Sveits var best i det meste, Norge tabbet seg ut nok en gang i en viktig VM- kvalifiseringskamp og Drillo er ferdig som landslagssjef, men er neppe en slaget mann. Drillo burde ha tatt grep og sørget for å med seg blant annet John Arne Riise i disse viktige VM-kampene.
Egil Olsen har ikke vært slik vi husker han den gangen Norge virkelig var gode og vant avgjørende kamper. Siden seier over Tyskland i første kamp etter å tatt over landslaget for andre gang, har det gått fra vondt til verre for Norges tidligere landslags-stolthet.
– Norge skulle bare kruse igjennom tidenes enkleste VM-gruppe ihvertfall om man skulle tro på Toppfotball-sjef Nils Johan Semb som var strålende fornøyd med å komme i gruppe med nasjoner som Kypros og Island, lag og som vi normalt skal slå i ni av ti forsøk. Slik gikk det ikke denne gang.
Stang ut og uflaks er nevnt- faktum er at for alle som står utenfor og ser og hører Egil Olsen kommentere saklig kritikk, kan han fort ligne på en gretten gammel gubbe som vet best. Alltid. Det er ikke måte på hvor dumme vi kritikere er, i følge Drillo så er det vi som ikke har peiling.
– Den arrogante holdningen og ingen evne til å ta kritikk har vært Drillos Akilles i lang tid. Lag-uttak, hans manglende evne til å være aktiv på sidelinjen og til å plukke ut et slagkraftig lag som gir de nødvendige poeng. Norge stiller med en keeper som er mest kjent for å gjøre tabber i kamp etter kamp. Dette burde ha fått landslagssjefen til å innrømme sin feilsatsing.
Å beholde Rune Almenning Jarstein som keeper må veie tungt for årsaken til hvorfor Norge aldri kom med i denne VM-kvalifiseringen. Begge målene mot Sveits burde han kunne ta.
Drillo II burde vel strengt tatt aldri ha blitt en realitet. En ny og sulten trener med nye ideer og ny identitet i spillet burde ha fått sjansen etter Åge Hareide. De spillerne i den nye generasjonen etter suksesslaget burde ha tatt steget opp og fram. Så har ikke skjedd.
– Ny landslagssjef skal nå på plass. Ole Gunnar Solskjær er nevnt. Han tar neppe jobben nå. Solbakken er igjen opptatt med klubblag, skal en ikke-norsk trener ta over Norge? Hvorfor ikke? Man må tørre å innrømme at den beste kompetansen kan ligge utenfor landets grenser. Norge er ikke verdens navle når det kommer til fotballfaglig kunnskap.
En tysk legende trener jo Sveits. Ottmar Hitzfeld er en trener av internasjonal klasse, noe av hans kaliber burde det være mulig for Norge å få tak i som arvtaker etter Drillo.
– Om Norge skal komme seg videre opp og fram og ha muligheten til å kjempe med de beste Europa så må de tørre å tenke nytt, de må satse på kompetente ledere med god kunnskap i å lede talenter opp og fram. Spillere av 2013 må ha fart, teknikk og en fotballforståelse som går langt utenpå det nivå man ser f.eks i Tippeligaen.
– Mot Sveits valgte Egil Olsen å vrake Moa, den eneste spissen av noe klasse i det norske landslaget. Marcus Pedersen i Barnsley og Daniel Bråten får heller prøve seg fra start, Bråten spiller som har vært klubbløs i lang tid og som nylig har signert for København. Nok en merkelig avgjørelse av Drillo.
Pedersen ut med skade etter ca 20 minutter, da kommer Joshua King inn i stedet for Mohammed Abdellaoue. En spiller som spiller i Bundesliga-klubben VfB Stuttgart. Et meget merkelig valg.
– En jevn gruppe der Norge med seier mot Sveits, og sier hjemme mot Slovenia og Island i oktober, ville ha vunnet sin gruppe om Sveits avga poeng i en av sin siste to kamper. Det er bare å innse at Norge er langt fra det nivå de var den gangen på St. Hansaften, 23. juni. VM i Frankrike i 1998 da hele Norge jublet vilt for seier mot Brasil.
Norge hadde slått selveste Brasil i Marseille, sannsynligvis den største idrettsprestasjon av et lag noen gang, ihvertfall om man spør Arne “ball” Scheie.
Hvor lenge skal vi måtte leve på svunne minner?
Bye bye Drillo!
Vargas
Siste kommentarer