Må vi venne oss til juks i idretten?

Vi har sett det mange ganger både nå og tidligere. Godt betalte idrettsutøvere jukser for å bli best, og for å få enda mer penger, omtale heder og ære. En ære som forsvinner det øyeblikket man blir tatt. Tatt for å jukse.

I 1990 ble Trine Solberg, (senere Hattestad) tatt for doping, og alle som en satt tilbake med en vemmelig følelse i munn og trodde ikke det var sant. Norges spyd-yndling bruker ulovlige midler?

Heldigvis ble Trine frikjent, kom tilbake og ble både OL og Verdensmester.

Hva har skjedd siden? En kappganger, Erik Tysse har blitt tatt for doping, har vært utestengt i to år, men kjemper en tøff kamp for å bli frikjent. Overlege Helge Oftebro, som i sin tid framskaffet de nødvendige bevis for Trine, jobber nå med Tysse-saken.

Foto: Flickr/  CyclingMadness


– I vinter var det masse fokus på hva norske ski-legender som Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang gjorde i sine glansdager. Var de dopet? Vår største idrettshelter jukset seg til suksess? Neppe! Kun noen misunnelige svensker og finner tror det, ingen nordmenn tror det, og ikke er det noe grunnlag for det heller.

I stadig flere idretter blir tilsynelatende store idrettsfolk, kvinner og menn som velger å bruke noen form for prestasjons-fremmede midler som står på WADAs dopingliste. En liste alle profesjonelle idrettsutøvere kjenner svært godt til. Noen blir tatt, andre ikke.

Lance Armstrong, kanskje den største svikeren av dem alle.

– Stod på sitt, helt til han ikke orket å lyve mer. År etter år, seier etter seier stod mistanken rundt den tidligere kreftsyke syklisten fra USA. Eller hadde han kanskje heller ikke kreft? 7 fantastiske seire i verdens tøffeste sykkelritt, Tour de France ble til ingenting. Bare fornedrelse og skam.

Hvorfor?

Summen av sportslig suksess er så enorm at mange er villig til å gjøre hva som helst for å bli best. Koste hva det koste vil. Juks og fanteri, ja vel, men la oss prøve. Higen etter penger, overskrifter, heder og ære har en så stor betydning for talenter i verdenstoppen at de er villig til å risikere karrièren for å bli nr 1.

– Hvordan skal man stoppe doping i idretten? Man kan som kjent ikke stole på en kjeft, og høre på de beste som sier at de er rene er jo utprøvd uten nevneverdig suksess. Skal man stå med løgndetektor ved mål-linjen?

Moralen blant svært mange idrettsutøvere i friidrett, svømming, ski og sykkel er for lav, det gjør jobben til WADA vanskelig og ikke minst viktigere i framtiden.

En dopingfri idrett er ikke sannsynlig, må vi derfor venne oss til at det er juksemakere blant heltene, eller kan man ved langsiktig og grundig arbeid med antidoping- engang i framtiden få slutt på galskapen? Tvilsomt!

– Se for deg overskriftene når en av de norske heltene blir tatt for doping i en eller annen idrett, å tro at alle nordmenn er rene, og at det kun er de andre som jukser er naivt. Dessverre. Therese Johaug tatt for bloddoping? Umulig, ikke realistisk fordi vi føler at vi kjenner henne så godt.

Millioner av amerikanere trodde de kjente Lance Armstrong også. Vi vet hvordan det gikk.

Johaug er garantert ren, men satt på spissen, så er alle norske idrettsutøvere potensielle juksemakere ihvertfall så lenge det eksisterer doping.

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.