Debatten går en høy gang. Forfattere har fått tilgang til en kilde som ikke lenger kan forsvare sitt ord, derfor er vi ikke med på å ta parti i de konfliktene som forfatterne åpnebart har seg i mellom. Vi bare referer til medias ord på hva terroristens mor kommenterte før hun døde. 

– “Snille gode Anders kan umulig stå bak en slik gjerning”, dette er ord angivelig Anders Behring Breiviks mor skal ha kommet med når hun ble konfrontert med terroren. Nå er det ikke så mange som har direkte sympati med ondskapen som rammet Norge midt i fellesferien i 2011.

– Allikevel ser man et skremmende mønster i at det ikke var så galt det som skjedde. Nettopp fordi terroren var basert på fremmedfrykt og et varsel om at Norge og vår nasjon, vår eksistens som et demokrati var i fare. Vi burde ikke legge oss flate for de som forsøker å ta over den vestlige friheten som vi kjenner den i dag.

Breivik ville vekke det politiske Norge, han ønsket å få ta over selv, han valgte å kalle seg for en militær kommandør i den norske motstandsbevegelsen.  I hans lille patetiske fantasiverden var han altså en som forsøkte å beskytte sin nasjon.

– Hans mor, og alle andre mødre vil alltid forsvare sitt eget kjøtt og blod så langt det er mulig. Om det lar seg gjøre å forsvare Breiviks grusomme terror 22. juli 2011, må det i så fall en mor til. Innerst inne er det liten tvil om at Breviks mor var en ulykkelig mamma. Hun var mor til Norges mest forhatte mann.

Nasjonal-skatten Helene Bøksle fikk sine følelser satt på prøve da det via den mye omtalte rettssaken mot Breivik, ble avdekket hans lidenskap for hennes musikk og spesielt «Ere the World Crumbles». Da denne ble spilt i retten i det som var et bevis fra aktor, på hvilken video Breivik selv hadde produsert i sitt manifest, brast det for terroristen og tårene rant.

Om du er av kjøtt og blod, med en sjel og et menneske med følelser og håp, om du føler det beste for din neste. Da bør du også ta innover deg de krevende fakta som ble lest opp i Oslo Tinghus under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Bare en liten parentes om hva som faktisk skjedde de timene som forandret Norge for alltid.

Hold deg fast. Fra  sal 250 på dag tolv: Akkurat denne saken handler om Leila, hun var leder i Fredrikstad AUF og vara til fylkesstyret i AUF Østfold.

ADVARSEL: Det du leser videre er en direkte oversettelse uten sensur i fra rettssaken mot Breivik:

*På et flyfoto markerer en rød prikk at Lejla Selaci ble funnet på veien rett foran Kafebygget. Et bilde av Selaci kommer opp på skjermen. Bistandsadvokat Thomas Benestad starter å lese om henne som menneske.

* Bistandsadvokat Thomas Benestad: – Lejla Selaci var en flott og ubeskrivelig jente, som var høyt elsket av alle. Benestad: – Lejla spredte latter og glede hver eneste dag. Hun er kjent for å stå for rettferdighet, solidaritet og demokrati. Hennes favorittsitat var: «Du skal være mot andre som du vil at andre skal være mot deg».

* Bistandsadvokaten sliter med å lese opp teksten. Stemmen brister flere ganger. Bistandsadvokaten sliter med å lese opp teksten. Stemmen brister flere ganger.

* To tilhørere forlater salen gråtende. Benestad: – Familien sier: «Vi skal kjempe videre. Vi treffes igjen. Hvil i fred. Vi elsker deg, og vi er veldig, veldig stolte av deg.» Det er en hilsen fra foreldrene og hennes tre brødre.

* Bistandsadvokaten er gråtkvalt når han leser opp hilsenen. Flere gråter nå og forlater rettssalen.

Du som forfatter, journalist, reporter eller blogger kan fortelle nettopp denne historien videre. Fortell om Lejla Selaci og hennes venner som skulle være noe fantastiske dager på vakre Utøya. Før terroristen kom og laget den flotte øya om til et helvete på jord.

Ofrene etter 22. juli 2011 skal aldri bli glemt. Aldri!

Hva som enn skrives om terroristen, vil det ikke gi noen av de drepte tilbake. Vi ser framover og håper på bedre tider. Allikevel er tårene like salte, savnet like stort, og vi klarer bare ikke å glemme. Savnet sitter i sjel og hjerte. Nye overskrifter om 22. juli river opp nye sår for de som er etterlatte eller skadde fra terroren.

Vi kan ikke glemme de som måtte dø fordi de ville det beste for oss alle. Vakre Leila ble bare 17 år gammel, hun vare en av 69 drepte på Utøya.

Vargas

Pin It on Pinterest