Idrettsledere i flere grener har gått rett i strupen på flere internasjonale spill-selskap og andre sponsorer fordi de gir gullkantede avtaler til norske internasjonale idrettstjerner.
De fleste store norske stjerner må ikke gjøre dette på grunn av den økonomiske gevinsten, men fordi de har lyst til å bli knyttet til personlige sponsorer som igjen gir store muligheter til å inngå andre avtaler.
Petter Northug (25) har gjort det, Mats Zuccarello (25) og John Arne Riise (29) har gjort det. Signert millionavtaler som går på akkord med Norges idrettsforbund og ofte i direkte konkurranse med Norsk Tipping som gir millioner av kroner tilbake til idretten.
Akkurat det spiller mindre rolle. Fordi alle har lov til å ta den jobb og det oppdrag man selv ønsker så lenge man ikke er knyttet opp mot andre særavtaler. Ingen av disse nevnte store idretts-personligheter er bundet opp til å måtte forholde seg det vært enkelt særforbund ønsker.
Alle de tre nevnte er allerede styrtrike på sin idrett og trenger ikke pengene disse avtalene gir, allikevel er det ingen forbund som kan nekte de å skrive en avtale med djevelen personlig om det var mulig og ønskelig.
Det blir patetisk når NFFs Generalsekretær, den gamle presidenten i Sør Afrikas fotballforbund, legenden i VIF, selveste Kjetil Siem står og sier at dette var skuffende av Riise. John Arne Riise har gitt seg på landslaget og har ikke noe ansvar for hva NFF måtte mene og ikke like.
Godt godeste Siem sa at han var like glad i John Arne uansett, det skulle vel bare mangle.
– Marit Bjørgen (33) og Therese Johaug (25) har valt å si net til private sponsorer, i motsetning til Northug som valgte å signere egen sponsor, men stå utenfor landslaget. Det er de alle i sin fulle rett til. Og det må Idrettsforbundet og særforbundene bare finne seg i. De har ikke noe de skulle sagt, de kan velge å vrake hver enkelt utøvere i sin gren som signerer private avtaler, men det forteller vel mest om hvilke folk som sitter å styrer norsk idrett.
– Stavhopperen Cathrine Laråsen (26) tjener ikke så store penger på sin idrett og er tvunget til å finne andre måter å tjene penger på, da forbundet hennes ikke kan gi henne nok gjennom friidretten. Nylig inngikk hun en avtale med en privat sponsor der Idrettsforbundet nærmest gikk i harnisk. Friidrettsforbundet nekter Laråsen å konkurrere så lenge hun er frontfigur for sin personlige sponsor.
Vil forbundet at hun skal selge kroppen sin, eller jobbe full tid i offentlig eller privat sektor i tillegg til å trene nok til å bli god nok for VM?
Norsk toppidrett har mye å jobbe med for å få fram de beste, det første de bør gjøre er å få fram ledere som er i stand til å behandle utøverne med den respekten de fortjener.
Vargas
Siste kommentarer