norske ungdommer skader seg selv regelmessig. Nå får en ny metode mange av dem til å slutte.

Av en gruppe på 27 unge mellom 12 og 18 år, sluttet de langt fleste med å skade seg selv.

– Ungdom skader seg selv for å avlede vanskelige følelser, sier professor og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, Lars Mehlum.

I tre år har behandlingsmetoden vært utprøvd i Norge. Den går ut på å lære ungdommene hva som skjer når selvskadingen oppstår. Det har altså fått åtte av ti deltakere til å slutte i løpet av seks ukers behandling.

Selvskadere kan være flinke til å skjule skadene for omgivelsene, derfor kan det være vaskelig å avdekke.

Lisbeth Olsen er leder for Leve i Østfold, en forening for etterlatte etter selvmord. Hun mistet selv sønnen sin i selvmord for ni år siden.

– Min erfaring er at selv spesialister kan ha vanskelig for å se signaler på at et menneske vil begå selvmord. Det er avgjørende at alle som er rundt personer med problemer, ser den det gjelder og viser omsorg, sier hun.

Nylig ble det lansert en helt ny nettportal for mennesker som påfører seg selv selvskader under Mental Helse sin Paraplyorganisasjon.  – men myndighetene frykter smitteeffekt.

– Selvskading påfører stor smerte og kanskje varige skader for livet, sier Inger Ellingsen, som leder hjelpetelefonen i Mental helse.

Hun sier at de, på sin nettside www.sidetmedord.no ofte mottar henvendelser fra unge som forteller at de skader seg selv.

Uansett hvor vanskelig livet er, så er det hjelp å få. Det beste du kan gjøre er å snakk med noen du vet bryr seg om deg. Og du kommer til å få et bedre liv hvis du tar skrittet. Og søker om hjelp.

Myndighetene kunne gjort så veldig mye mer spesielt for unge mennesker med psykiske belastninger eller psykiatriske diagnoser som trenger spesialbehandling.

Det foregår en storstilt, politisk legitimert psykiatrisering av velferdsstaten. Over halvparten av uføre under 40 år har diagnoser i gruppen psykiske lidelser. Tallet på barn og unge med psykiatriske diagnoser og tilhørende portefølje av medikamenter og særtiltak har eksplodert. Media avdekker jevnlig «store mørketall» for psykiske lidelser hos barn med og uten skilte foreldre, ungdom i puberteten, studenter med eksamenspress, gravide med og uten partner, barselkvinner, eneforsørgere, seksuelle minoriteter, krenkede i arbeidslivet — og snart kommer rockemusikerne…

Les mer i kronikken til, Elisabeth Swensen Kommunelege I, Seljord.

Vargas