Verdens konflikter er ikke fler, men alvorligere enn tidligere

Fremtiden ser ikke lovende ut om man skal tro de som har mest greie på å spå om sånt. 

Vi ser finanskriser på hvert et hjørne i Europa og i USA. Militære konflikter er i ferd med å tilspisse seg.

Iran vs Israel med stormaktene Russland og USA som støttespillere på hver sin kant. I øst myser Kina med smale øyer på hva som faktisk skjer i vest. De bryr seg ikke, ikke ennå. De er fortsatt grinete fordi Norge gav Nobels Fredspris til en «kriminell».

Nord Koreas nye leder er vel ikke akkurat nominert for den kjente fredsprisen han heller.

Norge er i utgangspunktet ikke viktig for Kina, men Fredsprisen er internasjonal, og den vet den kinesiske politiske ledelse henger høyt. Bortsett fra det, driter de i Norge. Kina følger allikevel veldig godt med på hva som skjer ellers i vest, vær sikker.

Nordmenn skal snart få se og høre drapsmannen som endret Norgeshistorien. Han skal få tale, som om det er viktig det som skal sies, har ikke han gjort nok, bør ikke han ties ihjel?

Uppsala universitet har en database hvor de samler tall om konflikter i verden. Her definerer de en væpna konflikt som en uoverensstemmelse mellom en regjering og en gruppe i et land, der man bruker våpen, og det dør 25 eller flere mennesker i stridshandlinger i løpet av år.

Databasen Uppsala Conflict Data Programme finner du her.

Nesten hvert år fra 1992-2003 har man sett en nedgang i antall i konflikter på verdensbasis.

Fram mot 2007 gikk ikke kurven lenger nedover, men beveget seg i stedet oppover igjen. I 2009 har verden allerede vært vitne til flere alvorlige konflikter; konflikten på Gazastripen, krigen i Afghanistan og på Sri Lanka.

Mange familier gråter hver eneste dag etter savnet av sine kjære som så brått ble revet bort i planlagt terror og ondskap denne sommeren i Norge. Sårene gror ikke. Senger står tomme, en mindre å være sammen med. En mindre å gi gave til.

Sorgen sitter i kroppen.

Vi vet at det er en sol der oppe over tunge skyer. En klimprende sol som vil kile vinterblek hud en gang igjen, langt der framme når vinteren ikke holder ut pga stekende herlige solstråler. Kan krigsherrene merke det?

Det er barnemat for utfordringene AS Verden står overfor i månedene framover.

Vi trenger ikke å gå lengre enn til vår egen hovedstad, der kvinner blir dradd etter håret inn i nærmeste portrom for å bli slått helseløs, avkledd og blodig penetrert med alle midler. Kaldblodig og hensynsløst forlatt i egen fortvilelse.

Finanskrisen slår oss på ny i bakhodet med klar beskjed om at vi kan få oppleve den verste økonomiske periode etter 2. verdenskrig, om de verste spådommene slår til. Bedrifter vil gå konkurs, mange vil bli arbeidsledig og få problemer med å forsvare enn allerede for stor gjeld.

Nord mot Sør Korea skuler fortsatt på hverandre, en gnist kan være nok til at det også smeller her.

Folket i Syria sloss med en av de siste og kanskje verste diktatorer, President  Bashar al-Assad. De falne diktatorene dette året er kanskje en av de få positive punktene sett på verdens utvikling.

Utover det, kan man nesten føle at det er stille før stormen.

– Man kan nesten kjenne at ondskapen, krigene, volden og alle negative krefter er i ferd med å ta over for alt det gode. Kjærligheten mellom mennesker, aksept for andre nasjoners meninger, troen på fred og demokrati virker langt borte. Fjernt fra alle som burde ha tatt i et tak for forsoning og samhold for framtidige generasjoner.

 

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=WSgNW26u130&feature=fvwrel[/youtube]

Vi mennesker er sårbare for væpnede konflikter, vold og terror. Vi tåler ikke så mange kriger om feks atomvåpen blir brukt. Da er det slutt for godt.

Politiske ledere som kan ende i væpnede konflikter. Skulle det bli konflikt mellom Ukraina og Russland, ville Ukraina kunne risikere å stå overfor en borgerkrig. Landet er delt på midten i støtte til Russland på den ene og Georgia på den andre.

Også i Pakistan er det en politisk maktkamp der Taliban lusker i kulissene. Dessverre så er det digre fattige lande lite samarbeidsvillig og har få gode venner. En væpnet konflikt mellom Taliban og regjeringshæren kan føre Pakistan i et uføre vi ikke kan se resultatet av.

Kan menneskeheten overleve alle trusler om væpnede konflikter i tiden som kommer? Når smeller det først? Når blir Norge på ny rammet av voldsom terror?

Kan tro håp og kjærlighet holde mot all ondskap?

Eller skyer det til for godt? I evig fortapelse, sorg og død?

Eller vil det på nye stige en sol som varmer menneskers sinn nok til å forstå forskjell på riktig og galt? Er det fleste mennesker med onde hensikter, og som har makt til å utføre de verste tenkelige handlinger, så går det som det går…

Sterke krefter prøver å få demokrati, fred og samhold til å fungere, sterkere diktatoriske krefter se ut til å ønske terror, ondskap og vold velkommen.

– Her er det flere spørsmål enn gode svar. Det er all grunn til å stille spørsmål verdens konflikter da det er bare snakk om tid før et av landene som er i hende av Atomvåpen er villig til å ta disse i bruk.

Har du håp for verden i årene som kommer eller klarer onde menneskene å gjøre slutt på alt?

 

 

Vargas

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.