Hvorfor snakker vi så varmt om de som har gått bort?

I alle begravelser jeg har vært i, har det alltid vært rosende og varme ord om vedkommende. Det skulle selvsagt bare mangle. Det er de nærmeste som møter opp i en begravelse, og de er ofte i sorg over å ha mistet noen de hadde kjær, og slik bør det være. 

Utenfor en begravelse, sånn eller i livet, så snakker vi alltid varmt om de som er dø. Drittsekk eller ikke. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade?

En drittsekk som dør, blir ikke plutselig en hedersmann bare fordi han går bort å dør.

– Vi har lett for å være veldig redde for å snakke nedsettende om de døde, fordi det fra gammelt av var tydelige regler for at man snakker ikke dårlig om de som har gått bort. Det bør vi slutte med.

– Om mennesker som er av en annen oppfatning enn alle andre, og gjør sitt for lage et helvete rundt seg mot alt og alle, så er jo det en person som ikke fortjener å ha noen å være slem mot.

– Man skal selvsagt ikke ønske livet av folk, men hadde idioten mistet livet, så var det ikke så mange som ble så lei seg heller. Det burde samtlige ha sagt åpent og ærlig. I stedet ville vedkommende i de fleste tilfeller, fått en vakker begravelse med rosende ord.

– Muligens fordi det var noens sønn eller kanskje noens far. Som sagt i en begravelse javel, men jeg er ikke redd for å si at det finnes personer som ikke var bra mennesker når de var blant oss, til tross for at de nå er døde.

De fleste mennesker har noen gode egenskaper, om det ikke er et monster uten empati eller følelser engang for eget liv, uansett bør vi lære oss å si det som det er, istedet for å pynte på fakta fordi noen har gått bort.

Det må vi lære oss å være langt mer korrekte på, istedet for å hylle alle døde, nettopp fordi de har gått bort.

Man skal kun hedre de som hedres skal, ikke alle de som ingen heder fortjener!

 

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.