Slik blir du journalist!

Du må ha en egen forteller evne som du aller helst bør brenne for å få ned på papiret eller via et tastatur. Har du en god fortellerevne vil du også ha evne til å formulere deg nok til å lage en god tekst. God muntlig og skriftlig framstillingsevne er en forutsetning.

Du må like å omgås mennesker og du må kunne arbeide under tidspress. Har du derimot ikke skrivergleden blir det vanskelig for deg, da bør du heller finne en annen yrkesvei.

En av nestorene i Norge som var av den virkelig harde skole, en bauta i norsk media- Kåre Vallebrokk hadde mange gullkorn, et av de som gjengis oftest er følgende: «En god journalist skal lukte øl og tobakk». Slik var det kanskje den gang da «Tostrup-kjelleren» var et yndet vannhull for tørste skribenter i hovedstaden.

Riktig så «bohemt»er det vel ikke lengre. Mye takket være Internett kan en journalist sitte hjemme å skrive sine vel formulerte artikler til de det måtte angå. Fredrik Skavlan f.eks har jo blitt kjent etter desk-jobb hos Dagbladet. En meget dyktig journalist og han gjør det bra på TV, men startet altså i Akersgata.

Gerhard Helskog, Arthur Arntzen, Tande P og havseiler og forfatter Ragnar Kvam Jr har en ting felles. De har alle en fortid i fra Dagbladet som har fostret hundrevis av andre gode journalister. Marte Michelet er en av den nye generasjon fremragende skribenter i nevnte avis.

Før i tiden måtte journalistene både ta bildene og skrive teksten til sine reportasjer og artikler. Nå har de fleste avisene med en viss respekt for seg selv og sine lesere, egne dyktige fotografer.

Som blogger er du ansvarlig redaktør for din tekst som du publiserer. Faktisk har de største bloggerne langt flere lesere enn de aller fleste avisene i Norge.

Som blogger kan du også gjøre grunnarbeidet for å bli en dyktig journalist, men det er stor forskjell på en som skriver sin dagbok på Internett og en journalist, som har et langt større ansvar og må ta langt mer hensyn enn det en blogger må.

– Å arbeide som journalist innebærer et variert arbeid og det finnes mange retninger innen yrket. Å studere journalistikk gir deg som student de kunnskaper som behøves for å arbeide innen presse, radio, TV og andre digitale medier. Det legges stor vekt på kjennskapen om ulike medier og deres publikum, kildekritikk og etiske spørsmål.

Mange journalister velger å spesialisere seg for på så sett øke sine sjanser til jobb.

– For å komme inn på journalistutdanningene kreves generell studiekompetanse. Du kan også komme inn på grunnlag av realkompetanse. De fleste journalistutdanningene krever en så høy poengsum at det kan være vanskelig å bli tatt inn på studiet med bare videregående utdanning. På noen steder kan du likevel bli tatt opp på grunnlag av spesielle kvoter, som for eksempel en kvote for søkere med relevant praksis.

I skrivende stund er det for mange journalister i Norge sammenlignet med antall ledige jobber. Det gjør at noen må ta vikariat, skrive som frilans eller søke seg til ledige jobber i utlandet. Det er ikke unikt for journalister, slik kan det være i en rekke andre yrkesgrupper.

For den som går med en journalist i magen og som tror det er den riktige jobben å satse på. Søk da vell!

 

Kilde: Utdanning.no

Foto: Flickr/ -JFK63

Vargas

2 thoughts on “Slik blir du journalist!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.