Dessverre så er det fortsatt mange vanskelige og tunge hinder som må forseres, før det kan bli Oslo som får verdens øyne mot seg om ni år. 

Idrettspresident Børre Rognlien og samtlige idrettsledere i Norge står bak en søknad som er klar. Om den skal sendes inn er ennå ikke avgjort. I 1994 var det OL på Lillehammer. De fleste husker de eventyrlige vinterlekene som ble kåret til “The Best Winter Games Ever” av daværende IOC president Juan Antonio Samaranch.

– Skulle man legge OL på Lillehammer som grunnlag for en ny søknad, så bør ingen andre nasjoner levere noen søknad. Norge vil vinne, garantert.  Som de fleste skjønner så er det ikke slik det fungerer. Lillehammer-OL kan aldri kopieres. Et eventuelt nytt OL i Norge vil kunne bli vellykket, men det vil aldri kunne bli like bra som Lillehammer. Som en av de største amerikanske TV-kanalene valgte å omtale Lillehammer- OL i 1994.

“It was sixteen days i heaven.”

– De olympiske og Paralympics- vinterlekene er det største idrettsarrangement som kan arrangeres i Norge. Et nytt OL/PL i 2022 vil engasjere og aktivisere oss alle. Et bredt engasjement vil bidra til positive ringvirkninger både før, under og etter lekene. Nye og bedre idrettsanlegg vil være en varig arv for nye generasjoner og morgendagens utøvere, heter det i fra idrettspresidenten.

– Diskusjonen går høylytt. Et nytt OL i Norge vil koste store summer, men hvorfor skal det brukes som hovedargument i mot et OL? Norge er vel i best posisjon av samtlige nasjoner, om det er pengene det skal stå på. Hvem andre enn Norge bør holde OL i 2022, om ikke Norge skulle kunne være kvalifisert og ha råd til det.

Selvsagt bør Norge søke, selvsagt er det til det beste for vår nasjon og våre kommende generasjoner. Tenk på den reklamen det vil gi til verden. Vi har jo bevist at vi kan, uten å måtte bruke Lillehammer som argument, bare som et statment.

Regnestykke blir formidabelt, men det er allerede enighet om forslaget fra Idrettspresidenten og hans stab at regning fordeles slik, om et Oslo- OL blir aktuelt. Idretten tar 11 prosent, kommunene 22 prosent og staten 67 prosent av regningen.

– Infrastrukturen må bygges ut til et stort arrangement, men det må det rundt Oslo allikevel, bruk da midlene som kreves via et OL. Idrettanlegg må selvsagt på plass, når skal Norge få en storstue slik svenskene har? Ullevaal har vært for liten i mange år allerede. Nye idrettshaller må også bygges. Hallene vil nemlig bli bygget som fler-idrettshaller slik at også andre hallidretter, som for eksempel håndball, basketball og dans, vil kunne bruke dem.

Tenk over hva OL på Lillehammer gjorde for innbyggerne der, og resten av det norske folk. Vi snakker jo om det ennå.

Store idrettsarrangementer har også en inkluderende effekt. Under ski-VM var det mange som vanligvis ikke ser på vinteridrett, blant annet mange med minoritetsbakgrunn, som likevel deltok på folkefesten – nettopp fordi store folkefester inkluderer alle.

På den måten ble mange som vanligvis ikke følger med på skiidrett introdusert for dette og dermed en del av Norges kultur. Siden OL inneholder mange forskjellige idretter, vil det interessere mange og dermed vil enda flere bli en del av festen.

9. september 2013 er det folkeavstemning i Oslo, om det skal søkes om OL 2022.

14. november 2013 frist for Norges olympiske komité å melde sin interesse for et OL i Oslo 2022.

Det er langt fram, men en viktig avgjørelse. Norge kan til og med trenge et OL om 9 år, nettopp for å sette idretten i fokus. Idretten skaper samhold og frihet over landegrensene. Idretten er viktig for de fleste nasjoner som har vinter-idrettsutøvere og idretten er forståelig for alle disse, uansett språk.

Si JA til OL i Oslo 20122!

Vargas

Foto: Flickr/ Jan-Tore Egge